Knut Sandvig
Som et menneske lever jeg i Oslo, et distrikt, fylke, land, kontinent, er en verdensbeboer, et individ som har opplevd livet siden fødselen.
For å minke perspektivet er landet mitt Norge og bor i Oslo. I min rike bor det ca. 5 millioner mennesker og jeg er en av dem. I Oslo bor det ca. en halv million, et rellativt fredlig sted som burde vise gjestfrihet. Akseptere individer som de er, akseptere forskjeller mellom mennesker med menneskeverd.
Det er besværlig at jeg har lest artikler som har prøvd å beskrive Norge som et større sted en hva loven beskriver. Den norskerike blir fortolket som en følelse, norsk-kultur. Dette betyr en stemning fra Kirkenes til Arendal som skal danne et felles synspunkt, gruppe kultur. I det formatet er sport, 17 mai, norsk monarki, selvstendighet, sosialdemokrati, retten å utrykke seg, som et politisk arena. I det bildet har Wiener pølse, grandiosa, brun ost eller grovbrød lite med Norge å gjøre i et demokratisk-system. Ingen kan bestemme hvordan maten skal serveres, og ingen burde krenke andres mat vaner. Matglede er å dele opplevelser fra Kirkenes til Arendal for å nyte nye smaksopplevelser. Det blir vanskelig å skape et kulturbilde for alle nordmenn. Det å danne et felles norm for norske-akademiker, norske-bonder og norske-fiskere, er mer sprøtt en virkelig. Det er individets mangfold som danner sport, 17 mai, norsk monarki, selvstendighet, sosialdemokrati og retten å utrykke seg. Kultur variasjon skaper kultur som en rød tråd gjennom landskapet, 5 millioner skritt med unike bevegelser, retten og bruker hjab er individets rett. Hjab er symbolet på den Norske historie, en motstand mot eliten.
I det formatet er det ufattelig at polikere har kjørt på en blå hvit linje, hvor det norske-kultur har blitt fokusert med skiller, fra eliten til arbeidere og derfra til tjenere. Artikler har beskrivet de og de andre, imotsening til vi, slik at de andre ødlegger den norske-kultur. Eliten bestemmer perspektivet fra topp til bånd og aviser tjenerens valgfrihet med å avgrense en økonimisk mulighet. Driften mot profitt har etablert seg, tjenere bøyer seg med historiskeperspektiver.
Norge har vært kjent som et sosialdemokratisk land, der fokusset har handlet om likhet i loven. I nå tid er forskjell blant folket økende bundet av økonomisk vekst, sosialdemokrati forlater prinsippene med uklare lover. Nasjonalisme og norske-kultur blir mer viktig en å akseptere individer. Grupper i samfunnet med lav annerkjennles blir et problem uten menneskeverd.
Et menneske er verdig. Å frata menneskeverdet betyr å frata individets selvstendighet. Det å akseptere andres synsspunkter er generelt forankert med menneskeverd, stolpen i demokratiets idé.
Med den nykommende kulturpolitikk spres en ny framtid, de og de andre. Unngår å annerkjenne andres synspunkter, den demokratiske stolpe blir flisete, retten å mene blir smal og bytter menneskeverd til valgfriehet, økonomisk valgfrihet.
Med et økonomisk opptur blir samfunnet bygd opp av profitt, lav arbeidstakere uten rettigheter blir søkt som favoritt. Eliten skaper størrer forskjeller. Parti Høyres fane er klare; valgfrihet til de anderkjente, men tvang til de som misforstår kulturen som råder.
Den norske-kultur kommer seilende med nasjonale forventninger, ødlegger et verdig menneske med mobbekultur som har etablert seg. Demokratiet vinser hen av egoisme, det er umulig å kalle selvstendighet, valgfrihet, uten menneskeverd. Ikke tro så inderlig godt, at profitten lindrer den sosiale konflikten, når blått-blod med hjerteformede-balonger røver andres hjerter med et moderne-slaveri.
Mer lovverk, mer kontroll, mer tvil, mindre frihet, mer raseri, mer nasjonalisme, mer fordom, mer hat. En biskop sa på dagsrevyen at hatet er akeptabelt. Når det gjelder avisartikler eller avisinnlegg er det bemerkelsesverdi hvor mye fokuset dreier seg om dette, retten å krenke andre. Retten å se ned på andre, nasjonalismens største fane. Nasjonalt sett er historien fulle med angrep mot andre kulturer, bundet med en høyre idealisme. Et eksmpel er nazismen, fasismen, nyere tid nynazime.
På rommerikeblad ble det skrevet 1995 at nynazisme var feil. Ble istedefor kalt nasjonalisme. I nåtid er det et større politisk enighet om at den norske interesse er knyttet med nasjonalisme, en overdreven fedrelandsfølelse. En dyrking av ego. Politiske tankemåter støtter mer og mer den høyreekstreme idealet. Ordet deportere brukes daglig.
Tredve tallet, børskrakket, økonomisk ubalanse, uro, harde valg. En bondegutt uten arv i sikte måtte dra fra røttene sine. I norge, handlet dette hovedsakelig om nordmenn, de måtte dra fra nordnorge og venstlandet derfra til hovedstaden. Søkte etter arbeid, de som kom fikk hardt kost, kultur forskjell gnagde. Språkelig uenigheter blomstret med fordom, hets. Noen filosofer idealiserte om forskjellige typer av mennesker, derfra politikk. Nevner Quisling, Hitler og tredje rike.
Andre verdenskrig endte, land ble avhengie av hjelp, nevner Marshell hjelpen. Grupper, land som ikke aksepterte avtalen ble et bilde som finden. Den sovjetiskeunionen mot vesten, den kaldetiden. Rasisme ble mindere fokusert, men tydelig sjikane med politiske uenigheter. Jeg påstå også at den samiske røtter ble krenket rasistisk, nordnorge og vestlandet ble hetset, men mildere etter krigen. Den langvarig skille gjennom landet mistet sin hensikt på sytti tallet. Norge fant olje. Oljeeventyret åpnet et felles interesse. Norge trengte arbeidskraft mennesker fra andre land.
Det å være avhengi av olje har ført og fører norge videre, et mer flerkulturelt samfunn, vi deler erfaringer videre.
Da Sovjetunionen falt (1989), søkte vesten etter en ny finde. Rasisme var tennbart igjen, relgiøse strider ble senere hovedmålet. Balanse innenfor økonomien ristet da verdensbanken måtte forandre seg. Moskva ble hovedstaden, Russland ble et land. Gjennom historien har interesser kommet tilbake og gjentar ofte feil. Jødeforfølgelsen kom etter en økonomisk jordsjelv som begynnte å feste seg.
På åtti tallet kom det første børskrakket etter oljefunnet. Nazistikegrupper begynte å samle seg, men sakte. Den form av gruppedannelse ble en økning til folkestemningen ja eller nei eu-valget (1994).
Nitten nittifire ble en kvinne skutt i en demonstrasjon av en høyreekstrem gruppe, signalskudd. Nynazister ble senere nasjonalister, skriftlig. Frp fikk stadig flere valgere, valgvinner rundt millenium.
Holmeliadrapet, Benjamin Labaran Hermansen ble drept med kniv, 2001. Førti tusen viste avstand mot drapet og mot menneskeforakt. Tre nynazister/nasjonalister fikk en dom. Folket reagerte, Frp måtte forandre seg raskt, mange Frp-politikkere mistet jobben, partiet var i krise for hvem skulle de da kritisere?
11.09.2001. Krig mot terror, krig mot respekt, krig mot sammarbeid, krig mot aksept, krig mot alt som er godt. Gud er med oss står det på dollar-lappen, kriger i mange land. Allmektig står det i bibelen, men Allah er like allmektig, samarbeid er hellig. Videre USA ble truffet av en bitteliten sekt og en leder i en gruppe. Pressidenten formulerte seg unøyangsert. På papiret stod det med et farget ansikt død eller levende. Siden da har de fleste landene innenfor FN bidrat, terror mot terror.
11.09.11. Terror, gudsverk for politiskere. Det var enkelt for Frp å velge et angrep mot alt som er godt. Angrepet mot kulturelaksept.
Norge derimot opplevde terrorangep to tusen og ellve. Handlingen ble gjort av en mann jeg ikke nevner. Videre får massemoderen støtte erklæringer på fengselcella, en gal mann er fri med pc-kontakt. Psykiatrien i norge er i krise for hva er galskap, "insane"? Hva er en normal handlingsmåte?
Gjennom elleve år har hat blitt mer akseptert, se på facebook og hva som er rasseri. Politiske utrykk blir knyttet med nasjonalisme. Foreksempel Ap vil deportere bort norskfødte asylsøkere. Grunnen er enkelt norskkultur i to tusen og tolv.
Norskkultur var forskjellig i 1994 før EU-kampen stilnethen. Før ble Frp latterliggjort, sosial demokrati handlet om å dele.
Nå derimot er menneskeverd ukultur på folkmunnet. Den nasjonalistiske forgrav graver for fort, for å beskrive hatet i partiprogrammet.
I bibelen er paradis et symbol om lykket. Målet hvor alle i sin egen form har harmoni. Harmonisk er vi frie.
I et idyllisk verdensbildet, sett fra Guds anbefaling fins det ingen skiller, ingen bånd, kun en reaksjon. Hva som fører til en handlings rekkefølge er styrt av tanker. Å tanke godt om andre er nøkkelen i anarki.
I vår tid er vi bundet, fegslet av andres profitt. Profitt er avhengi av andres fall, makten rår som et pyramide-spill. Den demokratiske idealet har et forsprang, den frietale. Allikevel er vi bundet av den beskrivende profitt. Loven blir uengårlig i systemet maktens punkter krever sitt.
I anarki kan ingen kreve før idealet blir fengslet for fort. Lysten om enda mer smaker så søtt og griper sine rettigheter i lovapparatet. For meg tror jeg på paradis, ikke demokratiets usmakligheter. Leve anarki, ikke statsminnisterens beklagelser. Jeg drømmer om harmoni. Anarki er paradis i praksis!
Titlen til innlegge er på kanten. Jeg er ikke en forsker eller lege har kunn epilepsi. Har hatt dette i fjorten år og har alltid lurt på dette. Epilepsi-leger har heller ikke gitt meg svaret, men nå skal legene få svaret fra meg. Epilepsi er skapt av følelser, lymfeårene mot hode, hormoner.
Det har vært kjent for fagfolk at fokuset har handlet om dehydrering (mangel av veske). I det store bildet er tokningen riktig. Dette er viktig i forhold til lymfeårene der hormonene gir impulser til hodet. Hormoner er avhengi av væske for å nå dit den skal. Allikevel er dette ukorekt eller en simpelt fortolkning. I våre hoder er det et frod av hormoner, følelser.
Jeg vandrer gjennom gaten og ser en spennende kvinne som gir meg noe, en lykke følelse. I samme stund møter jeg en kvinne som gir meg den motsatte effekt. I det disse doble strømningsformene treffer mitt hodet, og så nærhverandre er jeg i trøbbel, vil få epilepsi.
Må allikevel påpeke at det er lettest for hodet mitt å beherske krisen hvis jeg har drukket nok væske, men uansett er hovedgrunnen en strøm av følelser. Et eksepel er at epilepsi-medisiner er nært knyttet til lykkepiller.
Når det gjeller barn, med epilepsi, er det krevende for dem. For meg med epilepsi er det viktig, uvanelig viktig å beherske mine følelser. En følelse om gangen. Barn har ikke lært seg å ha et så enkelt hodestrømning, følelser kommer uvanelig impulsivt for barn. Når barnet blir eldere blir det lettere å ha kontroll, mange barn med epilepsi mister den tittelen epileptikker, forstå sine egne føleser på en viere måte.
I gamletider har epilepsi blitt tolket både gudommelig og djevelaktig. På en måte er dette riktig, mer riktig en dehydrering. Epilepsi er følelseslivet inni hodet som har fått et støt gudommelig nok.
I dette forholde, må jeg si til legene at de går på feil vei når de tester meg ved blodårene mine. De må finne gåten ved lymfeårenes veier mot hodets følsomme suverenitet.
Min egen psyke er min og bygd opp av så mye. Min dannet psyke er en moralsk verdighet. Min psyke er formet av andres bånd verdier som bindes oss sammen.
Hvordan psykologer, psykiater tolker andres hoder er forskjellig. Såpass forskjellig at hva som er det riktige måleverdier blir ubestemt.
Min psyke er unikt og selvstendig. Min selvstendighet følger mitt dannet moral der anders synspunkter blir viktigst. Respekterer andre i et samfunn.
Den norske terroristen som drepte 77 mennesker. Han har sin egen psykiske kobling der psykolger og psykiater har forskjellige tolkninger om hans sinn.
I dette bilde kommer tanken om fornuft. I ordboken står det; forstand, tankeevne, klokskap. Når det gjelleder tankeevne og klokskap er ikke dette avhengi av moral. Moral er vår fornuft. Uten moral er vi udannet og umoralske. En mann drepte 77 mennesker. Han er umorals og udannet uannsett hvordan han formulerer seg. Han mener selv at han har et moralsk ansvar og har sin dannet kraft, men uannsett det handler ikke om fornuft. Et menneske fratar andres menneskeverd. Han drepte i sin egen psyke uten moral eller dannelse fordi han forlot fornuftens rammer.
Det er sykt å lese andres artikler der journalister mener at han er fornuftig fordi han ikke skader seg selv. Jeg derimot er psyklig fordi jeg kutter meg i armen for å beskrive min sorg etter Utøya-tragedien.
Det glombale vettverket er bindeleddet i forandring. Hvert samfunn blir mer avhengi av hverandre. Individer blir tvunget til å dele sin bakgrunn, for å skape det hele på nytt. Vi som mennesker er skapt til å bre seg videre. Den mennskelige evolusjon.
Evolusjon er i forandring. Det å forandre seg er en fare når det som er tilstede er trykt. Det å bli tvunget til å forlate det sikre, eller bare det å forandre seg er skjærende, uannsett hvor nødvendig det er.
I noen situasjoner er dette nødvendig. Dette kan handle om krig, skapt av mennesker. Et annet eksemlel er tørke der mennesker har sin skyld. Et økende hav-nivå er et annet. I det store bilde kan det ses ut som at vi er nødt til å dele jorden, og forhåpentligvis solidarisk. Jeg beskriver jord som en ball.
Sportsglede blir gitt til oss alle. Klangler vi om ballen blir leken fraværende. Fotballen blir slitt mens noen deler er mer skadet. Forandringen er en fare for de som eier de beste sider ved ballen.
I den regjelle sitausjon fins det mennesker som blir nødt til å rømme fra punkter i ballen. Hvis det brenner må vi flykte. En flod kan vi ikke stanse. Mennesker må forlate sine hjem dagelig. Dette skjer for ofte. Milioner av mennesker er i flykt. De som flyker har en grunn å føle pannikk. Før de får et tryggere sted å vært. De landene som møter asylsøkere som foreksempel Norge har et ekkelt smak. Der de ny kommende blir møtt med komentarer. Staten igjen velkommer de nye med et panisk blikk. Hva gjør du her som en utlending?
Utlendinger gir nye farger i vårt eget kultur. Skjønnheten blir større. Ballen ruller videre samlett uten stans. Det beste som norge har å gi er nye utlendinger. Åpne barierende for å dele brødet av omsorg.
Omsorg er fraværende for paranoide ekstreme. De frykter at noen forandrer dem, slik at de ikke har retten til å være paranoide. Brødet blir ikke delt slik Frp ville formulert det. Høyre eksreme er paranoide. Vil bevare sitt eget hat og lukker ballens romslighet. Omsorg blir forlatt slik politibåter lekkervann der de sorger.
Kjærlighet fratar panikken. Slik kjærligheten er menneskenes evolusjon. Gjestfri etter fødselen og en bønn om fred på jord.
Du er hatets soldat men ingen kriger. Kun en morder. Dreper for å vise hat. Et angrep mot mennesklig varme. En ondskap som skaper resultat. Folket sorger fra morgen til morgen-gry. Hvorfor handler du sånn? Vil du kvele vår kjærlighet forsterke hatet. Fra ta vår lykke krenke vært menneskeverd. Drepe salmer. Håpet blir født på nytt. Samlet sorger vi med samme kraft. Kjærlighetens bud er her og deler blomster-engen. Troen ror i samme båt og kjærligheten vil alltid vinne. Tilgir deg som en spy-bøtte.
Tiden,
den kom så brått,
er til stede,
men så smått,
vil være som andre.
Forlat meg ikke,
bevar min uskyld,
og gi meg en dag til,
som gir meg min mulighet.
Det er mulig,
å tilgi,
det usynlige,
hvis teksten,
er korrekt.
Dager blir nye,
venter tålmodig.
Vil gjerne bli,
med et stempel som beviset.
Det er herfra,
jeg er fra,
i papiret.
K.S