ANNONSE
LITE GRØNT: 6 av 10 elever i fjerde klasse og 7 av 10 i 8. klasse har en matpakke helt uten grønnsaker.FOTO: KNUT FJELDSTAD/NTB SCANPIX

LITE GRØNT: 6 av 10 elever i fjerde klasse og 7 av 10 i 8. klasse har en matpakke helt uten grønnsaker.FOTO: KNUT FJELDSTAD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

19-06-2017

Sunn mat gir god læring

Kan den utskjelte matpakka være nøkkelen til sosial utjevning på skolen?

Det er ingen tvil i forskningen om at riktig ernæring har direkte påvirkning på læringen som skjer i løpet av skoledagen. Både energinivå og evne til å konsentrere seg endrer seg umiddelbart etter et sunt og godt skolemåltid.

Nå nærmer vi oss stortingsvalg, og med det kan vi forvente et gjensyn med gamle argumentasjonsrekker rundt faste konfliktområder. En av disse gjengangerne er skolemat. Misforstå meg rett, jeg ønsker debatt rundt skolemat hjertelig velkommen. Fra mitt perspektiv som ernæringsfysiolog er dette et av de viktigste spørsmålene innen helse- og utdanningspolitikken.

Derfor er det urovekkende at det ennå ikke har blitt lagt frem et realistisk politisk forslag for en nasjonal skolematordning. De ulike fløyene diskuterer så salaten fyker om en fullsubsidiert kantinedrift med varmmat på den siden og opprettholdelse av dagens ordning med medbrakt mat dekket av foreldre på den andre. Når 64 prosent av befolkningen sier de ønsker en helt eller delvis subsidiert skolematordning er det på tide at politikerne kommer med noen nye svar.

Et forsøk med skolemat gjort på fire skoler i Trøndelag i 2012 konkluderte med bedre trivsel og læringsmiljø mens prosjektet pågikk. Det ble observert stor forskjell i utholdenhet, konsentrasjonsevne og humør hos konkrete elever som vanligvis ikke hadde med seg mat de dagene de fikk servert skolemåltid. I en studie fra 2014 undersøkte Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved Universitetet i Agder sammenhengen mellom levevaner og skoleprestasjoner for ungdommer fra 15 til 17 år. Det å spise frokost og lunsj regelmessig pekte seg ut som spesielt viktig, og gode skoleprestasjoner var lavere blant ungdom som hadde et høyt inntak av usunn mat og drikke som salt, snacks og brus.

Nå er det heldigvis sånn at de aller fleste foreldre gjør en fantastisk innsats med å lage gode matpakker til barna sine hver dag. Samtidig viser undersøkelser at det er store forskjeller på innholdet i matpakkene barna har med seg. Ifølge Ungkost-undersøkelsen fra 2015 går det mest i brødskiver med ost og kjøttpålegg, nesten ingen spiser fisk. I tillegg ser vi at 6 av 10 elever i fjerde klasse og 7 av 10 i 8. klasse har en matpakke helt uten grønnsaker. Andelen mettet fett og sukker er for høy i henhold til anbefalingene fra helsemyndighetene. Dette gir grunn til bekymring.

Dessverre er det også slik at barna som kommer fra mindre ressurssterke familier ofte har med seg den minst næringsrike maten. Det går utover læringsutbytte som på sikt kan bidra til å opprettholde sosiale ulikheter. Dette er selvsagt problematisk for barna, men også problematisk for oss som samfunn. Vi kan ikke lenger akseptere at ulik skolemat skaper ulikheter mellom barn og unge i skolen. Skal barn ha like muligheter til å lære må de ha tilgang til god og næringsrik mat. Mette og sunne barn lærer best. Så enkelt er det. Derfor er det avgjørende at vi finner frem til en nasjonal ordning for et sunt og godt skolemåltid, slik at alle barn får det samme ernæringsmessige utgangspunktet for læring når de er på skolen.

I Mills AS vil vi nå utrede om det er mulig å gi alle barn rimelig og god hverdagsmat på skolen i form av næringsrike matpakker. I løpet av september vil vi gi elever i utvalgte klasser et skolemåltid hver dag, samt levere matpakker på morgenkvisten hjem til om lag 100 familier på Østlandet. Dette er et pilotprosjekt for å samle kunnskap om barn og skolemat. Underveis vil vi kartlegge erfaringer elever, lærere og foreldre gjør seg for å se om dette potensielt kan legge grunnlag for en gjennomførbar skolematordning.

Dersom vi ser at piloten fungerer med tanke på kostnader, logistikk og effekt, er det langsiktige målet vårt at ordningen kan bli permanent. Det krever at det tas politisk tak, helst på tvers av de vanlige politiske skillelinjene, at kommunene selv ser mulighetene som ligger i matpakkelevering, eller at kommersielle aktører går sammen for å finne en kombinasjonsløsning.

Vi håper at dette vil bidra til at beslutningstakere ser at det er mulig å gjennomføre en kostnadseffektiv skolematordning, med riktig ernæringsprofil. I mellomtiden forblir Norge det eneste landet i Norden der elever står uten matservering på skolen.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!