ANNONSE
LUKSUSLIV: Nettstedene som lokker studenter til å begynne med sugar dating hevder dette er en enkel måte å sikre seg en luksuriøs livsstil på. ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

LUKSUSLIV: Nettstedene som lokker studenter til å begynne med sugar dating hevder dette er en enkel måte å sikre seg en luksuriøs livsstil på. ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

Vis bildetekst

Sukret med luksus

Gjeldfri etter studiene, uten å ha jobbet timevis for luselønn ved siden av? Forsøkene på å lokke unge studenter til sugar dating fortjener sterkere reaksjoner.

«Den gøyeste delen av delingsøkonomien», spurte Natt og Dags anonyme skribent i april, i artikkelen der vedkommende fortalte om sine erfaringer som såkalt sugar baby. Skribenten forteller at ideen om å bytte sex mot penger var forlokkende da hun begynte med sugar dating, «men tanken på prostitusjon var tabu og skummel».

Det er gjerne denne argumentasjonen som går igjen når temaet sugar dating fra tid til annen dukker opp: Så lenge det er frivillig og bytteforholdet oppleves som uproblematisk for begge parter, er det greit. Det er jo ikke det samme som de som selger kroppen sin fordi de blir tvunget, sies det.

For ordens skyld: Sugar dating er betegnelsen på et avtalt forhold der en person betaler for dyre ting, reiser, middager og lignende mot at den påspanderte bruker tid med personen. I de fleste tilfeller er det rike menn som oppsøker yngre kvinner, gjerne gjennom et av de mange nettstedene som er møteplass for folk som ønsker dette. Prostitusjon er definert som seksuelle tjenester mot vederlag, derfor er de talspersonene for nettstedene nøye på å presisere at de ikke ønsker at sugar daddyene de setter i kontakt med sugar babyene skal betale for seksuelle tjenester. Da hadde det vært å anse som prostitusjon, noe nettstedene som har uttalt seg i diverse medier hevder de tar avstand fra.

Problemet er imidlertid at det i realiteten betales en god del penger for seksuelle tjenester innen sugar dating-industrien. Historiene der tidligere sugar babies snakker ut, forteller at store pengesummer byttes mot sex. Pro Senteret skriver følgende i en rapport fra i år om prostitusjon på internett: «Fenomenet befinner seg i en rettslig gråsone og det forekommer mest sannsynlig transaksjoner som faller innenfor norsk lovs definisjon av prostitusjon.»

«Du legger innsats i å se bra ut, og du fortjener å bli behandlet deretter», skriver et nettsted til potensielle nye sugar babies. «Tusenvis av vakre unge kvinner er på jakt etter en mentor. Få respekten og beundringen du fortjener, fra unge kvinner som er ivrige etter å lære av en etablert mentor», er meldingen til sugar daddyene. Dette er selskapet som vakte harme både hos Forbrukerombudet og blant andre Kvinnegruppa Ottar med reklameplakaten «0,- i studielån? Date en sugar daddy». Samme kampanje har nå vakt oppsikt i Belgia, der minister for kvinnerettigheter, Isabelle Simonis, har uttalt at kampanjen, i tillegg til å oppfordre unge kvinner til å selge kroppene sine, omfavner et ideal om mannlig dominans og markerer et stort tilbakeskritt for forholdet mellom menn og kvinner.

Markedsføringen spesielt rettet mot studenter har også bredt om seg i USA. Her arrangeres det til og med egne dagsseminarer, som tilbyr foredrag om alt fra hva du bør kle deg i på date, til hvordan du skal kunne avsløre hvem som er en ekte sugar daddy, og hvem som bare er en såkalt salt daddy, en som ikke vil betale for relasjonen.

Man blir fort stemplet som moralist og rødstrømpe i diskusjoner om hva som er prostitusjon og ikke, og om såkalt frivillig prostitusjon er greit. Denne typen karakteristikker er effektiv for å stoppe en veldig viktig debatt. Ja, det finnes nok flere eksempler på kvinner som har opplevd at å tilby seksuelle tjenester mot penger eller andre verdier har gått tilsynelatende greit. Det kan godt tenkes at det er noen som ikke får et ødelagt forhold til sin egen kropp og eget selvbilde av å gjøre seg selv til en vare. Enkelte hevder at de ikke opplever at sex er så personlig i utgangspunktet, av ulike årsaker. Det finnes til og med argumentasjon om at sugar dating kan være en form for kvinnefrigjøring, i form av at kvinnen føler seg fri til å gjøre hva hun vil med kroppen sin, om det til og med skal være å livnære seg av den.

Men det er ikke til å komme fra at det er påvist alvorlige psykiske senvirkninger hos folk som har solgt sex. Kanskje de ikke kommer med en gang, men på et langt senere tidspunkt i livet. Det har skjedd noe med deg når det oppleves som uproblematisk å selge det mest intime. Uansett hvor fine reiser eller hvor høye summer som tilbys som betaling.

I fjor skrev Dagbladet en artikkel om sugar babyen «Line», som hadde tjent 100.000 kroner på kort tid. Kvinnen i tjueårene blir beskrevet som velstelt, med fine negler. Mot slutten av intervjuet sier hun: «Jeg får en tomhetsfølelse hver eneste gang. Føler meg skikkelig ekkel». For henne begynte det hele med en profil på sjekkeappen Tinder, mest for gøy. Og det er nettopp dette som går igjen i mange av historiene man kan lese om sugar dating: Det begynner litt uhøytidelig før det utvikler seg til noe veldig ubehagelig. Og når livsstilen med å selge egen kropp er i gang, er det vanskelig å bryte med den.

I møte med reklamekampanjene som forsøker å framstille sugar dating som et alternativ for den gjennomsnittlige student, er det nødvendig å synliggjøre de grusomme konsekvensene av at unge mennesker får egen verdighet og selvfølelse ødelagt. En forretningsmodell som baserer seg på å lokke mennesker til å gjøre seg selv til en vare, med å hevde at sugar dating er stuerent og at det er gøy å leve et luksusliv, må ikke få fotfeste i en ungdomskultur som allerede viser seg å ha store utfordringer med hensyn til den seksuelle integriteten i møte med nye digitale samfunn.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!