Psykolog Philip G. Zimbardo spurte i en TED-talk i 2011 hvorfor det går dårligere med gutter enn med jenter i for eksempel skole, utdanning og arbeidsliv, og hva årsakene til det kunne være. Siden det har han og Nikita Dunkan skrevet Demise of Guys:

I boken diskuterer ​Zimbardo og Dunkan flere forskjellige faktorer, men de kommer frem til at det mest skadelige for gutter og unge menn er det generelt høye antallet timer tilbragt med gjøremål som gir en umiddelbar tilfredstillelse, som dataspill eller pornotitting. For dersom man kan forsvinne inn i en egen verden hvor man mestrer det man holder på med, med pene pornodamer som man kan runke til, i en koselig og tilfredsstillende liten privatsfære, hvorfor skal man da egentlig gå løs på store og krevende oppgaver i livet? Som å fullføre utdanning eller betale på boliglån og lete etter en livspartner og å oppdra barn? Mange menn mister rett og slett motivasjonen til å gå løs på slike oppgaver. Dette fører til mange problemer, ikke minst for mennene selv, og Zimbardo tar i The Demise of Guys opp en del av dem, men det er en kort bok, så man kan kanskje se på den som en innledning til videre forskning og debatt. Et av de store problemene Zimbardo og Dunkan tar for seg er at mange menn blir avhengige av å se porno.

Porno påvirker belønningssystemet ditt, og utløser små doser med dopamin i sentralnervesystemet i hjernen. Det er en følelse som kan sammenliknes med når du blir gira på en god ide, når du er veldig motivert for noe og du kjenner at hjernen fyrer opp. Dopamin gir altså en god følelse. Når du ser på porno, utløser hvert bilde og hver filmsnutt litt dopamin, men problemet er at etter en stund vil ikke de samme bildene utløse like mye dopamin, så man klikker hele veien videre etter det som utløser mer dopamin, for å få det lille kicket som setter i gang en god orgasme. Og desto høyere dopamindose, desto større er sjansen for at man blir avhengig av denne typen belønning. Det kan sammenliknes med dop: de første dosene trenger ikke å være store, men etter hvert trenger man større og større doser for å ta av i rusen. Altså orgasmen.

Etterhvert må man søke seg inn på ​heftigere og råere porno for å komme, og det er da det skjer, at man begynner å sitte lenger og lenger utover kvelden, eller med vilje utsetter avreisen til skole eller jobb, fordi kanskje det er nettopp den neste videoen som gir utløsning. Og hjernen vår er rett og slett ikke forberedt på mengden porno som finnes på internett. Antallet menn som er sykelig avhengig av pornografi har eksplodert de siste årene. Søket etter stadig råere porno har flere konsekvenser. En av dem er at etter en stund vil det ikke være veldig tilfredsstillende for menn som er avhengig av porno å ha en vanlig jente i senga, så man får rett og slett ikke ereksjon når man skal ha sex i virkeligheten, og man trenger porno for å gjennomføre. Etterhvert vil det gå så langt at ereksjonen ikke kommer av å se på porno engang. Problemet ligger ikke i penisen, men i hjernen. Belønningssystemet i hjernen blir utbrent på grunn av overstimulering, og det kommer ingen respons, uansett hva man ser på. 

En annen konsekvens er at det skaper en etterspørsel etter porno som er så rå at det er fare for livene til kvinnene i pornoen. ​Og med all respekt for eventuelle ereksjoner, så er trussel på liv og helse for kvinnene i pornoen endel mer alvorlig. Hvor mange menn tenker over skjebnen til kvinnene de titter på, og hvilke helserisikoer man utsettes for i pornoindustrien? 

​For de mennene som er avhengig av porno finnes det ikke mye hjelp her i Norge. Vi liker ikke å diskutere porno offentlig, spesielt ikke negative konsekvenser av det. Porno er heller ikke noe man tar godt nok opp under seksualundervisningen i skolen. Det er tragisk, fordi unge gutter trenger hjelp til å analysere det de ser, når de klikker seg inn på pornosidene på nett, noe de gjør i stadig yngre alder. I USA har det dukket opp rehabiliteringssentere som skal gi menn som har havnet på pornoskråplanet livet sitt tilbake, og ellers finnes det nettsteder som yourbrainonporn.com som viser hva det er som skjer i hjernen når man blir avhengig av porno, og som har tips til hvordan man kan "reboote" hjernen sin, for å forsøke å komme ut av avhengigheten. Når har norske myndigheter tenkt å se problemet? 

The Demise of Guys er en bok som man bør lese for å få innsikt i en del av problemene, spesielt tilknyttet mannsrollen. Men sexismen er ikke verst for menn. Det er kvinnene som blir utnyttet i sexindustrien vi er nødt å ha fokus på. Og kvinnene som blir voldtatt av menn som har gått på pornoens fortellinger om at egentlig går alle damer rundt og lengter etter å bli voldtatt. Vi må ha en grunnleggende debatt om porno i Norge. Vi trenger å diskutere hvordan porno påvirker populærkultur og offentlighet. Vi må tørre å snakke om hva som er konsekvensene for de unge guttene som vokser opp med et syn på seksualitet som kommer fra pornoen, lenge før de har et fysisk forhold med en levende person. Vi er nødt til å bli klar over hva som er skjebnen til alle kvinnene som havner i denne industrien. Å late som at den voldsomme eksplosjonen av internettporno ikke har konsekvenser blir litt som å leke struts. Det holder ikke lenger. 

Opprinnelig publisert på storalm.com

Lenker: http://www.demiseofguys.com http://yourbrainonporn.com  https://www.facebook.com/stoppporkultur

Hva er det som får enkelte menn til å komme med seksuelle tilrop og fornærmelser mot kvinner på åpen gate?

Paris, 2008. Jeg er på ferie alene, for å se byen, museene, kunsten, bygningene. Og menneskene. Jeg har nettopp vært i toppen av Sacre Cæur, på vei ned går jeg rett frem, ned trappene. En gruppe menn står og selger nøkkelringer. De plystrer, kommer mot meg. Jeg holder opp en avvisende hånd, ser rett frem, går raskere. "Hey! Hey baby! You are so sexy, are you from Marocco? I want to have sex with you"  Jeg blir redd. Ingen kommer til å savne meg på noen dager om noe skulle skje med meg her, tenker jeg. "I want to fuck you! I want to fuck you!" Jeg begynner å løpe, mennene ler høyt og skriker etter meg.

Desember 2011. Den kvinnelige tegneserieskaperen Ulli Lust fra Østerrike blir presentert i dagbladet.no, med tegneserien som beskriver nokså nøyaktig hvordan det føles å bli seksuelt trakassert på gaten. Debattfeltet under er noe av det groveste jeg har sett på dagbladet.no. Ulli Lust blir anklaget for å være mannehater, moralist, talentløs og hun lyver åpenbart om å ha opplevd dette. Dessuten er dette menns natur. Deres rett. Og hva slags rett har en tegneserieforfatter til å pirke i det Mannlige?

August 2012. Dagbladet skriver om den nederlandske filmstudenten Sofie Peeters, som har laget dokumentar om hvordan det oppleves å gå på gata i Brussel, med tilrop som "hore" og "tispe" fra tilfeldig forbipasserende menn. I dokumentaren kommer det fram at det ikke har så mye å si hva man har på seg, eller om man er pen eller ikke. Så lenge man er kvinne, og beveger seg på gaten, mener mange menn at de har en rett til å komme med slike tilnærmelser. Debattfeltet under artikkelen blir fjernet etter noen timer, men ikke før debattantene mot bedre vitende har understreket at dette er et helt reelt problem. På twitter fortsetter likevel debatten, og mange spør seg: Dette skjer vel egentlig ikke i Norge?

Seksuell trakkassering skjer også i Norge. Det skjer mot kvinner som deltar i den offentlige debatten, mot kvinner i arbeidslivet og det skjer mot kvinner som beveger seg på gaten. I løpet av de siste to ukene har venninner av meg opplevd seksuell trakassering på gaten forbi byggeplasser på Sagene og Frogner.

Noen oppfører seg som om at dette er et nytt fenomen. Det er det ikke. Men kvinner har til alle tider vært alt for flinke til å se etter skyld i seg selv når slike ting skjer. Jeg burde hatt på meg noe annet. Jeg burde ikke gått alene. Jeg burde ikke gått i den delen av byen. Og denne selvklandringen har ikke blitt motarbeidet i noen særlig grad av det offentlige. Til og med når kvinner blir voldtatt, har tradisjonen vært å spørre hva offeret hadde på seg, om hun var alene, hvor i byen hun hadde beveget seg, for å finne ut av skyldspørsmålet.

Etterhvert som kvinnefrigjøringen har vunnet frem, har mange menn gått i seg selv og forandret seg - kanskje har de funnet ut at det er blitt uakseptabelt å rope etter kvinner på gata, og de skjemmes over andre som ikke har fulgt med i timen. Kanskje har de vokst opp med folk som har lært dem å respektere kvinner, eller kanskje de rett og slett har løst den matematiske addisjonen som lyser dem i ansiktet - å trakkassere noen er da ingen effektiv måte å få sex på.

Andre har blitt mer aggressive. Spesielt det siste året har vi hørt om "mannlige seksuelle rettigheter", fra antifeministiske bloggere og andre kuriositeter, som mener at det er deres rett å kjøpe kvinner. En ting er Norge, som har en sexkjøpslov som de sinte unge mennene kan være sinte på. I land som for eksempel Belgia, hvor det i egne områder sitter kvinner til salgs i utstillingsvinduer, vil degraderingen av denne gruppen kvinner være noe som får innflytelse på alle andre kvinner, for eksempel når de ikke får gå i fred på gaten.

Kvinnefrigjøringen må skje på mange fronter samtidig. For tiden er noen av disse på vikende front også her i Norge. Gjennomsnittsalderen for å begynne å se på pornografi for gutter er 11 år, og selv enkle søk på Google sender dem rett inn i et syn på kvinner som umulig kan være sunt for de unge jentene som de en dag skal ha et forhold til. Av pornoen lærer de unge guttene at alle kvinner er tilgjengelige. Om de sier nei, ombestemmer de seg snart om man bare er pågående. Eventuelt kan man drikke dem litt fulle for å få dem på gli, forteller pornoen. De unge jentene kan på sin side støtte seg til litteratur som forteller dem at det kan være veldig romantisk med en mann som er manisk kontrollerende, og som slår mens de har sex, som i bestselgeren Fifty Shades of Grey. 

Trakasseringen på åpen gate vokser ut av mange faktorer, men de sentrale påvirkningene er sexkjøp og pornografi. Og det er kun ved å begynne å se på årsakene, at man kan komme til livs selve trakasseringen.