Knapt noe blir bygd i Norge uten omkamp, enten det gjelder lokalisering, utseende eller størrelse på prosjektet. I tillegg har vi faginstanser som mener sitt. Omkampen kan være fordyrende, forsinkende og unødige markeringer fra parter og fløyer. Nå står striden på Hammersborg i Oslo der det skal bygges et nytt regjeringskvartal.
Med den opprivende striden om det nasjonale minnesmerket for 22. juni friskt i minne, er det lite fristende å støtte en omkamp.
Når det gjelder det nye regjeringskvartalet, har vi tid til å se på alt på nytt. Dette er ikke bare 125.000 kvadratmeter kontorplass for byråkratenes skyld. Dette er en betydelig omforming av områder der folk ferdes og fortsatt skal gjøre det. I tillegg er det symboltungt: En enda sterkere og mer samlet regjering etter attentatet 22. juli 2011.
Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap) tar det for gitt at landet får ny regjering til høsten og at saken uansett havner på den nye regjeringens bord.
«Vi frykter kvartalet vil bli avsondret fra resten av byen. her blir det verken butikker, kafeer eller andre tilbud som kan gi et yrende folkeliv. Heller en steinørken», sier Johansen til Klassekampen.
En av måtene han vil nedskalere prosjektet på, er ved å la Utenriksdepartementet fortsatt være på Victoria terrasse. Byrådslederen, som var statssekretær i UD i seks år, mener samlokalisering ikke er nødvendig.
Også Ola Elvestuen i Venstre tror dette blir dårlige byrom av alle de sju forslagene regjeringen har lagt fram. Byantikvar Janne Wiberg tror dette blir Manhattan midt i Oslo og lite byliv myntet på folk. Arkitektnestor Peter Butenschøn tror planene for regjeringskvartal blir reversert hvis Ap kommer til makten.
Vi har sympati for denne omkampen. Saken skal ikke behandles av Stortinget før 2019–2020 og byggestart er tidligst i 2020. Det er tid til å ta en siste kvalitetssjekk.