Kultur

Statsbygg flytter klimagrenser

BYGGEBRANSJEN: En gang en klimaversting – nå en avgjørende del av løsningen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Bygninger står for mer enn en tredel av alle klimagassutslipp. For å møte klimakrisen, må byggebransjen tenke nytt, strekke seg lenger, og det raskt!

Det har skjedd mye bra i norsk byggebransje de siste årene når det gjelder å ta miljøhensyn. Blant annet er kompetansen hevet for å møte nye krav om redusert energibruk. Men fortsatt er bransjen preget av mangel på nytenking og høye nok miljøambisjoner.

Norge har forpliktet seg til kraftige kutt i utslipp av klimagasser. Det får vi ikke til dersom byggebransjen fortsetter som før. Norge kan bare nå klimamålene dersom vi endrer måten vi bygger på – nå!

Statsbygg er en av landets største byggherrer og er til enhver tid i gang med rundt 130 byggeprosjekter. Det gjør at vi har et ansvar for å være en pådriver og en rollemodell for resten av næringen. Derfor går vi i bresjen for å kutte klimagasser så det monner.

Nye høgskoler, tinghus og kulturbygg og andre statlige bygg skal bli mer klimavennlige.

Vi har satt som mål å kutte de samlete klimagassutslippene med minst 30 prosent for porteføljen av våre nye bygg. Dette tilsvarer sparte utslipp fra 460 biler, 7.000 reiser fra Oslo til Trondheim og tilbake eller produksjon av 265.000 biffer – i hvert eneste av bygningenes leveår! Det er store miljøgevinster å hente dersom hele byggebransjen går sammen om en klimadugnad for å kutte mest mulig.

Den gode nyheten er nemlig at det er mulig å bygge noe som ikke skader, men faktisk gavner klimaet. Med ny teknologi og kompetanse kan dette til og med gjøres uten økte kostnader. For å vise hva som er mulig å få til, ønsker vi i enkelte prosjekter å strekke oss enda lenger enn et kutt på 30 prosent. Og nå går vi altså foran ved å reise et bygg som har lavest mulig klimagassfotavtrykk.

Målet for det nye bygget på Campus Evenstad ved Høgskolen i Hedmark er null utslipp av klimagasser. Dette bygget kommer til å levere et positivt bidrag til klimaet gjennom hele levetiden. For å kunne nå dette målet, må alt av klimagassutslipp kompenseres – fra produksjonen av materialer, selve byggeprosessen og til driften av bygget i 60 år! Det kompenseres ved å produsere fornybar energi lokalt.

Statsbyggs nye prosjekt er unikt både i norsk og internasjonal sammenheng. Det har fått status som pilotprosjekt av forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB). Dette blir trolig det første moderne bygget i Norge som oppnår så lave klimagassutslipp, dersom målet nås.

Vi går tilbake to år i tid. Friluftsfagene på Evenstad er populære og det er behov for utvidelse og fornying. Utfordringen er å redusere energibruket mest mulig og sørge for at energiproduksjonen påvirker miljøet minst mulig. Ambisjonene strekkes enda lenger: I samråd med Høgskolen i Hedmark skal vi reise et nytt administrasjonsbygg som kun gir en positiv klimaeffekt!

Dette er lettere sagt enn gjort. Nytenking og ny teknologi må tas i bruk for at Evenstad-planene skal lykkes. Løsningen som velges blir å konstruere det nye administrasjonsbygget i massivt tre og med bruk av kortreiste materialer. Tre gir godt inneklima, er fornybart og skogen bidrar til å redusere klimagasser på kloden. Og trær er det nok av i skogbruksfylket Hedmark! En viktig del av Evenstad-løsningen blir vegger av massiv tre med trefiber som isolasjon.

Neste utfordring blir å kutte energiforbruket i bygget. Løsningen er et kompakt, tett og godt isolert bygg kombinert med teknisk utstyr som gir markedets laveste strømforbruk. Med dette reduseres energibehovet til et minimum. Men også denne energien skal produseres et sted og igjen ligger løsningen i skogen.

Vi kommer til å ta i bruk en miljøteknologi som er helt ny i norsk sammenheng: Treflis skal gjøres om til gass, og forbrennes til både oppvarming av bygget og i tillegg produsere strøm. Det vil gi så mye varme og strøm at overskuddet kan sendes til nabobyggene. Og det beste med dette er at treflis kan produseres rett rundt hjørnet. Dette bidrar med andre ord også til lokal verdiskaping og styrker næringslivet i området.

Det er ikke slik at trebygg kun er beregnet for småhus og for «spesielt interesserte». Det finnes skoler, barnehager, eldreboliger, museer, boliger, idrettshaller, driftsbygninger, parkeringshus, bruer og kjøpesenter i tre. Tre kan brukes i de fleste typer bygg. Norge har en lang tradisjon for å bruke dette klimavennlige materialet, men det har tapt terreng de siste tiårene. Det er på tide å satse på tre igjen for å møte klimautfordringene!

På Evenstad blir alle løsninger vurdert i forhold til å redusere klima­gassutslipp som går med til oppføring på byggeplass, materialer og drift av bygget. Dette er nytt i norsk sammenheng. Prosjektet bryter ny grunn. Vi strekker oss lenger enn noen gang for å finne innovative løsninger og materialer med lavest mulig klimagassutslipp.

Vår bransje har vært en klimaversting, men er nå også en avgjørende del av løsningen. Vi må våge å tenke nytt. Vi må flytte grensene og vi må gjøre det sammen: bestillere, byggherrer, arkitekter, ingeniører, entreprenører – kort sagt: hele byggebransjen.

Det finnes viktig kompetanse og solid erfaring å bygge på også i Norge, ikke minst i ZEB-senteret på Sintef/NTNU, Powerhouse-alliansen og hos Future­Built. På Evenstad utvikles det nå nye løsninger for norske forhold.

Campus Evenstad blir et av Norges mest varierte og nyskapende demonstrasjonsanlegg for fornybar energi. Dette vil bli lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal forme en klimavennlig arbeidsplass for vel 200 studenter og ansatte, som vil stå ferdig neste år. I framtiden vil slike klimabygg bli mer regel enn unntak. Det er slik vi må møte klimakrisen.

Mer fra: Kultur