Innlegget er skrevet i samarbeid med Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet
Arkivene er samfunnets kollektive minne, men også en forutsetning for rettsstaten. Arkivverket har et tydelig samfunnsoppdrag. Nå trues Arkivverket av en tøff omstilling, godkjent av regjeringen. De åtte Statsarkivene i regionene ribbes for funksjoner. De ansatte i Statsarkivene «effektiviseres» ved å fratas ansvar og fjernledes fra andre steder i landet. Arkivfaglig kompetanse har aldri vært lavere prioritert enn nå.
Omorganiseringen skulle gi bedre og mer effektive tjenester for brukeren. Det motsatte har skjedd. Nedprioriteringen av den historiske og arkivfaglige kompetanse i statsarkivene har ført til klart dårligere vilkår og tilgang for publikum. Dette gjelder både vanlige brukere og dem som driver med profesjonell historieskriving. Både historikere, rettshistorikere, ansatte og andre har uttrykt bekymring over utviklingen. I praksis er det ikke lenger ansatte ved hvert av de åtte statsarkivene. Det er ingen som lenger kan ta imot arkivmateriale i distriktene. Vil for eksempel noen på Vestlandet avlevere et viktig arkivmateriale til Statsarkivet i Bergen, må dette nå avklares med Oslo.
Statsarkivaren, som før ledet hvert sitt statsarkiv, er fratatt sitt lederansvar. De er fratatt alt budsjett og personalansvar. Saksbehandlingstiden har økt, misnøyen stiger og mange ansatte er slitne. Sentralisering skjer over hele linjen. Ansatte i Statsarkivene får nå knapt lov til å motta direkte telefoner eller åpne egen post. Dette til tross for at kulturminister Linda C. Hofstad Helleland i Stortinget i april 2016 forsikret om at Statsarkivarene fremdeles skulle lede hvert sitt statsarkiv. Statsråden har holdt Stortinget for narr. Men det stopper ikke her.
Nå har riksarkivar Bolstad foreslått å fjerne arkiv fra Statsarkivene. I sitt budsjettinnspill til departementet foreslår hun å spare kostnader til leie av magasin. Hun vil flytte ut 15.000 hyllemeter arkiv, som utgjør bestanden ved «et av Arkivverkets mindre arbeidssteder», som det står. Riksarkivets leder foreslår altså i fullt alvor å radere ut et eller to av Statsarkivene som organisatoriske enheter. For eksempel i Kristiansand. Eller i Hedmark. Hvordan er det mulig å lede Arkivverket med slike visjoner for kunnskapsorganisasjonen? Hvordan er det mulig at en kulturminister lar dette skje?
Norge som samfunn må ha råd til å oppbevare nasjonens kollektive minne. Arkivmateriale er unikt. Statsarkivene må fortsatt kunne ha lokal veiledningsfunksjon overfor publikum og offentlig myndighet. De må fortsatt kunne hjelpe til på svært mange felt innenfor forvaltningen når ulike instanser skal forstå lokalt historisk materiale. For eksempel ved kjøp av og salg av eiendommer eller ved tvister, eller hjelp til tolking av gotisk skrift.
Arkivverkets omstilling må stoppes. Senterpartiets forslag om dette, jamfør Dokument 8:139S (2016–2017), vil bli behandlet av Stortinget tirsdag den 20. juni. Vi håper på støtte. Vi mener at nødvendige endringer i Arkivverket må kunne skje uten å ødelegge et helt arkivfaglig miljø. Hamar, Kongsberg, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Kristiansand og Oslo må selvsagt ha velfungerende statsarkiv i fremtiden. Statsarkivene må ikke sentraliseres, som alt annet under denne regjeringen, men styrkes. Arkivverket er ikke Riksarkivarens private selskap, det eies av staten og skal tjene samfunnets behov.