Hovedargumentet mot å gå inn for byggingen av et regjeringskvartal slik den valgte løsningen skisserer, er at man går inn for å samle for mange kontorplasser og funksjoner på for liten plass. Da må det bygges tett og høyt, og trangt. Det er forståelig nok at man ønsker at regjeringen og departementene skal sitte mest mulig samlet. Det er blant annet fordeler med hensyn til sikkerhet, men advarslene om at vi vil få et område i byen med lite rom for folkeliv og andre ting enn de store regjeringsbyggene, burde vært lyttet til.
Allerede i 2014 ble det påpekt at en løsning der man samler mest mulig i kvartalet, vil være uheldig. Flere fra arkitektmiljøet har påpekt at det er mulig å ivareta flere hensyn, som å bevare Y-blokka, samtidig som man tilfredsstiller kravene til framtidens regjeringsbygg. Innspillene til løsninger i regjeringskvartalet har kommet, men prosessen fra statlig side har gått sin gang, tilsynelatende upåvirket av disse.
Forslaget om å la Utenriksdepartementet forbli i Vika burde vært skikkelig vurdert. Oslos byantikvar, Janne Wilberg, uttaler til Aftenposten: «Jeg synes det er veldig spesielt og et uttrykk for statlig arroganse når alle fagfolk og kommunen er meget kritiske til dette».
Selv om konkurransen har fått en vinner, er det ingen grunn til å mene at siste ord er sagt. Slik blir det nemlig når det er lagt opp til at Stortinget først skal ta stilling til prosjektet i 2019. Å vente så lenge med dette kan føre til at en del viktige beslutninger blir låst, før debatten i Stortinget, og det kan også føre til en forlengelse av en konfliktfylt debatt. Vi mener kommunalminister Jan Tore Sanner må legge til rette for en tidligere politisk behandling av spørsmålet. Ellers er Wilbergs ordbruk om statlig arroganse svært treffende.