Det er en ytterst omstendelig prosess når Den norske kirke skal velge sine øverste åndelige ledere. Utfallet er vanligvis vanskelig å spå, men nå er det mer forutsigbart: Hvis Sturla Stålsett vil, så sitter han på Oslo bispestol om et halvt års tid.
Sturla Stålsett var en av initiativtakerne til Åpen folkekirke (ÅF) i forkant av kirkevalget høsten 2015. Målet var å få inn et flertall av liberale delegater i landets bispedømmeråd, som er det øverste lokale styringsorganet i hvert bispedømme. ÅF lyktes med å mobilisere mange passive kirkevelgere og fikk klart flertall i både lokale råd og kirkemøtet.
Kirkemøtet møtes bare én gang i året og har delegert mye myndighet til Kirkerådet, som blant annet ansetter biskoper. Her har ÅF også flertall. Mange trodde at nyvunnen makt skulle brukes til å ansette kun liberale biskoper. I et nylig avsluttet bispevalg i Stavanger ble det ikke slik. Den konservative kandidaten Ivar Braut ble valgt fremfor den noe mer liberale Torstein Lalim.
Ansettelsen i Stavanger skapte store bruduljer internt i ÅF. «Hva var vitsen med en storstilt mobilisering, når makten ikke skulle brukes», var det mange som spurte. Det ble skarpe ordvekslinger på årsmøtet nå i januar.
Hele tre biskoper i folkekirken har gått av på kort tid. Det er svært uvanlig at bispeutnevnelser hoper seg opp på denne måten, men bildet synes temmelig klart for de to gjenværende utnevnelsene. Uroen om prosessen i Stavanger vil garantert legge føringer for de kommende bispevalgene.
I kirkehovedstaden Nidaros er domprost Ragnhild Jepsen stor favoritt, og Sturla Stålsett er et enda mer åpenbart valg i Oslo. Det eneste om kan brukes imot den unge Stålsett er at han ikke har så mye prestepraksis.
Det var også noe av innvendingene da Gunnar Stålsett ble biskop i 1998. Han hadde vært prestelærer, leder i Senterpartiet og generalsekretær i Det lutherske verdensforbundet, men også prost i Elverum. Han ble en folkekjær biskop i hovedstaden, ikke minst etter at han holdt en svært personlig tale i bryllupet til kronprins Haakon og Mette-Marit i august 2001. Enkelte brukte hennes fortid imot henne. Gunnar Stålsett holdt en preken som stoppet munnen på kritikerne.
Det er ikke ofte en biskop har hele folket under sin talerstol. Ofte skjer det i forbindelse med store, kongelige begivenheter. I vår samtid huskes kong Olavs begravelse og bryllupet til landets tronarving. Deltakelsen i slike begivenheter gir Oslo-bispen mye medieoppmerksomhet, men han er ikke lenger preses. De 12 biskopene velger hvem som skal være den ledende biskop. I de siste årene er det Helga Haugland Byfuglien som har hatt denne rollen.
Sturla Stålsett er i dag professor på Menighetsfakultetet, og han har vært generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Da han hadde denne stillingen, utnevnte regjeringen ham til å lede den offentlige utredningen om statens fremtidige religionspolitikk.
Gjennom dette viktige arbeidet må Stålsett ha fått god innsikt i hvilke religiøse følelser som preger det moderne Norge. Spesielt i de store byene ser det ut til å være en økende skepsis til religion. Denne holdningen rammer også Den norske kirke, og det blir spennende å se hvilken linje Sturla Stålsett vil legge seg på for at kirken skal vinne tilbake tapte posisjoner.