Nyheter

Støre - En keiser uten klær

Å omskrive sannheten

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Under partilederdebatten på fredag fremsa Jonas Gahr Støre sitt faste mantra om at Det norske samfunn har blitt kaldere disse fire årene. Han begrunnet det med at kriminalstatistikken for hatkriminalitet er stigende. "Se på statistikken for hatkriminalitet", gjentok han.

Støre vet at det har vært store mørketall tidligere, at hatkriminalitet ikke ble anmeldt, og hvis offeret gikk til politiet, var det stor sannsynlighet for at det ble registrert som voldssak uten å fokusere på motivet. Under Arbeiderpartiet har det sannsynligvis skjult seg en stor andel hatkriminalitet blant voldskriminaliteten, uten at det bekymret dem nevneverdig.

Når statistikken nå stiger, skyldes det økt fokus, både i media og i politiet. Det er positivt at statistikken stiger, for da løftes problemet frem i lyset og kan bli tatt tak i. Vi må ha tallene for å finne løsninger på problemet. Tidligere har rasistisk motivert vold blitt fordekt og fortiet.

Jeg jobber selv i politiet som etterforsker. I straffesaksystemet skjedde det en endring i fjor. Hver gang du registrerer en voldssak, må du hake av en boks som stiller deg spørsmålet: Er handlingen rasistisk motivert? Haker du av boksen, går den inn i statistikken for å synligjøre problemet.

Det har ikke eksistert noen boks tidligere, derfor har tallene være lave.

Dette er kanskje nytt for mange, men det er ikke nytt for Støre. Likevel bruker han statistikken for egen vinning, han dytter ofrene fremfor seg. Han vil at vi skal tro at hatkriminalitet aldri har eksistert før nå.

Sannheten er at vi har vært blinde.

Det at noen ønsker å avdekke, blir omgjort til politisk kapital. Det kan se ut som at sannheten er farlig, den blir brukt mot deg senere.

Jeg er personlig ganske skuffet over årets valgkamp. Det har handlet om retorikk, ingen praktiske løsninger. Politikere har kappes om å fortelle deg hvordan du har det, i mest mulig negativt ordelag, og så forteller de deg hvem som har skylden.

Dette valget betydde døden for praktisk politikk. Etter dette, kan hva som helst skje. Vi har jo bare blitt fortalt hva vi skal føle.

På mandag velger vi ikke bare hvem som skal styre de fire neste år, ved å stemme setter vi også krav til valgene i fremtiden.

Så fremt våre politikere har hukommelse til å huske fire år tilbake i tid.

Mer fra: Nyheter