ANNONSE

16-11-2012

Spekulasjoner om seksuell vold

For å forebygge seksuell vold trenger vi å vite når faren for seksuell vold er spesielt akutt, hvilke grupper som står i størst fare for å bli rammet og hvem overgriperne er - og om hvorfor de gjør det de gjør.

Nylig ble Human Security Report 2012 lansert i FN. Rapporten gikk hardt ut mot antakelsen om at seksuelle overgrep i krig er et stadig økende problem. De hevder, på tynt grunnlag, at det er grunn til å tro at vi ser en nedgang. Dette skapte avisoverskrifter og ivrig debatt i blogsfæren, og kan avspore debatten.

Seksuell vold forekommer i mange kriger. Den fører med seg enorme menneskelige lidelser, fysiske så vel som psykiske. Den rammer ikke bare dem som blir direkte angrepet og deres pårørende, men hele samfunnet. Lenge var seksuell vold i krig et oversett problem. I de senere år har det vært økende oppmerksomhet omkring de alvorlige konsekvensene av voldtekt og seksuell vold i krig. Forståelsen av problemet henger likevel etter. Det har vært en stadig økning i rapporter om seksuell vold i krig. Dette reflekterer ikke nødvendigvis en tilsvarende endring omfanget av problemet, men oppmerksomheten rundt problemet kan nå skape nødvendig fokus på å finne løsninger. For å bidra til å løse problemet med seksuell vold i krig trengs en bedre kartlegging av problemet, og en mer nyansert diskusjon om hva som kan forklare den store variasjonen vi ser i forekomst av seksuell vold på tvers av væpnede aktører, konfliktsituasjoner, og over tid. Det nye fokuset på hvorvidt trenden er stigende risikerer å avspore debatten.

En utbredt myte er at seksuell vold er på kraftig frammarsj. I dag blir seksuell vold i krig omtalt hyppigere, og framstilt som mer brutal og mer systematisk enn tidligere. For eksempel fastslo Jan Egeland i 2007 at voldtekt i krig hadde nådd epidemiske høyder. Human Security Report (HSR) går til angrep på antakelsen om en global økning i seksuell vold. Hovedargumentet er at det mangler troverdige data for å underbygge en slik påstand, hvilket er korrekt observert. Problemet er at rapporten videre spekulerer i at det derimot har vært en nedgang i seksuell vold i krig de siste årene.

De skapte avisoverskrifter og mange blogginnlegg da Human Security Report antok at det er en global nedgang i seksuell vold i konflikt. Påstanden om en mulig nedgang ble i hovedsak basert på hva rapporten kaller «indirekte bevis», og begrunnet på følgende måte: Antallet kriger er nedadgående, og vi ser også at antallet drepte i krig er på vei nedover i senere år. Forskning på PRIO og andre steder bekrefter dette. Videre antar HSR at fordi antallet drepte i krig går ned går også seksuell vold ned. Det sannsynligvis en feilaktig antakelse. Å bruke antall drepte i kamp som et mål på omfang av seksuell vold vi ha store feilkilder. For eksempel finnes det mange eksempler på væpnede grupper som har stått for store drapstall men som likevel begår lite seksuell vold, så som Lysende Sti geriljaen i Peru. Det fins også grupper som nærmest ser ut til å gjøre seksuell vold til sitt varemerke, uten å begå mange drap på slagmarken. Vi vet også at seksuell vold ofte fortsetter etter krigen er formelt over. I noen tilfeller, så som i Øst-Kongo, er volden ekstrem og svært omfattende.

Både norske myndigheter og FN har etterspurt mer data og kunnskap, slik at en politikk for å bekjempe seksuell vold i krig kan utformes på et mer solid faktagrunnlag. Et slikt ønske er det lett å slutte seg til. Det trengs mer systematisk datamateriale og grundigere analyser for å forstå og forhindre seksuell vold i krig. Uansett, hvor mange som alt i alt rammes, vet vi ikke, og vi får neppe noen gang vite det. Men trenger vi et slikt tall? Selv om det mot formodning skulle være noenlunde riktig, ville det ikke være spesielt nyttig. Det kan ikke brukes til stort annet enn å skrive nyhetsoverskrifter. For å forebygge seksuell vold trenger å vite når faren for seksuell vold er spesielt akutt, i hvilke situasjoner dette skjer, hvilke grupper som står i størst fare for å bli rammet til enhver tid, hvem overgriperne er, hva slags seksuelle overgrep de begår, og hva dette kan si om hvorfor de gjør det de gjør. Her kan vi se konturene av noen foreløpige svar, bygd på de senere års forskning.

Forskning viser blant annet en sammenheng mellom hvordan soldater rekrutteres og forekomsten av gjengvoldtekt. Vi ser også tegn til at enkelte aktører øker bruken av seksuell vold i forkant av fredsforhandlinger, antakelig for å true seg til en plass rundt forhandlingsbordet. Seksuell vold er også oftere begått av staters militære, enn av rebellgrupper og militser. Her trengs økt press på myndighetene i de land det gjelder. Vi trenger fortsatt bedre data og grundigere analyser for å forstå årsakene til seksuell vold og få i stand virksomme mottiltak. Mulige skritt vil være å gjøre rapportering av seksuell vold til en rutine ved inngåelse av fredsavtaler og opprettelse av sannhetskommisjoner, ha tydeligere fokus på beskyttelse av sårbare grupper, mer fokus på straffeforfølgelse av overgripere, og sterkere påtrykk spesielt på stater som forgriper seg.

Problemet med seksuell vold i krig er løftet høyere opp på dagsordenen. Straffeforfølgelse av overgripere har kommet i gang, blant annet i rettsoppgjørene etter konfliktene på Balkan og folkemordet i Rwanda. Forskning på PRIO antyder at antallet væpnede grupper som begår seksuell vold i ekstremt høyt omfang er lavere i dag enn for bare noen få år siden. Dette kan ikke verken si at det er en oppgang eller nedgang i antall ofre, men at vi etter hvert kan konsentrere oss om et mindre antall overgripere. Det er igangsatt flere viktige forskningsprosjekter for å se på problemet med seksuell vold og finne mulige løsninger. Variasjoner i konfliktrelatert seksuell vold som tidligere ble oversett, er nå gjenstand for systematisk forskning. Med bedre innsikt i disse variasjonene kan vi lære noe om hvordan seksuelle overgrep kan forebygges. Det er her løsningene fins, ikke i tvilsomt funderte spekulasjoner rundt en global oppgang eller nedgang.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!