Debatt

Sp i handelsubalanse

Internasjonal handel har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Det er uforståelig at noen fortsatt ser internasjonale handelsavtaler som et onde.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Tore Frellumstad, Abelia.

I Dagsavisen 19. mars går Liv Signe Navarsete (Sp) til frontalangrep på handelsavtalen mellom USA og EU. I god tid før avtalen er ferdigforhandlet, kan hun slå fast at det ikke vil komme noe godt ut av den.

Det er økende oppslutning om politikere med enkle budskap om å lukke grensene, stenge noen ute og beskytte eget næringsliv. Det er lett å forstå frustrasjonen når global konkurranse får konsekvenser, men få land har i samme grad som Norge dratt nytte av avtaler der «den sterkestes rett» ikke trumfer andre hensyn.

Vår velferd er resultat av at noen vil kjøpe det vi produserer og samtidig gi oss tilgang til sine markeder. For en liten, åpen og utadvendt økonomi er internasjonale handelsavtaler mye viktigere enn for mange andre. 86 % av vår eksport går til EU og USA, mens 70 % av vår import kommer fra de samme landene.

Ved siden av The Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) som forhandles mellom USA og EU, er Norge blant 50 medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO) som forhandler om Trade in Services Agreement (TiSA). Formålet er felles spilleregler for å sikre ikke-diskriminerende markjedsadgang. TiSA omfatter kun tjenester, men i Norge er 8 av 10 arbeidsplasser relatert til tjenester, og eksportverdien av dette er 400 milliarder. Vi har en klar interesse av avtaler som sikrer like spilleregler og åpnere markeder for tjenesteeksport.

Senterpartiet advarer sterkt mot begge avtaler, men synes ikke å ha noen gode alternative løsninger. For norsk kunnskapsnæring er det helt avgjørende å ha innpass på markedene dersom bedriftene skal klare seg fremover. Hvis dette ikke skal ivaretas gjennom frihandelsavtaler, må Senterpartiet ha et svar på hvordan bedriftene likevel skal få innpass hos våre største handelspartnere.

Det er lite trolig at Norge kan forvente fri tilgang på andre markeder uten å tilby det samme i retur. Innenfor en rekke sektorer eksporterer Norge allerede tjenester med stor suksess og vår økonomi blir stadig mer tjenesteorientert.

Gjennom TISA kan norsk næringsliv skape nye verdier og arbeidsplasser – og for staten vil det innebære økte inntekter og mer til velferd. Handel er også viktig for teknologi- og kunnskapsoverføring mellom land. Det er ikke mindre viktig nå enn før.

Mer fra: Debatt