Slottsfjell er en solbadet folkefest i Tønsberg, med et publikum som samler det brede lag av østlandets fest- og musikkglade. Med kanskje størst trykk på fest. Slottsfjell er en sånn festival som selger tusenvis av billetter før programmet i det hele tatt er klart. Opplevelsen på Slottsfjell er nærmest garantert å være god, selv om programmet er langt fra det mest nyskapende.
Slottsfjell-scenene snirkler seg rundt Slottsfjellet og dets ruiner. Som om ikke det er scenisk nok, ble festivalen i år også velsignet med fantastisk vær og stødige temperaturer på over 25 grader. Ispedd et knippe voldsomt folkekjære artister kom resultatet farlig nær ekstase ved flere anledninger. Både Haim, Lars Vaular og Veronica Maggio fikk det til å koke blant de drøyt 10.000 som klarte å presse seg inn foran festivalens største scene. På tross av mye kluss med både lyd og teknikk så publikum ut til å storkose seg under årets festival.
Og det er ikke så rart. Bade - musikk - bade - spise - øl - bade - musikk. Slik går festivaldagene på Slottsfjell. I tillegg har festivalen en bookinggruppe som evner å meisle ut en slags gyllen middelvei av et festivalprogram. Publikum er forholdsvis ungt og består av en stor andel hyttebeboere fra området rundt Tønsberg. Folk er sannsynligvis mer opptatt av å hygge seg enn å oppdage sitt nye favorittband på Slottsfjell. Det hindrer likevel ikke festivalledelsen fra å presse inn et knippe spennende navn blant de mer generiske bookingene. Veronika Maggio og Yoguttene. Bjørn Eidsvåg og Vilde Tuv. Donkeyboy og Drippin. Slike kontraster er gøy.
Kontraster kom også i form av kvalitet og ikke bare navn. Highasakite leverte en av Slottsfjells vakreste konserter, mens Lars Vaular sikret folkefesten. Det gjorde også, noe overraskende, franske Phoenix. Store P bekreftet på sin side inntrykket av at han liker seg langt bedre i studio enn på en scene. A$AP Ferg illustrerte deretter alt som kan gå galt med en rapkonsert, i form av rørete babling, dominerende fokus på å sjekke opp babes (med påfølgende ID-sjekk av jentene ved inngangen til turnébussen etter konsert) og kaotisk miksing av låter. Etter et nytt bad føltes alt heldigvis ok igjen.
På Slottsfjell ser du ikke nødvendigvis konserter som ryster deg. Du trenger ikke å bruke ukevis på å sette deg inn i obskure indie-bookinger. Du trenger bare å møte opp. Bade - musikk - bade - spise - øl - bade - musikk. Slottsfjell luller deg gjennom tre overtrivlige, om enn forutsigbare, festivaldager. År etter år.