Noe av det siste Obama gjorde før han forlot sin post som president var å styrke restriksjonene og sanksjonene mot Venezuela og erklærte landet som trussel mot nasjonens sikkert, som ikke betyr noe annet et forsiktig forsøk på militært inngrep. Nå har Donald Trump strammet sanksjonene ytterligere. Alle vet meget godt at Venezuela på ingen måte er trussel overfor noen.
Vi må vise solidaritet med det venezuelanske folk og forsvare den bolivianske revolusjonen som har løftet millioner av mennesker ut av uverdige forhold. Gjennom demokratiske prosesser og innføring av direkte demokrati har millioner av usynliggjorte mennesker, fått muligheten til å påvirke sine liv og det landet de lever i. Venezuela blir i dag angrepet på alle kanter og landet utsettes for en grov økonomisk krig. Høyresiden som per dags dato har flertall i nasjonalforsamlingen, utnytter situasjonen til å sabotere og til å gi et feil virkelighetsbilde av landet. De bruker også alle sine ressurser til å presse presidenten til å gå av. Store private matkjeder har flere ganger blitt tatt for å ha nedgravd, eliminert og gjemt bort produkter og medisiner som det er stort behov for. Økonomisk sabotasje har vært ett våpen de bevisst har brukt for å kneble chavismen, akkurat slik CIA i 1973 jobbet for å få den chilenske økonomien til å skrike for å kvitte seg med Salvador Allende. Målet er å skape nød og med det styrke aggresjonen og misnøyen med presidenten og hans administrasjon.
Til tross for store økonomiske vanskeligheter, politisk og sosial, er Venezuela fremdeles et land hvor sosiale prosjekter gir store gevinster til folk flest. Torsdag 19. januar kunngjorde landets president Nicolas Maduro, om at utbyggingen av 1.5 millioner bolig til landets husløse og fattige er oppnådd. Habitat for Humanity’s rapport slår fast på at Venezuela per dags dato har den nest laveste raten av husløse (bak Peru) i Latin Amerika.
Siden sin første dag som president på kontoret har Maduro prioritert å forbedre Venezuelas gratis helsevesen og under sin administrasjon har Venezuela utvidet dekning av gratis helsetjenester til mer enn 60 prosent av befolkningen, ifølge landets Ministry of People's Power for Health. Den venezuelanske presidenten har også gjort gratis helsetjenester tilgjengelig for folk i historisk fattige provinser som Amazonas, Bolivar og Delta Amacuro. Maduros viderefører fullt ut Chavez sin progressive utdanningspolitikk og har i dag gjort Venezuela til det sjette landet i verden når det gjelder påmelding til grunnskolen, og har økt dekningene til videregående opplæring til 73 prosent av befolkningen. Hans politikk har også gjort Venezuela til det landet med høyest leseferdigheter i Latin-Amerika, med 95,4 prosent av befolkningen som nå behersker å lese og skrive, ifølge FNs rapporter.
Det er ingen hemmelighet at landets økonomiske elite, med USA i ryggen, motarbeider demokratiet i Venezuela. Hugo Chávez minsket USAs imperialistiske politikk i regionen, ved å skape en union som samarbeidet med hverandre istedenfor å bli brukt til skittene spillebrikker i USAs bakgård. Som et resultat av denne politikken har USAs makt blitt betydelig svekket, og det er kanskje her vi kan finne svar på hvorfor Venezuela utgir en sikkerhetstrussel for USA. Venezuela truer USAs maktmonopol i regionen, ved å skape regionale institusjoner og samarbeid som skaper suverene og uavhengige stater. Venezuela vil ikke være en del av USAs bakgård, og utgjør derfor en ”sikkerhetstrussel” for USAs økonomi.
Det er massive protester i Venezuela, både motstandere av regjeringen og deres støttespillere, tar til gatene i massive protester. 19. April er det ventet en massiv demonstrasjon. Frykten for at den nasjonale eller internasjonale makteliten vil intervenere militært gjør situasjonen ekstra spent. Fagforeninger og folk fra hundrevis av organisasjoner er ute i gatene for å vise sin avstand til et mulig militærkupp. Vi skal ikke gå lengere tilbake enn til 2002 for å finne verdens mest spektakulære statskupp, hvor massemediene og landets elite skapte det som har blitt omtalt som ”et mediekupp”. Tusenvis husker hvordan de selv var med på å redde revolusjonen, og hvordan det var folket som fikk gjeninnsatt Hugo Chavez og demokratiet, etter at han var blitt kidnappet. Disse folkene finner vi også ute i gatene i dag, hvor de forsvarer den bolivarianske revolusjonen og- arven etter Hugo Chavez. Selv om tusenvis demonstrerer mot regjeringen, tar også tusenvis til gatene for å vise sin støtte til president Nicolas Maduro. De er ute i gatene fordi det som skjedde i Brasil skal ikke gjenta seg i Venezuela. De trenger vår solidaritet mer enn noensinne.
Venezuela har uten tvil dype økonomiske problemer, men allikevel er det mye som har blitt oppnådd og som må forsvares. Dersom det venezuelanske folket vil endre regjering, vil dette vises til neste valg og uansett utfall må dette også respekteres. Men per dags dato er det Nicolas Maduro som er landets president og Venezuelas demokrati trenger internasjonal støtte. Det internasjonale samfunnet kan ikke stå å se på at udemokratiske krefter på høyresiden knebler venstreorienterte presidenter i Latin Amerika. Uansett hva nordmenn måtte mene om chavismen eller Nicolas Maduro, så burde vi støtte landets demokratiske institusjoner. Venezuela trenger verdens solidaritet når landet blir stemplet som en trussel for USAs sikkerhet, som et ledd i en imperialistisk politikk som vi ikke veit hvor vil ende. Venezuela må respekteres og det er kun gjennom demokratiske valg at endringer eventuelt kan finne sted. Det internasjonale samfunnets demokratiforkjempere kan ikke være så selektive i sine verdier at de forsvarer kuppforsøk, voldelige protester og økonomisk krigføring i Venezuela. Nå gjelder det å vise solidaritet med tusenvis av fattige mennesker som tar til gatene for å forsvare landets demokrati.