Kultur

Solhjells pengeprat

SVs kulturpolitiske talsperson, og avtroppende nestleder, Bård Vegar Solhjell sa onsdag til Aftenposten at han ønsker seg mindre debatt om penger til kulturlivet. Det er et friskt, men noe snurrig utspill.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er prisverdig at en politiker maner til mer oppmerksomhet rundt kulturpolitisk debatt. Han sier at han antar at en slik debatt krever dypere innsikt fra journalister, kulturlivet og politikere. Men spørsmålet er om ikke Solhjell burde viet den eksisterende kulturpolitiske debatten mer oppmerksomhet?

For, ja, det er en del artikler og debatter om kulturpolitikk som handler om penger. Hvor kulturministeren velger å bruke de store pengene, sier en hel del om ideologien som ligger bak. At Widvey har doblet støtten til kor, og brukt snart 145 millioner kroner på å utløse flere private gaver til kulturlivet, sier mye om forskjellen på henne og de tidligere kulturministrene, og hva hun vil med kulturpolitikken. At politikere velger å kutte i støtte til noen, og øke til andre, handler om hvilke kulturpolitiske prioriteringer de gjør, basert på hvilken ideologi de står inne for.

Vi har hatt viktige, i høy grad ideologiske, kulturpolitiske debatter i forkant av statsbudsjettet: Kulturjournalister har skrevet flere artikler om regjeringens gaveforsterkningsordning, om innretningen på den, og prinsipielt om hvorvidt det er en god ordning å satse på når private midler får styre statlige penger.

Dekningen av kjønnsfordelingen i filmbransjen og musikkbransjen dukker opp med jevne mellomrom. Når Widvey sier hun ikke vil pålegge filmbransjen likestilling, så vekker det debatt. Det skriver vi om, fordi det er et interessant ideologisk skille på den nåværende og den forrige regjeringen.

Vi har hatt debatt om knutepunktordningen for festivaler i en årrekke, og nå den siste tida om regjeringens plan om å fjerne ordningen, og la festivalene konkurrere hos Kultur­rådet. Dette er et grep som føyer seg inn i den grunnleggende annerledes tanken de blåblå har om strukturene i kulturpolitikken. Når Widvey gir mer beslutningsmakt til Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt så handler det i høy grad om ideologi, og i hvilken grad man ønsker statlige føringer eller tett statlig styring av kulturlivet.

Solhjell vil ha debatt om nye kulturpolitiske løsninger. Til NRK Kulturnytt sier han at han ønsker mer diskusjon om grepene enn om pengene. Flere medier har problematisert insentivordningen for filmproduksjon, og hvorvidt det er en treffsikker ordning. Er det statens ansvar å lokke til seg utenlandske filmprodusenter til Norge, og vil ordningen gå på bekostning av den norske filmbransjen? Diskusjonen om in­sentivordningens treffsikkerhet handler dessuten i stor grad om hvor mye penger som settes av til den. For det er pengerammen som avgjør om den virker. For å vurdere de nye løsningene regjeringen legger fram må vi se hva vi får ut av dem. Da må vi undersøke hvor mye penger som følger med.

Flere aviser har vært sterke i sin dekning av den digitale utviklingen, og spørsmål rundt lovlig og ulovlig strømming. Sakene om revisjon av åndsverkloven, oppmerksomheten rundt tjenester som Popcorn Time, og ikke minst kulturorganisasjoners offensiv mot piratindustrien gjennom Rettighetsalliansen, er et bevis på at det er en pågående debatt rundt digitaliseringen i kulturlivet.

Da Solhjell møtte leder i kulturkomiteen på Stortinget, Svein Harberg (H), til debatt i NRK Kulturnytt i går, endte de med å diskutere hvorvidt de rødgrønne var opptatt av hvor mye penger som skulle gå til kulturlivet, og Solhjell kritiserte de blåblå for å gi for lite. Så endte altså utspillet i nok en debatt om penger, framfor ideologi. Kanskje hadde det vært et annet resultat om Solhjell faktisk hadde presentert noen forslag til nye kulturpolitiske løsninger? For fra en kulturjournalists synsvinkel har det sannelig ikke vært lett å få de tidligere regjeringspartiene til å komme på banen med forslag til nye virkemidler de siste to årene.

Mer fra: Kultur