Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell svinger i forbindelse med valgkampen i USA, under overskriften «Stjernekamp», innom Kulturkampen i 2009.

Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell svinger i forbindelse med valgkampen i USA, under overskriften «Stjernekamp», innom Kulturkampen i 2009. Før Stortingsvalget den gang skrev kunstnere og kulturarbeidere under på et opprop for et styrket kulturbudsjett. Men ikke bare det. I oppropet het det ;

Vi mener at en kamp for kulturen er en verdikamp som er avgjørende for hva slags samfunn vi skal ha i framtida. Vi vil ha et mangfold som gjenspeiler kunst- og kulturuttrykkene til alle som bor her i landet, og med demokrati og fellesskap som verdigrunnlag.

Kulturkampen var ikke en kamp for kunstnernes og kulturarbeidernes egen lommebok slik Geir Ramnefjell antyder. Kampen sto om verdier.

Også neste års stortingsvalg er et verdivalg, fordi kunst og kultur er en avgjørende del av et hvert demokratis grunnlag.

I Kulturløftet pkt 17 heter det: Satse på næringsutvikling og kultureksport Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.

I Soria Moria-erklæringen i 2005 slo Regjeringen fast at Norge skal bli en av de ”ledende,

innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder

hvor vi har fortrinn”. Kulturnæringene og kulturbasert næringsutvikling representerer et slikt fortrinn og kan, etter min mening, bidra til kreativitet og innovasjon i hele samfunnet.

Regjeringen lanserte 25. juni 2007 en handlingsplan med 25 nye tiltak til 50,5 millioner kroner for at kulturnæringene skal bidra til mer kreativitet og innovasjon i samfunnslivet. Målet var å få mer næringsutvikling og kreative bedrifter over hele landet og å gjøre lokalsamfunnene enda mer attraktive enn i dag, spesielt for de unge. Nå skal det igjen utarbeides en handlingsplan og det er viktigere enn noen gang med et felles bidrag til utarbeidelsen av en slik plan.Kulturdepartemenet vil sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utarbeide en handlingsplan for kultur og næring. Denne skal legges fram i 2012.

Talenter; grunnlaget for satsningen

Kulturbudsjettet har hatt en kraftig økning gjennom Kulturløftet 2. Målet om 1% er snart nådd og det betyr at kjernenæringen, utøvende kunst, har hatt en betydelig vekst og representerer i følge statistikk over halvparten av nyetableringene inne kulturnæringene. Likevel; ennå står mye igjen for å løfte det frie feltet og jeg understreker at en satsning på kultur og næring ikke må gå utover denne satsningen. Kulturbudsjettet er viktig for utviklingen av kulturnæringer. Under flere kapitler på Kulturdepartementets budsjett gis det tilskudd til tiltak som understøtter og bidrar til kulturbasert næringsutvikling. Det er likevel verdt å merke seg Kulturministrerens ord fra talen hun holdt på Norsk kulturråds årskonferanse;

”Men det jeg spør om er om vi smører for tynt ut, eller om vi bør satse større på enkelte kunstnerskap. Men tar vi nok ansvar for å bringer fram de fremste? Hvilken betydning Kulturløftet vil få i et kulturhistorisk perspektiv, handler ikke bare om kroner og øre. Kulturløftets betydning i framtida vil være avhengig av om vi virkelig har klart å bringe fram viktige kunstnerskap fra vår tid. Både nye stemmer og de som blir stående igjen for framtidige generasjoner. Bredden i norsk kulturliv er like avhengig av eliten, som breddeidretten er avhengig av eliteidretten.” Dette bør være utgangspunktet,etter min mening, for en sterkere satsning på kultur og næring.

En holdningsendring må til

Dersom man leser all relevant materiale om tema kultur og næring siden den første meldingen (Tango for to) kom fra Horn og Knutsen helt tilbake i 2001, gjennom St meld nr 22 Kultur og næring (2004-2005) og frem til handlingsplanen i 2007 er det særlig en ting som går igjen; kunstnere og kulturarbeidere mangler kompetanse til å kommersialisere sin produkter. Mange kunstnere uttrykker også ulyst og vegrer seg i å se på sine verk som produkter. Kulturfeltet beskrives som prosjektbasert og lite forutsigbart. For å få til en satsning på økt næring fra kultur vil enkelte hevde at det beint frem må en holdningsendring til. Næringsminister Trond Giske mer enn antydet dette til NRK kulturnytt før jul da han mente at norsk musikere må tørre å tenke mer kommersielt.

Virkemiddelapparatet finnes

De ulike dokumentene peker på en rekke virkemiddel. Det er Innovasjon Norge, Siva, Norsk forskningsråd for å nevne noen. Virkemiddelapparatet finnes altså allerede og er etter min mening tilstrekkelig også for kunst- og kulturfeltet. Slike oppleves det likevel ikke alltid. Et omfattende byråkrati, manglenderådgivning og nettverk, mangel på finansielle virkemiddel oppleves som viktige hindre for den prosjektbaserte mikroøkonomien som kulturfeltet representerer. Kunstneren mangler entreprenørskapskultur og fokus på dette i utdanningen. Denne kunnskapen må økes!

Dette kan gjøres gjennom finansiering av kompetanseutviklingsprogrammer, styrking av profesjonelle leder og utviklingsteam ,incentiver for nettverksbygging mot nasjonale og internasjonale markeder, næringsliv og finansaktører. Videre finansiering av mentorordninger er og viktig.

Det er særlig viktig å peke på fylker og kommuners bidrag i utvikling og tilrettelegging av kultutnæringene. Det er jo kommunene kunstnerne bor!Kulturnæringene er vekstnæringer som bidrar direkte til nasjonaløkonomien gjennom sysselsetting og produksjon, og omtrent 4 pst. av landets sysselsatte er ansatt i kulturnæringene. Satsning på kultur og kulturbasert næringsutvikling kan spille en viktig rolle i lokal og regional utvikling og omstilling.

                       .

Regionale miljøer som Ipark i Stavanger, Introfondet i Tromsø og Papirbredden Innovasjon/ Union Scene i Drammen er eksempler på enheter som kan gi kunstnere og bransje tilrettelegging av kompetanse oppfølging. Kultur og næringshager som for eksempel Tinved er og viktige i disse prosessene.

Jeg seret behov for mer systematisk, enhetlig og sammenstilt kunnskap og statistikk om det frie kunst- og kulturfeltet i Norge. Kunnskapsinnhenting og forskning på dette området bør styrkes. Det bør innføres mer systematisk og kontinuerlig kunnskapsinnhenting.

  Bedre rammebetingelser for bransjen

Samtidig som vi har tidenes satsning på kunst og kultur gjennom regjerings kulturløft opplever musikkbransjen enorme omveltninger og store krav til omstillinger. Salg av CDer synker og andre ”bærere” av økonomi er utsatt. Selv om nye inntekter kommer er det viktig, nettopp nå, å sikre gode rammebetingelser for en fremtidig norsk musikkbransje som både kan dokumenter sin samtid, sikre kvalitet og det norske repertoaret samt satse på nye talenter. Musikkbransjen må inngå i næringspolitikken. Kulturnæringsarbeidsplasser representerer fremtiden. Sentrale funksjoner som plateselskap, studioer, managment må gis gode rammevilkår og forutsigbarhet slik at vi sikrere en norsk bransje også i fremtiden.

Kunst og kultur må inngå i den generelle næringspolitikken!

Et forslag til veien videre

Det finnes ingen ”quick fix”, men min tese er at de beste kunstnerskapene har et økonomisk potensial som vi ennå ikke har utnyttet fullt ut. En vei videre kan være:

1.      En fortsatt satsing på kunst og kultur gjennom Kulturløftet 3 og kulturpolitiske målsetninger som kvalitet og mangfold. Kulturminsterens signaler om tydeligere prioriteringer må tas.

2.      En etablering av en ny økonomi for musikkbransjens aktører basert på innovasjon og næringsutvikling som er langsiktig og forutsigbar og som sikrere en definert del av bransjen ,så som plateselskap, managment og studioer, nødvendige rammevilkår

3.      Mellom disse to økonomiene etableres det et nasjonalt ”organ ” som forankres lokalt og regionalt med hovedmål om å bidra til lønnsom kommersialisering av kulturprodukter.

4.      Denne satsningen er utgangspunkt for eksport av kultur jfr Kulturløftet pkt 17.

Årets valg; et valg for hva vil skal leve for her i landet!

Kulturkampen samlet 500 kunstnere og kulturarbeidere til et felles manifest foran Stortingsvalget  i 2009. I manifestet het det bla.;

Et livskraftig kulturliv, med gode kulturtilbud for alle, er nødvendig for å skape et inkluderende samfunn basert på likeverd og demokrati.

Kunst og kultur er grunnleggende goder som skal tilfalle alle i samfunnet.

Kulturløftet til den rødgrønne regjeringen har gitt en historisk kultursatsing på to milliarder kroner.

Vi støtter et fortsatt kulturløft i neste stortingsperiode, til beste for publikum, barn, unge, det frivillige kulturlivet, kulturarbeidere og den profesjonelle kunsten.

"Å styrke kulturen er å styrke landet" (fra Kulturbrevet 1945).

Dette har på ingen måte mistet sin aktualitet og også foran det forstående lokalvalget. All kultur er lokal og den skapes og oppleves lokalt. Derfor må regjeringens Kulturløfte 2 være utgangspunkt for ditt valg. 

Her kan du finne 10 kjennetegn for en god kulturkommune:

1. Kulturloven er kjent for politikere og andre beslutningstakere

2. Et godt utviklet bibliotektilbud for alle

3. En kulturskole til alle som ønsker det til en rimelig pris

4. Et rusfritt kulturtilbud til ungdom

5. Gode spillesteder for musikk og andre arenaer for kunst og kultur

6. Utvikle gode sosiale arenaer og møteplasser med kulturtilbud

7. Gode rammevilkår for kunstnere som ønsker å bo og arbeide i kommunen

8. Bevisst bruk av kunst og kultur i stedsutviklingen

9. En vedtatt plan for utvikling av kultur og næring

10. Legge til rette for gode kunst- og kulturopplevelser i skolen

La årets valg bli et verdivalg, bruk stemmeretten og stem for det som gir oss noe å leve for i dette landet!

Det pågår en kampanje om den såkalte tippenøkkelen og frontene er steile. Er vi tjent med det?

Tidligere LO- leder Yngve Hågensen kunne i den tiden jeg møtte i LO- sekretariatet ta meg til side, legge armen sin over skuldra mi og gi meg gode råd. Det var til tider nødvendig. Ett av dem var, ”Arnfinn; det er jxxxx (Yngve du vet) lett å starte en streik, men fxxx (Yngve igjen) ikke alltid like lett å avslutte den.”

Yngve visste hva han snakket om.

Jeg har merket meg den pågående debatten i kulturfeltet om bruk av overskuddet i Norsk Tipping og det jeg oppfatter som ønske om forutsigbarhet og å holde penger unna politisk styring og skiftende flertall på Stortinget.

Jeg spør; er det klokt?  Jeg svarer selv; jeg har alltid ment at det er riktig å underlegge kulturpolitikk som en del av realpolitiske prioriteringer.  Det skaper engasjement og får frem det beste i våre politikere. Det er bare bra at vi må både argumentere for og begrunne våre prioriteringer også innen kunst og kultur. Det gjelder selvfølgelig om det gjelder tippemidler eller oljeinntekter. Det var dette som bla. var en av forutsetningene for Kulturkampen.

Kulturlivet vil være avhengig av bred støtte fra alle, også fra idretten, for å få politisk gjennomslagskraft og oppslutning om kulturpolitiske prioriteringer. Skal de støtte oss må vi støtte dem!  Det er ikke gitt at noen regjering, uansett flertall eller sammensetning, vil prioritere kunst og kultur.  Også nåværende regjeringen trenger å oppleve at kulturfeltet responderer positivt på at den prioritere dette feltet. Støtte trenger også vår kulturminister når regjeringen skal prioritere kultur opp mot andre vel så viktige politikkområder. Heldigvis har både kulturminister og statsminister bekreftet at kulturløfte står fast! Det er bra for ennå har vi mye igjen som skal gjøres!

Om ikke lenge begynner valgkampen i fylke og kommune. Også lokalt er det dype skillelinjer i kulturpolitikken med mange viktige saker, ikke minst lokal prioritering av de viktige kulturskolene

 Også her trengs gode støttespillere og en bred allianse lokalt. Det er hardt arbeid som må til og jeg ser frem til det!

Å skape en motsetning mellom barn og unge som trener i ballbinge og de som øver i musikkbinge vil være for dumt. Vi står mye sterkere sammen!

Du glemmer fort du og kanskje? Kulturkampen? Ikke? Kanskje ikke hørt om den engang! Noen mobiliserte for at FRPs kulturpolitikk ikke skulle bli gjennomført i fjor. 500 kunstnere og kulturarbeidere støtte initiativet. Vi klarte det. I denne omgang.

.I dag behandles kulturbudsjettet i Stortinget.  Regjeringen har, med Kulturminister Anniken Huitfeldt i spissen, økt kulturbudsjettet for 2011 med 780 millioner kroner. De samlede overføringene til kulturformål har økt med om lag 3,3 milliarder kroner i perioden 2006-2011 og regjeringen er på god vei til å nå det viktigste målet i Kulturløftet, den såkalte 1 prosenten. Det er godt å være kulturpolitiker akkurat nå, men det kommer ikke av seg selv. 

Også på det kulturpolitiske området er Norge anderledeslandet.  Mens alle våre nordiske naboer og Europa ellers reduserer sine kulturbudsjetter øker Norge sin. I England må det engelske Kulturrådet redusere sine budsjetter med 30% med enorme negative virkninger lokalt.  Bruken av penger til kunst og kultur sier mye om hva slags samfunn vil vil ha.

Tilskudd til musikk har økt med 48 millioner kroner. Den samlede bevilgningen til musikkformål i budsjettforslaget for 2011 er på over 1 milliard kroner. Du skal kanskje på julekonsert med favoritt artisten din i år?  Mange artister, flere enn du tror, er avhengig av tilskudd fra offentlige ordninger. Det gjør at du kan velge, utafra smak og behov hva du vil ha av kulturelle opplevelser.  

Nå er FRP et av de største partiene og iflg politiske kommentatorer nærmer FRP og Høyre seg hverandre og representerer et reelt flertall sammen og et regjeringsalternativ i 2012. Og hva betyr det for kulturpolitikken? Hva betyr det for for deg? Sannsynligvis betydelige kutt i kulturtilbudet.  Det viser all erfaring. FRP har allerede foreslått kutt på en milliard kroner i sitt forslag til alternativt statsbudsjett.  Høyre går ikke så hardt til verks, men skal dekke inn betydelig skattelette. Finnes det monstermaster i kulturpolitikken ? Noe som burde vekke ditt engasjement eller gå i tog for? For å opprettholde et bredt kulturtilbud må fokuset og engasjementet på kulturpolitikken opprettholdes .  Årets kulturbudsjett representerer et bredt mangfold av tilbud og uttrykk. Det mangfoldet må sikres!

Lenge siden du har vært i Operaen? Ikke vært der sier du? Ikke gått på taket heller? Teater da? Ikke det heller! Hvor bor du da og har du utdanning?

Det finnes mange arenaer for kunst og kultur.  Konserter, festivaler, museer, teatre, i hus og ute på byen. Gamle og nye areaner utvikles stadig. Alt fra et lite "hull i veggen" til det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designsom kommer på Vestbanetomta.

På årets konferanse til Norsk kulturåd (www.kulturrad.no) sto publikum i sentrum.  1000 vis av seter skal fylles over hele landet og kulturinstitusjonene må både lære å kjenne, forstå  og utvikle sitt publikum. Regjeringen har øket kulturbusjettet med milliarder se siste årene og det er bra!  Men det betyr også at vi må få en debatt på hvem som får nyte godt av dette.  Det vet vi en del om allerede.

Er du norsk kvinne, hvit og med høy utdanning og lønn vet vi hva du vil; du vil ha kunst og kultur.  Kvinner er overrepresentert som publikumer på kulturarrangement og er de som uttrykker mest interesser for kunst og kultur.  Hvorfor det tro?

Høy utdanning betyr også mer interesse for kunst og kultur. Dette gjelder både om du går i Operaen eller på Øyafestivalen.  Jo høyere utdanning du har jo mer benytter du de tilbudene som kulturinstitusjonene gir.

Da er det bare en ting igjen; hvor bor de som benytter seg av kulturtilbudene mest tro? Ikke minst her i Oslo er det et betimelig spørsmål!  Forsker Arild Danielsen gjorde en undersøkelse på temaet. Hva tror du han fant?  Hvor tror du de som går mest i Oslo filharmonien bor? Eller Nasjonalgalleriet?  Jo, du tippet antakelig rett. På Oslo vest med postnummer 2 og 3.  Ikke et vodt ord om de som bor der, men det kom kanskje ikke som et sjokk.

Spørsmålet blir heller, har vi en rettfedig fordeling av og gir vi alle like muligheter til å både delta og oppleve kunst og kulturfor de som ønsker det? Mye tyder på at det ikke er pris slik som man skulle tro.

Arild Danilsen skriver i sin undersøkelse; "I en by der rundt 20% av befolkningen har paktistansk bakgrunn, viser vår publikumsundersøkelse ingen tegn til deltagelse fra dnne gruppen.  Det ligger opplagt ikke noen slik plan bak, men i praksis fungerer viktige kunst- og kulturarenaer i Oslo som "etniske rensede" soner".

En tøff påstand!

Kulturminister Anniken Huitfeldt har satt sosial inkludering som tema også i kulturpolitikken. En utfordring til alle som er opptatt av hva slags samfunn vil vil ha!

I dagens Næringsliv lanserer Bjørn Eidsvåg, en av våre aller beste og folkekjære artister, sitt samarbeid med Coop om fysisk distribusjon av sin nye plate.

Det er ikke kjent for noen andre enn den nære familie og innerste omgangskrets, -jeg er Neil Young fan.. Virkelig blod fan! Hans nye album Le Noise, produsert av Daniel Lanois, ble rost av alle, kritikerne inkludert. På Youtube ligger hele hans album med video. I ett av klippene som du finner her: http://www.youtube.com/watch?v=GbMLe8Zza-g leverer Neil sitt materiale på en ipad til Youtube. Klippet er slik jeg tolker det også en kommentar  til utviklingen i musikkbransjen. Jeg kom på denne videosnutten da jeg i Dagens Næringsliv leste at Bjørn Eidsvåg denne gang samarbeider med Coop om distribusjon av sin nye plate.

Inntektene fra cd-salget har sunket med en tredjedel i forhold til 2009 hittil i år og i flg. Dagens Næringsliv har inntektene fra lovlig nedlastet musikk stagnert, mens inntektene fra streaming har tredoblet seg i løpet av ett år. Både markedet for CD salg og som plattform for musikk er dømt nedenom og hjem av mange allerede. Mon det?

Mitt poeng er ikke å laste Bjørn Eidsvåg for at hans samarbeid med Coop. Samarbeid med Coop om lansering 1 200 supermarkeder førte i fjor til  norske platesensasjon. Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstogas juleplate «Gledelig jul» solgte hele  325 000 solgte eksemplarer. Andre artister har og samarbeidet med lignende virksomheter. D.D.E. inngikk i fjor en avtale med Reitangruppen om at gruppens nye plate «Ut av kontroll – med sola i auan» bare skulle selges i butikker. Cd-en solgte bare i 32 000 eksemplarer, langt unna plateselskapets mål om mellom 60 000 og 100 000. Erfaringene er altså delte.

Det som er mitt poeng er at jeg synes som om vi er midt i et vannskille i distribusjon av musikk, på den en side de enorme muligheter internett gir gjennom streaming og salg og på den andre fysisk distribusjon her representert med dagligvarehandlerne kanskje i mangel på tradisjonelle platebutikker. Målet må være å legge rammevilkår for artister og plateselskap som gjør det mulig å leve av musikken. Veien dit kan ennå fremstå som ikke helt ferdig.  Sålenge gjør jeg Youngs ord til mine;

Hey hey, my my

Rock and roll can never die

There's more to the picture

Than meets the eye.

Hey hey, my my.