Debatt

Slå ring om den norske modellen

Flere har sagt at det ikke er tilfeldig at folk i Norge, Island, Danmark og de andre nordiske landene sier at de er lykkeligst i verden.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund, Erik Kollerud, leder i Delta, Mimmi Kvisvik, leder i FO, og Marit Hermansen, president i Den norske legeforening

Vi har en del til felles i måten vi organiserer samfunnet vårt på: gode permisjons- og ferieordninger, skattefinansierte velferdstjenester innen skole, helse og sosial, tjenester som er tilgjengelige for alle uavhengig av inntekt – og relativt høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. For å nevne noen forhold.

Når nordmenn selv sier at vi er blant klodens lykkeligste, er det ikke noe som er kommet av seg sjøl. Mange sier vi har vært heldige. Ja, vi har fått hente ut store økonomiske verdier gjennom oljen. Men minst like viktig er selve verdigrunnlaget i samfunnet vårt. Det har hatt stor betydning at vi har hatt arbeidstakere, arbeidsgivere og politikere med noenlunde likt verdigrunnlag. Det betyr ikke at det ikke har vært interessekamper, konfrontasjoner eller konflikter i norsk arbeidsliv opp gjennom årene. Men arbeidstakernes og deres organisasjoners har samspilt med arbeidsgivere og myndigheter i trepartssamarbeidet. Det er for lengst anerkjent som en bærebjelke i den norske modellen og et konkurransefortrinn for norsk arbeidsliv.

Siden de fleste av oss vil tilbringe store deler av livet i arbeid, er hvordan vi har det på arbeid en nøkkelfaktor for hvordan vi har det i det hele tatt. Det er der vi skaper grunnlaget for de livene vi lever. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har vært preget av kort avstand og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Medbestemmelse har vært en viktig faktor og lovgivingen har både lagt rammer for hva som kan avtales – og hva som ikke kan avtales bort. Arbeidsmiljøloven har i mer enn 40 år vært på plass som en vernelov for å sikre et godt arbeidsmiljø, trygge og rettferdige ansettelsesforhold, et inkluderende arbeidsliv og samarbeid mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Men den norske modellen er under press. I 2014 kom regjeringen med et forslag som blant annet åpnet for mer pålagt overtid, lengre vakter og mer søndagsjobbing. Sterke krefter på arbeidsgiversiden presser på for økt styringsrett og mindre medbestemmelse. Men motstanden mot svekking av arbeidsmiljøloven førte til en av de største mobiliseringene blant norske arbeidstakere i nyere tid. Regjeringen gikk tilbake på noen av forslagene, men gjennomførte andre.

Det tok dessverre ikke lang tid før det kom et nytt angrep på den norske modellen. Et flertall i et arbeidstidsutvalg nedsatt av regjeringen foreslo i 2016 at dagens ordning med forhandlinger og avtaler mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i forhold til turnuser skulle skrinlegges. Den skal etter flertallets syn erstattes av en ordning der arbeidsgiver ensidig kan bestemme turnus- og skiftplaner, blant annet innenfor helse- og omsorgssektoren.

Arbeidstakerorganisasjonene var ikke invitert inn i arbeidet, men landets fremste arbeidslivsforskere, som utgjorde mindretallet i arbeidstidsutvalget, viste til at de som jobber i helse- og sosialsektoren har høy arbeidsbelastning, uforutsigbare dager og høyt stressnivå, og ubalanse mellom innsats og belønning.

For arbeidstakere med denne type arbeidsmiljøutfordringer er det av vesentlig betydning at arbeidstidsordningene i størst mulig grad etableres gjennom avtaler som søker å sikre medbestemmelse og involvering, for å redusere potensialet for eventuelle uønskede helsekonsekvenser av arbeidstidsordningene, var den klare meldingen fra mindretallet i arbeidstidsutvalget.

Motstanden fra en samlet fagbevegelse og landets fremste arbeidslivsforskere mot forslagene var så entydig at arbeidstidsutvalgets innstilling ikke ble fremmet for politisk behandling. På tampen av 2016 satte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i stedet ned to partssammensatte arbeidsgrupper for å se nærmere på viktige deler av arbeidstidsutvalgets forslag. Frist: etter valget.

For oss som kjemper for den norske modellen er det viktig allerede nå å få klart svar fra de politikerne som stiller til valg i høst, hva de mener i disse viktige spørsmålene for hundretusenvis av ansatte i helsesektoren.

Vi representerer hele grunnfjellet i de norske velferdstjenestene, våre medlemmer jobber til alle døgnets og ukens tider for å gi pasienter, unge og eldre, god pleie og behandling, omsorg og opplæring. Vi er vant til å ta ansvar og finner derfor nesten alltid løsninger der vi møter arbeidsgivere i gjensidig forståelse. Men da må ikke maktbalansen forrykkes slik at arbeidsgiver får all makt i spørsmål som i dag løses gjennom forhandlinger og gjensidige avtaler.

1. mai er en viktig dag for å slå ring om den norske modellen, arbeidsmiljøloven og vår felles arbeidsvelferd. Og vi lover å gjøre vårt for å holde denne saken varm i valgkampen, for å få svar på hva politikerne mener om dette viktige spørsmålet.

Mer fra: Debatt