Det er all grunn til å glede seg over at norske skoleelever viser fremgang i de internasjonale skoleundersøkelsene TIMMS (Trends in Mathematics and Science Study) og PISA (Programme for International Student Assessment). Det er mye som tyder på at vi er på rett vei, ti år etter Kunnskapsløftet.
I 2001 gikk det opp for oss at det vi trodde var verdens beste skole faktisk ikke utmerket seg, verken når det gjaldt høy kvalitet på læringen eller evnen til å løfte de svakeste. Kunnskapsløftet, som var et svar på det som ofte refereres til som PISA-sjokket, ble utarbeidet sist Høyre satt i regjering. Det var et linjeskift for norsk skole. Vi fikk tydeligere fokus på grunnleggende ferdigheter. Det er spesielt viktig for de elevene som trenger ekstra hjelp for å lære.
Elevene som svarte på siste PISA-undersøkelse, er de første som har gått hele skoleløpet i en kunnskapsløftet skole. Resultatene vitner om effekt. Norske elever gjør det for første gang bedre enn OECD-gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. Men, aller best er de norske elevene i lesing. 15-åringene våre er blant de beste i hele OECD. Det er også oppløftende å se at minoritetselever leser like godt som gjennomsnittet i PISA.
TIMSS-undersøkelsen fra 2015 viser også at pilene peker oppover for norsk skole fra 2006. Norske 5.-klassinger oppnår svært gode resultater i matematikk og er blant de beste i Europa. Det gjelder også i naturfag. 9.-klassingene skårer også over det internasjonale gjennomsnittet både i matematikk og naturfag, men ikke på samme høye nivå som femteklassingene. Undersøkelsene viser også at både elever og lærere trives på skolen, som jo er en viktig forutsetning for å skape et godt læringsmiljø. Samtidig går det frem at det er en klar sammenheng mellom kompetente lærere og elevenes resultater.
Mens venstresiden i norsk politikk vil kutte internasjonale undersøkelser og avvikle nasjonale prøver, vil Høyre alltid søke etter mer kunnskap om skolen for å utvikle skolepolitikken. Venstresidens prestisjeforsøk med 600 nye lærerstillinger i ungdomsskolen ble nylig avsluttet, og i den første evalueringen går det klart frem at forsøket ikke har hatt noen påviselig effekt på elevenes læringsutbytte. Derfor er det god grunn til å avvente flere resultater av evalueringen før man eventuelt skulle prioritere en slik satsing fremover.
Vi vet at mange av de som sliter med å fullføre skoleløpet faller av lasset allerede tidlig på barneskolen. Derfor er det bra at Høyre nå fokuserer på tidlig innsats. Samtidig har de fire borgerlige samarbeidspartene fått på plass mer enn 1.000 nye permanente lærerstillinger på 1.–4. trinn. Denne økningen i antall lærere på barnetrinnet vil bli nøye fulgt opp gjennom en egen følgeevaluering.
Det er viktig, for hvis du sliter med å knekke lese-, skrive-, og regnekodene tidlig er faren for frafall i videregående skole stor. Skal vi hindre at flere havner utenfor arbeidslivet er det i de første skoleårene vi må sette inn støtet.
Nå skal Kunnskapsløftet forsterkes og kursen justeres. Vi har tatt til orde for faglig fordypning, fornyelse av fagene og økt vekt på å gi elevene et godt grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn. Skolen skal også bidra til god opplæring i praktiske ferdigheter. Derfor styrker vi de praktiske og estetiske fagene. Vi viderefører Kunnskapsløftet og justerer kursen, samtidig som vi får en egen satsing på elever med stort læringspotensial.
Lærernes faglige kompetanse er allikevel det som henger klarest sammen med resultatene. Det er dessverre slik at bare halvparten av elevene i den norske skolen får undervisning i matematikk og naturfag av lærere med faglig fordypning. Derfor er det bra at Høyre i regjering har satt i gang Lærerløftet. Det inkluderer en storstilt satsing på videreutdanning og krav om faglig fordypning. Høsten 2017 ruller vi ut en femårig grunnskolelærerutdanning som skal gi oss lærere med mer faglig fordypning og høyere kompetanse i møte med elevene i norsk skole. Regjeringen har lagt frem en ny realfagsstrategi, og fra denne høsten er det innført én ekstra time naturfag på barneskolen. I tillegg til mer tilpasset undervisning, stiller vi noen flere krav. Kompetansekrav som sørger for at lærerne er oppdaterte, både faglig og pedagogisk. Krav til elevene om plikt til oppmøte, slik at lærerne har et godt grunnlag for å bedømme prestasjoner, og medelever slipper å dele undervisningen med tomme stoler. Det er ofte mye støy fra venstresiden når vi stiller slike krav, men det får vi tåle all den tid vi vet at resultatene blir gode.
Jobben vår nå er å bruke den innsikten vi har slik at vi faktisk klarer å realisere våre ambisjoner med å løfte frem realfagene i skolen. Men, de ferske undersøkelsene sier også noe om hvilke utfordringer vi står overfor. Antall elever som velger matematikk og fysikk på videregående skole faller. En av utfordringene er at elevene i ungdomsskolen fremdeles sliter med forståelsen av matematikk, og spesielt algebra, som er grunnleggende for mye av den kunnskapen vi trenger fremover. Det betyr at vi må revurdere når og hvordan algebra introduseres til norske elever.
Vi må også sikre at både elever med spesielt talent og interesse for matematikk og realfag stimuleres til videre studier samtidig som vi må sikre at alle elever går ut av grunnskolen med grunnleggende regneferdigheter i bagasjen.
Det er mye som tyder på at utviklingen går i riktig retning – slik at flere elever stimuleres og motiveres til å lære mer. Kunnskap om skolen er viktig for å få kunnskap i skolen. Internasjonale undersøkelser gir ikke alle svar på hvordan vi kan forbedre skolen, men de gir oss nyttig informasjon om hvordan det står til. Det gir oss muligheten til å forbedre oss. Derfor vil Høyre fortsette kursen i skolepolitikken, det gir inspirasjon å se at skolen er i en positiv utvikling.