Det antas at det er rundt fem prosent homofile, lesbiske, bifile og transpersoner i verden. Altså en av 20 eller der omkring. I engelsk fotball derimot, er det knapt noen som har stått fram. I enhver tropp skulle det statistisk sett være noe sånt som 1,5 homofile - minst. Er det altså ingen i Premier League? Eller er det slik at omgivelsene gjør det vrient å komme ut av skapet, stå fram foran gjengen og plutselig «være en annen»? For ikke å snakke om trakasseringen fra tribunene der den ene mer nedsettende tiraden enn den andre skyller over stadion. En studie utført av rettighetsorganisasjonen Stonewall viser at 72 prosent av fotballfans har vært vitne til homohets på tribunene. Tenk da hvor mange spillere som har hørt det samme hver helg.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Amal Fashnu, niesen til avdøde Justin Fashanu – den eneste åpne homofile i toppserien i England, har sagt at sju PL-spillere er i skapet. Fortalt i konfidensialitet selvsagt. Den tidligere lederen i den engelske spillerforeningen, Clarke Carlisle, har kommet med tallet åtte. Justin Fashanu tok sitt eget liv i 1998, åtte år etter han fortalte verden sin hemmelighet. Alt dette er aktuelt igjen i år på grunn av filmen, «The Pass», om en homofil fotballspiller som fortsatt er i skapet. Igjen må altså kunsten vise vei.
Les også: Citys svakhet
Les også: Vått krutt
Verden har gått framover, men i sportsverden har mye stått på stedet hvil. Noen unntak finnes. Robbie Rogers kom ut av skapet etter å ha gitt seg i Leeds og ble umiddelbart hentet av LA Galaxy. Men det er altså et av få unnta. Fortsatt er det et image som skal opprettholdes. Sponsorer skal blidgjøres og du vil jo ikke ha bortefansen på nakken uke ut og uke inn? Det er ikke spillernes ansvar å komme ut av skapet. Det er vi andre som må la folk få leve sine liv som de selv ønsker og sammen slå ned på trakassering. Da blir det heller ikke noen stor sak å komme ut av skapet.