Den synes tvert imot å være grunnlaget for politisk arbeid på topplanet i Norge anno 2017. Men i dagens pragmatiske samfunn blir den kledd i mer tidsmessig språk: "Nå må vi se framover og bli ferdig med ting."
En av de tingene de vil bli ferdig med, er stortingsflertallets knefall for miljøbyråkratiet i juni 1997, da ulvesonen ble vedtatt med den begrunnelse at vi var forpliktet etter Bernkonvensjonen til å bygge opp vår egen bestand.
Og en ny linje var lagt.
Fire år senere fant Miljøverndepartementet ut at det var hensiktsmessig å gjøre gjeldende den
tolkning av Bernkonvensjonen, nemlig at vi
hadde slike forpliktelser. På toppen av det hele, og i stedet for å innrømme skandalen, fikk de Regjeringsadvokaten til å villede en dommer i norsk rett til å sette den løgn på trykk at noe slikt hadde norske myndigheter og Stortinget da heller aldri ment!
Deretter har en ny rovviltmelding og stadig nye forlik forsikret oss om at "hovedlinjene ligger fast".
Tja, mon det, Ingerid Sletten av Sillejord?