I et intervju med Dagsavisen onsdag gjentok Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at hans parti vil i regjering med Ap. Vedum har med interesse merket seg at flere i KrF ønsker seg et samarbeid med Sp. Men en sentrumsregjering av KrF, Sp og Venstre er ikke aktuelt. Sp har valgt Ap. Venstre har valgt Høyre.
I KrF er det mange som drømmer om storhetstiden med sentrumsregjeringen Bondevik fra 1997 til 2000. Det var KrFs fineste tid med en oppslutning på over 13 prosent. I helgen vil KrF-ungdommen peke på en sentrum-Høyre regjering som et alternativ til dagens regjering. Frp får ikke være med. Ungdommen vil skrote samarbeidsavtalen med Høyre/Frp-regjeringen.
Hva det blir til med KrF til slutt er det for tidlig å si. Men partiet må realitetsorientere seg. En sentrumsregjering er ikke et regjeringsalternativ ved valget neste år slik det var i tidligere tider.
Det politiske sentrum av KrF, Sp og Venstre har hatt to storhetsperioder. Den første var etter folkeavstemningen i 1972 da KrFs Lars Korvald dannet regjering. Korvald-regjeringen rakk å skaffe seg et godt ettermæle til tross for at den bare satt i ett år.
Det neste og stolteste øyeblikket i sentrumspartienes historie, kom etter valget i 1997 da KrFs Kjell Magne Bondevik dannet en regjering av de tre partiene. Også Bondevik-regjeringen har fått et godt ettermæle.
Historisk er det ironisk at begge sentrumsregjeringene ble født etter et kabinettsspørsmål fra to Ap-statsministre. Trygve Bratteli stilte kabinettsspørsmål til velgerne foran folkeavstemningen i 1972. Hans regjering gikk av da flertallet sa nei til EF (EU). Thorbjørn Jagland stilte i virkeligheten også kabinettsspørsmål til velgerne foran valget i 1997. Hvis ikke Ap fikk samme oppslutning som sist (36,9 %), ville regjeringen gå av. Ap fikk 35 prosent og Jagland gikk. Kjell Magne Bondevik kom og sentrum blomstret noen år.
Knut Arild Hareide og KrF vil i regjering etter valget. Det kan skje, men altså ikke sammen med Sp og Venstre. Hareide må brutalt sagt velge mellom regjeringen Solberg der Frp er med, eller regjeringen Støre der Sp krever å få være med. På grasrota i KrF er det mange som mener at Ap ikke er bra, men at Frp tross alt er verre. Det er ikke lett å velge.
Ingen tvinger KrF til å velge side allerede i høst. Partiet kan nøye seg med å erklære seg uavhengig av blokkene. Valgresultatet får så bestemme om valget faller på Solberg eller Støre. Det kan hende at Frp går på en valgsmell og dermed mister lysten på mer regjeringsmakt. I så fall er Erna Solberg og Høyre en mulig regjeringspartner. Sannsynligheten er imidlertid større for at Frp gjør et valg omtrent som sist. Da blir ikke Siv Jensen til å rokke ut av regjeringen.
I en slik situasjon er Støre eneste veien inn i regjeringen. Ap-lederen vil ta vel imot Hareide. Hareide personlig har neppe noe imot å være med i Støres regjering. Det store spørsmålet vil fortsatt være om Hareide får hele partiet med på det.
Ap forholder seg overraskende avslappet til regjeringsdiskusjonen. Jonas Gahr Støre lar Vedum og Hareide drive på med sitt. Hans dør står åpen sa han på landsstyremøtet denne uka.
Foran valget i 2005 var det en lang og intens diskusjon i Ap og i fagbevegelsen om det rødgrønne regjeringsalternativet. Den gangen dreide det seg om å ta et historisk skritt til venstre. Nå dreier det seg om å ta et historisk skritt mot sentrum eller høyre om man vil. Det må bli debatt om et slikt nytt historisk skritt på Aps landsmøte.
Jeg tror landsmøtet vil vedta at Ap skal gå til valg som et selvstendig regjeringsalternativ, men at partiet er åpen for å forhandle med andre partier om å danne en flertallsregjering. Ingen nevnt og ingen glemt. Men alle vil tenke på Sp og KrF.