I et debattinnlegg i Dagsavisen Nye Meninger går klimaforskeren Rasmus Benestad hardt ut mot en artikkel publisert på forskning.no. Han angriper også journalist Lene Johansen som har skrevet saken, og sår tvil om intensjonene hennes. Forskning.no har stor tiltro til journalisten, og mener Benestad er helt usaklig i sin kritikk av henne.
Problemet til Benestad synes å være at vi har omtalt forskningsartikkelen hans, uten å la ham styre vinkling og kildevalg. Han angrer på at han lot oss intervjue ham, og skriver at saken ble noe helt annet enn han hadde forespeilet seg.
Dette er beklagelig på mange måter.
forskning.no er ikke et klimaskeptisk nettsted
Vi synes det er trist at Rasmus Benestad ikke har tillit til oss som formidlere av god forskningsjournalistikk. Dette bygger på hans syn på forskning.no som et klimaskeptisk nettsted.
Men det er vi ikke.
Forskning.no har dekket klimaforskningen på en god og redelig måte siden Nina Kristiansen overtok som ansvarlig redaktør i 2007. Bare siden januar i år har vi publisert 105 artikler om klima og klimaforskning. Vi har skrevet om alt fra at jorda vil bli farlig varm til at klimatvilerne er de farligste for den politiske debatten.
Vi får jevnlig kritikk fra klimaskeptikere for å ikke publisere kronikkene deres, og for å være «lojale» mot klimamodeller og klimaforskning. Men vi dekker også reelle faglige uenigheter blant klimaforskere, enten det er snakk om havstigning, varmepauser eller sot.
Ansvaret vårt er til leserne
Benestad mener det er feil av oss å trekke inn historisk oppvarming i saken. For oss ville det ikke vært mulig å skrive om hans forskning uten å forklare hva klimamodellene er, hva de brukes til og hva det er som nå skal bli bedre.
Benestad mener vi har skrevet en artikkel med flere feil og misvisende påstander, men peker kun på én.
Han mener vi slår fast at oppvarmingen har vært mindre enn modellene har forutsagt. Konklusjonen er ikke vår, men tilhører FNs klimapanel. Vi er enige med Benestad i at dette blir unyansert, og vi kunne ha fått frem at det foregår en livlig faglig debatt om det forskerne kaller varmepausen.
Forskere kan ikke styre forskningsjournalistikken
Journalister som ikke lar seg diktere og vinklinger som ikke ble helt det tipseren ønsket seg, er dessverre en altfor vanlig klage fra norske forskere. Vi forstår at de føler stort ansvar for sakene som blir skrevet om arbeidet deres, men vårt ansvar er leserne.
Vi ville virkelig vært skyldig i dårlig presseskikk hvis vi hadde latt en kilde bestemme vinklingen på en sak, selv om kilden er en forsker med gode intensjoner.
Vi ville ikke akseptert slik oppførsel fra en politiker som lot seg intervjue om en rapport, eller fra byråkraten som hadde skrevet den. Vi mener de samme reglene bør gjelde for forskere.
Det er også utidig at Benestad sår tvil om Lene Johansens journalistiske integritet ved hjelp av løse insinuasjoner. Dette er helt urimelige anklager om en journalist som gjør godt og normalt journalistisk arbeid. Johansen har svart på disse anklagene i et eget, lengre debattinnlegg.