Debatt

Se til CRPD, Høie

Helse- og omsorgsminister Bent Høie og regjeringen har lagt fram forslag til lovendringer som de mener vil gjøre det vanskeligere å bruke tvang i psykisk helsevesenet (1). Et utvalg er også nedsatt som skal gjøre en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren (2). Utvalget skal levere sin rapport innen 1. september 2018.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Anne Grethe Teien , dagsavisen.no

Første skritt nå bør være at myndighetene fjerner tolkningserklæringene som ble gjort da Norge i 2013 ratifiserte CRPD, FN-konvensjonen for like rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser (3). Tilleggsprotokollen for individuell klagerett bør også ratifiseres. De norske tolkningserklæringene til CRPD artikkel 12, 14 og 25 er blitt mye kritisert, blant annet av LDO, Likestillings-og diskrimineringsombudet (4: s.24). I praksis fungerer de som reservasjoner til viktige konvensjonskrav knyttet til likhet for loven, rettslig handleevne, retten til frihet og personlig sikkerhet og likeverdige helsetjenester basert på fritt og informert samtykke. Det er svært sannsynlig at CRPD-komiteen ikke vil ta hensyn til disse erklæringene når Norges etterlevelse av konvensjonen skal vurderes. CRPD artikkel 46 sier at det ikke kan gjøres reservasjoner som er uforenlige med konvensjonens formål, og at reservasjoner når som helst kan trekkes tilbake. I sin rapport til CRPD-komiteen i 2015, anbefaler LDO at Norge får en "ikke-diskriminerende lov for regulering av tvang som ikke retter seg særskilt mot personer med psykososiale funksjonsnedsettelser, og som begrenser tvangsadgangen til nødrett-og nødvergelignende situasjoner" (4: s.25).

I proposisjonen som nå er lagt fram foreslås det at personer som vurderes å ha såkalt samtykkekompetanse får rett til å nekte behandling i psykisk helsevesenet. Hvis personen anses å være i nærliggende fare for eget liv eller andres liv og helse, bortfaller retten. Å utsette mennesker som anses ikke samtykke- eller beslutningskompetente for psykiatrisk tvangsbehandling er i strid med CRPD. Det er, i likhet med diagnose-orienterte kriterier, diskriminering basert på funksjonsevne. Personen kan bli evaluert, kanskje av samme behandler som kan vedta tvangen, utfra gitte antagelser om- og mål på hva gode beslutningsevner handler om. Hvis hen ikke består, fratas hen derved en grunnleggende menneskerettighet: likhet for loven (5: punkt 15). Enhver bruk av funksjonsnedsettelse som kriterium for frihetsberøvelse er i strid med artikkel 14 av CRPD. Ikke nok med det: Psykiatrisk tvangsbehandling er i seg selv et graverende konvensjonsbrudd som strider mot retten til rettslig handleevne (artikkel 12), retten til personlig integritet (artikkel 17), retten til beskyttelse mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (artikkel 15) og retten til beskyttelse mot utnyttelse, vold og misbruk (artikkel 16). (5: punkt 42). For at Norge skal komme i tråd med konvensjonen og slutte å bryte menneskerettighetene må blant annet psykiatrisk tvangsmedisinering og adgangen til å gi ufrivillig ECT (elektrosjokk) via nødretten forbys. Tvungent psykisk helsevern kolliderer i det hele tatt med konvensjonen, innbefattet tvangsinnleggelser i psykiske helseinstitusjoner:

"Involuntary commitment of persons with disabilities on healthcare grounds contradicts the absolute ban on deprivation of liberty on the basis of impairments (article 14(1)(b)) and the principle of free and informed consent of the person concerned for health care (article 25). The Committee has repeatedly stated that States parties should repeal provisions which allow for involuntary commitment of persons with disabilities in mental health institutions based on actual or percieved impairments. Involuntary commitment in mental health facilities carries with it the denial of the person's legal capacity to decide about care, treatment, and admissions to a hospital or institution, and therefore violates article 12 in conjunction with article 14." (6: punkt 10).

I kriminell kontekst sier konvensjonen at personer med funksjonsnedsettelser som anklages for- og eventuelt har begått kriminelle handlinger må få tilgang på den støtte de skulle behøve for å utøve sin rettslige handleevne og få en rettferdig rettergang. Erklæringer om utilregnelighet og manglende strafferettslig skyldevne på grunn av funksjonsnedsettelse er ikke i tråd med CRPD. (6: punkt 14 og 16). Det samme gjelder altså særreaksjonen tvungent psykisk helsevern (6: punkt 20-21). Videre sier konvensjonen at det må sikres at personer med funksjonsnedsettelser som soner i fengsel lever under humane forhold der deres verdighet og rettigheter ivaretas. I den sammenheng er det viktig at det tilrettelegges slik at de har tilgang til fasiliteter, aktiviteter og tjenester på lik linje med andre innsatte (6: punkt 18-19).

CRPD krever at vikarierende beslutningsregimer avskaffes og erstattes av systemer som gir tilgang til beslutningsstøtte, på engelsk kalt "supported decision making" (5: punkt 26-29). Beslutningsstøtten skal tilpasses individets situasjon og behov, for eksempel ved manglende verbale språkevner. Tilgang til beslutningsstøtte skal ivareta rettslig handleevne og retten til å ta egne valg om behandling i helsevesenet - også i krisesituasjoner (5: punkt 42 og 6: punkt 22-23).

At Høie & Co i en lovproposisjon som kommer tre år etter ratifisert FN-konvensjon ønsker fortsatte hjemler for funksjonsevne-basert diskriminering og psykiatriske menneskerettsbrudd, er alvorlig. Jeg tviler ikke på intensjonen som går på redusert bruk av tvang, men en eventuell reduksjon av psykiatrisk tvangsbehandling i stedet for forbud tilfredsstiller altså ikke kravene fra konvensjonen. Et annet diskriminerende lovendringsforslag de nylig kom opp med og som dessverre har fått støtte i Stortinget, er adgang til potensielt dypt krenkende rutinekontroller - på fordomsfullt vis spesifikt rettet mot personer med psykososiale problemer som er i behandling i psykisk helsevesenet (7).

Det bør være en selvfølge per nå at en i arbeidet med lovendringer fjerner enhver lov som legaliserer diskriminering og menneskerettsbrudd overfor personer med funksjonsnedsettelser. Det må forventes at myndighetene tar innover seg kravene knyttet til CRPD - og tar nødvendige konsekvenser av dem. I mellomtiden, før norsk lovverk og praksis kommer i tråd med konvensjonen, er min oppfordring til Høie: Gi i den tiden i det minste tilgang til individuell, juridisk bindende reservasjonsrett mot psykiatrisk tvangsbehandling.


Referanser:

  1. Prop. 147 L (2015-2016): Endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-147-l-20152016/id2504160/?ch=1&q
  2. Tvangslovutvalget https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/tvangslovutvalget/id2504904/
  3. FN-konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/CRPD/Pages/ConventionRightsPersonsWithDisabilities.aspx
  4. CRPD 2015: Ombudets rapport til FN's komite for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne - et supplement til Norges første periodiske rapport http://www.ldo.no/globalassets/03_nyheter-og-fag/publikasjoner/crpd2015rapport.pdf
  5. CRPD General Comment No 1 - nedlastbar: http://tbinternet.ohchr.org/_layouts/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD/C/GC/1&Lang=en
  6. Guidelines on Article 14 of the Convention on the Rights of Persons with Disabilities - The right to liberty and security of persons with disabilities. Nedlastbar lenke under overskriften "Recent Events and Developments": http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/CRPD/Pages/CRPDIndex.aspx
  7. Prop. 78 L (2015-2016): Endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre innføring av uønskte gjenstandar) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-78-l-20152016/id2479987/?ch=1&q

Mer fra: Debatt