I kjølvannet av den tragiske Lommedalen-saken, der en 13 år gammel jente ble funnet sterkt avmagret og død på en hytte i Valdres for et drøyt år siden, er det oppstått en helt nødvendig debatt om presseetikk. Jentas mor ble først siktet for omsorgssvikt og er senere tiltalt for grov mishandling med døden til følge. Saken kommer opp for retten i april. Hun befant seg alene med datteren på hytta da jenta døde.
Helt fra begynnelsen av valgte flere medier å dekke saken som en mobbesak. Moras forklaring om at angivelig mobbing i barneskolen skulle ha ført til spiseforstyrrelser hos barnet, som igjen førte til at jenta døde av sult, ble selve Sannheten med stor S om denne saken. Ganske snart forsto flere medier, blant annet Dagsavisen, at dette ikke var riktig. Det var ikke en mobbesak. Dekningen vår ble deretter. Men noen nyhetsmedier fortsatte å følge mobbesporet selv lenge etter at det burde være opplagt at det var et feilspor.
Mandag denne uka arrangerte Oslo Redaktørforening et debattmøte om saken. Budstikka-redaktør Kjersti Sortland redegjorde for avisens grundige gravearbeid som har avdekket en historie om en mor med et svært spesielt og usunt forhold til datteren. NRKs Per Arne Kalbakk tok selvkritikk på vegne av statskanalen og innrømmet at de hadde vært fartsblinde i starten.
Dette er viktig, for i Lommedalen-saken har uskyldige barn blitt hengt ut og hetset som barnemordere. Folk er blitt syke av mistenkeliggjøring i nærmiljøet og aggresjon på sosiale medier. Ungdom har måttet forholde seg til en svært pågående presse. Det er gjort alvorlige feil som ikke bør gjentas.
TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække deltok også i denne debatten. Hennes utsagn gir grunn til stor uro for hvordan TV 2 kommer til å opptre neste gang de befinner seg i et lignende dilemma. Hun fastholder nemlig at kanalen kan komme til å dekke mobbesaker på en måte som gjør at pekefingeren rettes mot barn: «I noen tilfeller må vi omtale mobbesaker selv om det peker på tredjepart. Man peker jo da dessverre på barn», sa Solbrække.
I debatten skyver Solbrække VGs sak om mobbeofferet Odin, som tok sitt eget liv 13 år gammel, foran seg. Men i motsetning til TV 2, var VG fra start til slutt bevisst på at de måtte være særdeles forsiktige og ta hensyn for ikke å skade mobberne. «De som mobbet Odin var bare barn, og mobbingen hadde skjedd relativt nært i tid. Vi var derfor opptatt av å omtale mobbingen på en mest mulig skånsom måte. Vi var bestemte på at saken ikke skulle handle om barna som mobbet, og at vi ikke skulle fordele skyld», heter det i VGs metoderapport.
Og TV 2? «Hensynet til barna som føler seg utpekt må vike, ja», mener Solbrække. Altså ingen som helst evne eller vilje til å ta hensyn til barna. Dette prinsippet er like selvfølgelig, uavhengig om barna det gjelder faktisk har mobbet eller ikke. Det blir selvsagt ekstra viktig, og ekstra uforståelig, at TV 2 velger å se bort fra det, i en sak der det ikke har vært mobbing.
Fylkesmannen frikjente de aktuelle skolene der den angivelige mobbingen skulle ha funnet sted. TV 2 fortsatte å skrive om mobbing. «Det er ikke nødvendigvis slik at en fylkesmannsrapport er noe media skal være enig i», forklarte Solbrække.
I Vær Varsom-plakatens artikkel 4.8 heter det: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet». Mener TV 2s nyhetsredaktør at dette også er noe media ikke nødvendigvis skal være enig i?