Den store mengden av informasjon gir en ypperlig grobunn for falske nyheter, et begrep som gjerne brukes på alt fra «halvsanne» nyhetssaker til konspirasjonsteorier og propaganda, eller til å nedgradere informasjon man ikke ønsker å forholde seg til.
De fleste falske nyheter spres via dagens viktigste mediekanaler, som facebook, twitter og blogger, hvor innholdet skreddersys gjennom hvordan vi liker, klikker og følger i sosiale medier. Redaktøransvaret i strømmen overlates til tilfeldige enkeltpersoner.
Hvordan bygger vi tillit i en slik verden? Journalister har ingen beskyttet tittel, men redigerte medier forholder seg til pressens etiske normer i Vær Varsom-plakaten. Som revisor skal jeg også bidra til tillit og til et velfungerende kontrollsystem som skaper trygghet for et solid beslutningsunderlag. Vårt samfunnsoppdrag ligner journalistenes, og gir tillit gjennom de faglige kravene til profesjonen og kravet om uavhengighet.
Nordmenns høye mediebruk, engasjement i samfunnsdebatten og mengden medietilbydere bidrar til et mer nyansert bilde, men vi er ikke forskånet for falske nyheter. I den senere tiden har både globale aktører som facebook og det norske samarbeidsprosjektet «Faktisk» tatt initiativer for å hindre spredningen av falske nyheter. Men det finnes flere metoder for å påvirke opinionen. Analyseselskapet Cambridge Analytica påstår å ha psykologiske profiler på 230 millioner amerikanere, dermed kan de skreddersy markedsføringen for å direkte påvirke valgene vi tar. Det er mer avansert og treffsikkert enn hva mediehusene kan skilte med, selv om de første forsøkene med tilpassede personlige forsider er i gang.
Det maktkritiske samfunnsoppdraget er viktigere enn noensinne. Det er lov å håpe at det får opp statusen til norske medier, og kan gjøre det enklere for oss alle å verifisere innholdet vi leser. Foreløpig er mennesket bedre enn maskinene i å hjelpe oss å bevare tilliten. I postfakta-samfunnet blir det en viktig joker.