Ingen gassballonger eller is er kjøpt for å hedre barna, men likevel har det vært barnas uke denne uka. I negativt fortegn, så jeg håper ingen barn har fått det med seg. Først de aborterte barnas dag. Ifølge Ludvig Nessa, som Dagsnytt 18 hadde gravd opp fra de døde og smelt inn i stua til folk. Trengte vi en gal manns ralling når vi akkurat hadde svelget at Norges galeste (Anders Behring Breivik) hadde bytta navn til Fjotolf Hansen? Gratulerer med å spytte på verdens kjedeligste etternavn og gjøre navnet om til tabu. Men Nessa fikk gått i aborttog, og kvinnefronten fikk gått på abortfest, og midt imellom satt Knut Arild Hareide og var krenka på vegne av de aborterte og de aborterende.
Barnas mobbing ble også fremhevet denne uka. En haug med unger føler seg mobba på skolen, og sier at de voksne til og med ser at mobbingen skjer, men ikke gjør noe med det. De kan bare grue seg til de blir voksne. Her oppe mobbes det så hardt at til og med vinnere av Paradise Hotel føler seg mobbet av barn. Da snakker vi om barn som drapstruer bloggere. Hva slags nettroll blir de når de blir store? Og så har du barna som blir lurt på nett av voksne. Som kler av seg og sender bilder av seg selv til forstyrra mannfolk. Blir lurt til de groveste ting. Tallene bare stiger og stiger, og til slutt vil ikke et eneste barn kunne gå inn på iPaden uten at det popper opp porno fordi Facebook ser på det som målretta reklame!
Men det som har opptatt oss barnehageforeldre, er først og fremst debatten rundt private barnehager i Oslo. Det startet med at yndlingsminister Torbjørn Røe Isaksen mente Oslo kommune bare hadde dratt ut kontakten og at de har en kampanje mot private barnehager. Og siden ungene mine både har mangla barnehageplass, gått i kommunal barnehage og endt opp i privat, så vekket det en slags harme hos meg tidlig denne uka. For dette er en kjedelig sak for mange, men for oss som har opplevd å måtte utnytte alle rundt seg for å få hverdagen til å gå opp før ungen har fått plass i barnehage, så er det viktigere med flere plasser enn hvem som driver plassen. Eller stemmer ikke dette? For privat barnehage er en samlebetegnelse som omfatter alt fra kommersielle selskaper med milliardomsetning, til foreldredrevne barnehager, drevet ideelt. Og vips blir dette veldig komplisert, men la oss prøve å finne ut av hvorfor dette er blitt en varm potet i et politisk spill.
Private barnehager scorer høyere i foreldreundersøkelsen for 2016 enn kommunale barnehager i Oslo. Seks av ti barnehager i Oslo er private, og Arbeiderpartiet ønsker bedre balanse, ifølge barnehagebyråd Tone Tellevik Dahl. Derfor nekter de private å bygge barnehager. Utfordringen er at i motsetning til tidligere, da kommunene fikk øremerkede midler fra staten til barnehager, er det kommunene som bestemmer hvor mye penger barnehagene skal få. Dette blir regnet ut fra hvor mye de kommunale barnehagene koster og så får de private en prosentandel av dette. Som igjen skaper enorme forskjeller mellom kommuner. Og kommunene prøver å drive barnehager så billig som mulig for å spare penger, også på tilskudd til private. Og selv vi som liker oss på venstresiden, ønsker oss et mangfold i tilbudet av barnehager. Men må det bli like komplisert politisk som å innføre eiendomsskatt i Oslo? Og som Royne K. Berget, daglig leder i Smedhusåsens barnehage skrev for en uke siden i Dagsavisen: «Dere kan da ikke sitte stille og se at det ene barnekullet etter det andre går gjennom barnehagen under altfor dårlige rammevilkår (...) det er skammelig!».
I prinsippet er det ikke noe galt med private barnehager, men når man ikke har klare reguleringer, så flyter den kapitalistiske elven dit den vil. For problemet er at noen få store kjeder tar ut utbytte og trikser med utleie av lokaler, flytting av penger, og så videre. Men det gjør langt ifra alle private. De ideelle organisasjonene, slik som Kanvas, der mine barn går, er drevet av folk som har ambisjoner for barna, ikke seg selv eller lommeboka. Altså de får jo lønn i Kanvas også, så jeg vet ikke om alle der er idealister. Men de har noen verdier som de tror på. Kanvas driver 63 barnehager, så det er ikke få og det er heller ikke relevant her. Jeg er sikker på at Kanvas kan drive 163 gode barnehager uten utbytte eller der pengene går tilbake til barna. Men Norge har lagt forholdene til rette for at de store gutta kan tjene seg søkk rike på barn. Private barnehager er bra, men når de blir store konsern så skjer det noe meget uoversiktlig og de får en veldig makt over noe grunnleggende i samfunnet. Problemet er ikke private barnehager, problemet i dag er at det er et for dårlig system slik at det er mulig å ta ut utbytte av offentlige midler.
Så da er ikke Oslo kommune så dumme likevel, selv om departement og statsråd mener det, når de nekter noen private å bygge barnehager, selv om det går utover oss med ettåringer på slep i åpent kontorlandskap, på desperat jakt etter noen å leke med barna våre. Vi skal være glade for at en ideell nonprofitt-aktør får etablere seg i stedet for at 57 år gamle Benn Eidissen fra Vestvågøy skal dra en Løvenskiold-brødrene-manøver, og kæsje inn etter å ha etablert nok en barnehage i Norlandia Cares navn. Mannen som kjøpte Nord-Norges dyreste leilighet noensinne til 25 millioner kroner i 2014, trenger vel strengt tatt ikke å få partifelle Torbjørn Røe Isaksen på laget? Han klarer seg så han har til salt i maten og prim på brødskiva si. Fyren betalte millionlønnen til Morten Gamst Pedersen for å få han tilbake til nord, han trenger ikke å kjøpe inn Gullsalami til ungene dine i Oslo i tillegg. Så får vi for barnas og Guds og Knut Arilds og alle småbarnsforeldres skyld håpe at politikere dropper dette som valgkamp, men ordner opp i rotet før vi rekker å se septembersola.