Nominasjonsvalgene i Iowa og New Hampshire kalles en viktig pekepinn på hvem som til slutt vinner hele nominasjonskampen i det amerikanske presidentvalget. Kandidaten som vinner i disse to delstatene ender ofte opp med å bli partienes presidentkandidat. Det kan fortsatt stemme for høstens valg, men etter at den aller første innledende runden nå er unnagjort i Iowa, er det eneste som er sikkert, at det fortsatt vil ta tid før vi vet hvem det blir.
På demokratenes side ble det dødt løp mellom Hillary Clinton og Bernie Sanders. Clinton vant en svært knepen seier med bare 0,3 prosent flere stemmer enn Sanders. Det er et resultat som var utenkelig for de fleste for bare noen måneder siden, og som gir en viktig dytt i ryggen til Sanders før neste nominasjonsvalg i New Hampshire tirsdag. Allerede før Iowa-resultatene var klare, viste meningsmålingene at Sanders ligger an til å vinne der. Sanders’ framgang lager uro i Hillary Clintons valgkampmaskineri. Samtidig er ikke Iowa og New Hampshire nødvendigvis en god pekepinn på utfordrer Sanders’ reelle sjanser mot Clinton. Det er her Sanders finner mange av sine kjernevelgere, hvite og liberale, ifølge den anerkjente statistikeren og valganalytikeren Nate Silver. Når nominasjonsvalgene skal avholdes i mer etnisk sammensatte og folkerike delstater utover våren, ser det langt dårligere ut for Sanders.
Også hos republikanerne ble det overraskende tett løp. Valgkampens selvutnevnte vinner, Donald Trump, ble slått av Ted Cruz, med Marco Rubio like bak på tredje plass. Alle tre endte med relativt høy oppslutning over 20 prosent, så Iowa gir ikke den oppryddingen mange hadde ønsket seg i kaoset som råder i nominasjonsvalgkampen på republikansk side. Resultatet blir uansett tolket som et gedigent tap for Trump som har ledet på meningsmålingene og fullstendig dominert valgkampen i mediene. «Han levde ikke opp til hypen», som Nate Silver formulerer det.
Mens det er umulig å ha gått glipp av Trumps kandidatur til presidentvalget, er Cruz som nå har tatt over ledertrøya, mer ukjent. Blant moderate republikanere og hos lederskapet i partiet er utsiktene til at Cruz vinner nominasjonskampen en like stor katastrofe som seier til Trump. Senatspolitikeren fra Texas er erkekonservativ og sterkt religiøs. Han takket gud for seieren i Iowa og brukte takketalen til å sparke mot Washington og «karrierepolitikere». Han er den omstridte Tea Party-bevegelsens mann og fornærmer villig partikolleger og andre. Han er mot rett til abort, homoekteskap, innstramminger i våpenlovene og Obamas helsereform, og han fordømmer Obamas oppmykning i forholdet til Iran og Cuba. At Trump og Cruz til sammen fikk mer enn halvparten av stemmene i Iowa blir tolket som et tydelig tegn på politikerforakten og motstanden mot det etablerte som råder ytterst til høyre i det republikanske partiet.
Også Marco Rubio framstår som en vinner etter denne første runden i Iowa. Han gjorde et realt byks fra meningsmålingene, og de mer moderate kreftene og ledelsen i det republikanske partiet fester nå sin lit til at han blir å regne med framover også. Men det er særlig kontrasten til Trump og Cruz som gjør Rubio moderat. Heller ikke han er en sentrumskandidat. Rubio har holdt en relativt lav profil til nå, det kan fort endre seg om nedgangen fortsetter for Trump.
Valganalytikere har vært usikre på hva de skulle tro om Trumps store oppslutning på meningsmålingene. Mangemilliardæren har brutt hver eneste regel for hvordan man driver valgkamp, skriver Obama-rådgiver David Axelrod i en analyse. Han har fornærmet alle, men populariteten har likevel skutt i været. Nederlaget i Iowa tyder på at Trump rett og slett ikke var så populær likevel, foreslår analytiker Nate Silver. Resultatet i New Hampshire vil bli spennende for å se om teorien stemmer. Også her leder Trump klart på meningsmålingene.
Grunnen til at Iowa og New Hampshire tillegges stor betydning i kampen om hvem som blir partienes presidentkandidat, handler mye om at de er først ute. Begge er små delstater med liten politisk makt. Det tette løpet på både demokratisk og republikansk side etter Iowa viser at det må mange flere nominasjonsvalg til før det tegner seg et klart bilde av hvem som stiller i det virkelig store slaget 8. november.