ANNONSE

20-08-2013

Samlivsbrudd og skolestart

Konflikt på hjemmebane gjør at skolehverdagen blir for komplisert for mange små.

Skolestart er for mange barn synonymt med spenning og forventning. Skolesekken skal fylles med nye bøker og alt de behøver for å lære. Men noen barn har litt for mye spenning i kroppen og litt for tung bør å bære; de har opplevd samlivsbrudd og har foreldre som ikke samarbeider.

Konflikt på hjemmebane gjør at skolehverdagen blir for komplisert for mange små, og skaper samtidig et dårlig utgangspunkt for læring, utvikling og trivsel på skolen. Hvordan blir det å starte på skolen?

Statistisk vokser de fleste barn opp med sin kjernefamilie med foreldre og søsken. Samlivsbrudd er likevel en bitter realitet for noen, og barna ender opp med to hjem. Mange voksne er løsningsorienterte og opptatt av at de i fellesskap skal verne barnet etter bruddet, men det er dessverre noen som har et for høyt konfliktnivå.

I forkant har det i en del familier vært lengre perioder med konflikt på hjemmebane, og barna merker at «noe er galt». Når bruddet er en realitet skal de yngste håndtere at verden raser sammen, familien skal ikke lenger være en trygg enhet.

De voksne ender opp som motparter og har ikke lenger felles planer, drømmer eller mål. Dessverre glemmer noen voksne at de likevel har et felles prosjekt; barnet.

Midt inne i stormen finner vi barnet som nå rives i ulike retninger, og som må håndtere sin egen sorg og foreldres konflikt. Barnet elsker begge sine foreldre, men opplever at de voksne ikke lenger snakker sammen. I tillegg erfarer mange små at de voksne omtaler hverandre negativt eller har et kroppsspråk som med all tydelighet viser at mamma og pappa ikke lenger er venner.

For oss voksne kan det være vanskelig å prestere på jobb når samlivet rakner; det private dramaet er for mye å håndtere. Barna våre skal derimot møte opp på skolen, suge til seg ny kunnskap og prestere i plenum. Hvordan er det å være elev når det stormer hjemme? Har barnet noen å snakke med på skolen?

Et samlivsbrudd er omfattende, i tillegg til sorgen, savnet og bitterheten etter et brudd er det så mye praktisk som skal fikses når barnet skal være to steder.

Det blir mer komplisert å ha kontroll på innholdet i sekken eller ukeplaner, og det blir mer utfordrende å følge opp lekser. Da er veien kort over til å bli irriterte på hverandre og på barnet når viktige ting glipper. Mange barn tar derfor et ekstra ansvar for å forsøke å gjenvinne kontroll. Er gymbagen på plass i riktig hus? Hvor er matboksen? Har mamma fått lappen om skoletur, eller henger den på kjøleskapet hos pappa? Vet begge voksne om foreldremøtet neste uke?

Vi voksne må unngå at det er barna som ender opp som familien sendebud etter et brudd. For å få en skolehverdag til å fungere må de voksne derfor snakke sammen, og i fellesskap med skolen ta ansvaret for hverdagen.

Konflikter etter et samlivsbrudd handler ofte om to tema; barna eller økonomien. Etter et brudd skal både tiden med barna, og kostnader knyttet til det å ha barn fordeles, og det inngås avtaler om samvær og deling av utgifter. Slike avtaler er et greit utgangspunkt når bruddet er et faktum, likevel er det viktig at vi voksne ikke lar diskusjoner om penger føre til at barnets hverdag blir amputert.

Noen voksne henger seg opp i hvem som har kjøpt hva, og dyre innkjøp diskuteres. En pappa vektlegger at sykkelen som han har kjøpt ikke skal brukes når barnet er hos mamma - den har han nemlig betalt. En mor maser om joggeskoene eller støvlene som alltid står igjen hos pappa, og at alt bare blir borte hos eksen. Tenåringen får kjeft når laderen til mobiltelefonen ikke blir med hjem og voksne diskuterer hvem som egentlig handler mest.

Slike diskusjoner går ut over barna som opplever at de ikke lenger har råderett over sine personlige eiendeler, og de mister oversikten og følelsen med hva de egentlig eier. Klær og ting er viktig for å skape identitet og trygghet for skolebarn. Foreldre må derfor etter et brudd tåle at det som tilhører barna flyter fritt, og at de små alltid får bruke «sine ting».

I grunnskolen er det lagt opp til et utstrakt samarbeid mellom hjem og skole, og foreldre kan ikke unngå at de må gjøre noe sammen etter bruddet. Voksne må delta på foreldresamtaler, og de skal være stolte tilhørere i salen når det er skoleavslutning eller andre arrangementer. På slike dager må vi unngå at barnet har «vondt i magen» når foreldre er i samme rom. Bruddet skal ikke få lov til å være i sentrum på bekostning av barnet.

Foreldre vil i utgangspunktet det beste for barnet sitt, men noen ganger tar livet en vond vending og det er vanskelig å ta voksne valg. I slike perioder er det viktig å huske at skolen er en trygg samarbeidspartner. Skole og hjem bør alltid spille på lag, og dette er ekstra viktig i slike faser. Foreldre som er i ferd med å gå fra hverandre bør derfor fortelle om dette til skolen. Da er det flere som kan se barnet, gi omsorg og skape trygghet når livet ellers rakner.

Hvis hverdagslogistikken blir en utfordring etter bruddet er det også mulig å be skolen om hjelp. De kan sende med ekstra kopier av ukeplaner, og skolen kan hjelpe til med informasjon på tvers. Da kan flere voksne i fellesskap lette barnets hverdag.

Én elev, én skole og to hjem. Det handler ofte om å få dette til å gli best mulig. Et foreldresamarbeid trenger ikke å være perfekt, men det skal være så bra at barna får gode læringsvilkår. Barna er gjennomgående stolte av foreldrene sine, og de er veldig lojale. Da skylder vi dem at både skole og voksne legger til rette for at hjem og skole skal være arenaer hvor de kan ha gode og trygge dager.


["Internasjonalen" "Arne Strand" "Radikale Røster" "Redaksjonens utvalgte innlegg" "Perspektiv" "Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag." "Blåmandag" "Grønn hverdag" "Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag." "Ille til mote" "Anders Heger" "Diskuter nå" "Hege Ulstein" "Espen S. H. Rusdal" "Ivar A. Iversen" "Utvalgte innlegg" "Reidar Sollie" "Halvor Finess Tretvoll" "Henvisning 1" "Henvisning 2" "Cancun" "Til Dagsavisen.no" "Refleks" "Selvbilder" "Global" "Voldtekt" "Dagens leder"]

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!