Debatt

Samfunn og kultur fraværende i norsk-kinesisk forskningssamarbeid?

Kort tid etter at forholdet mellom Norge og Kina ble myket opp, har regjeringen undertegnet en handlingsplan for å styrke samarbeidet innen forskning, teknologiutvikling og innovasjon i perioden frem mot 2020. Det er positivt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Åse Gornitzka, viserektor ved Universitetet i Oslo

Kina er et viktig land for Norge å ha tett kontakt med. Landet investerer tungt innen forskning, og noen av verdens beste universiteter vokser frem der. Disse institusjonene må vi i Norge samarbeide med, skal vi henge med i forskningsfronten. Vi finner ikke løsninger på vår tids store utfordringer uten å ha Kina med på laget. De er en økonomisk supermakt som vokser seg stadig sterkere, og får stadig mer innflytelse på vår tids store utfordringer.

Kunnskapsministeren uttrykker stor glede over samarbeidet, og trekker frem at Kina ligger helt i front internasjonalt innen flere realfag og teknologifag. Men et vellykket samarbeid med gode resultater avhenger av mer enn teknologi alene. Vi finner ikke varige løsninger på vår tids store problemer uten en helhetlig tilnærming. Avtalen mellom Norge og Kina fremhever at vi skal prioritere samarbeide om miljø- og klimaforskning, fornybar energi, polarforskning, biovitenskap inkludert helse og landbruk, matvaresikkerhet, informasjons- og kommunikasjonsteknologi.Mener regjeringen at vi skal ha fruktbar forskning på disse temaene uten å trekke inn perspektiver fra kultur og samfunn – altså fra humaniora og samfunnsvitenskap? Vi mener det vil være feilslått, og at en slik ensidighet vil være til direkte hinder for å utnytte potensialet i forskningssamarbeidet og den videre dialogen med Kina om de største globale utfordringene.

Norges Forskningsråd, som skal forvalte samarbeidet, må derfor ta ansvar for å sikre at også humanistiske og samfunnsfaglige perspektiver får en vesentlig rolle i det bilaterale samarbeidet. Regjeringens langtidsplan for forskning og utdanning, og særlig humaniora-meldingen som ble presentert før sommeren, etterspør større humanistisk forskningsengasjement i de store globale utfordringene. Denne ambisjonen bør også avspeiles i en samarbeidsavtale med et av verdens viktigste og mest innflytelsesrike land.

Skal intensjonen om å løfte forskning og innovasjon i begge land nås, må et slikt helhetlig perspektiv inn. Skal vi for eksempel forstå og håndtere konsekvensene av klimaendringene, er det ikke nok bare med teknologiske løsninger – vi må forsøke å forstå hva slike store endringer gjør med samfunnet vårt, med befolkningen, med vår måte å samhandle på. Vi ser frem til å høre hvordan regjeringen og Norges forskningsråd vil sikre en helhetlig tilnærming i samarbeidet med Kina. Når vi skal jobbe tett sammen med en så sterk aktør må kultur og samfunn inn side om side med de teknologiske aspektene i forsknings- og næringslivssamarbeidet!

Mer fra: Debatt