Debatt

Saken som aldri tar slutt

Anders Behring Breivik vil fortsette å krafse til seg hvert minste fnugg av oppmerksomhet han kan få tak i.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

SKIEN (Dagsavisen): I går var han tilbake der han så desperat ønsker å være: Nok en gang kunne terroristen og barnemorderen Anders Behring Breivik kjenne varmen fra blitzlampene. Nok en gang kunne han fornærme retten og den alminnelige anstendigheten med en høyreekstrem hilsen. Nok en gang skal han få muligheten til å spre et budskap som stadig endrer seg, bortsett fra på to sentrale punkter: Det er fortsatt dypt menneskefiendtlig og totalt forvirret. Nok en gang skal samfunnet han ønsker å ødelegge vise at det er i stand til å behandle ham på korrekt vis. Det eneste gode som kommer ut av de stadige rundene med Breivik i ulike rettssaler, er at vi får bekreftet et viktig poeng: Norge er en solid rettsstat.

Ankesaken for Borgarting lagmannsrett går, i likhet med tingrettssaken i fjor vår, i Skien fengsel. Både staten og Breivik har anket dommen i fra Oslo tingrett. Der ble staten dømt for å ha krenket Breiviks menneskerettigheter på ett punkt, men ikke på det andre: Staten ble dømt for ha brutt artikkel tre i den europeiske menneskrettskonvensjonen (EMK). Retten mente at Breivik var utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Artikkel åtte, som omhandler respekt for privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse, var ikke brutt.

Under tingrettens behandling kom det en del reaksjoner på pressedekningen. Mange mente den var altfor massiv og detaljert. Det er ikke så vanskelig å forstå. Absurde innslag som at Dagbladet ringte til ferdigmiddagprodusenten Fjordland for å få en kommentar på at Breivik hadde klagd på maten de lager, ga kritikerne gode argumenter. Mange av de tilstedeværende journalistene syntes også det ble for mye etter hvert. Flere dro hjem fra Skien før rettssaken var ferdig.

Denne gangen blir det annerledes. Det kommer færre reportere enn sist. Det blir neppe en kontinuerlig vegg-til-vegg-dekning med endeløse TV-sendinger. I tillegg har de fleste redaksjonene valgt å prioritere en annen sak som går samtidig - kanskje tilfeldig, kanskje ikke - nemlig det spektakulære dramaet rundt tidligere politispaner Eirik Jensen og hasj-baron Gjermund Cappelen. Samlet sett er dette bra. Saken mellom Breivik og staten skal selvsagt dekkes. Vi kan ikke la være å omtale en sentral rettsprosess rundt Norges største og farligste kriminelle. Men det er helt OK at den blir tonet kraftig ned.

Kontrasten mellom Breiviks ugjerninger og de forholdene sonings-rettssakene handler om, er grenseløst ubehagelig fordi det vi skal gjennom er så trivielt, så ufattelig langt unna den ondskapen han har utført og fortsatt ville vært i stand til å utføre om han ikke var sperret inne.

I grufull visshet om at han har gått rundt på en øy i 77 minutter og skutt forsvarsløse barn og ungdommer, først i kroppen for å stanse dem, så i hodet for å drepe dem, mens de ba for sine liv, skal vi forsøke å ta kjølig inn over oss spørsmålet om hvorvidt menneskerettighetene hans er krenket når han – slik det refereres i tingrettens dom – har «tilgang på tre celler – en bocelle, en arbeidscelle og en treningscelle – som i henhold til fengselets notat hver er på ca. 10,5 kvadratmeter. (…) Bocellen inneholder toalett, vask og dusj, skrivepult med stol, TV med innebygd DVD-spiller og X-box, korktavle, skap med integrert kjøleskap og seng. I studiecellen har han toalett, vask og dusj, skrivepult med stol, korktavle, bokhylle, TV og Playstation. Han har tilgang til elektronisk skriveverktøy i tillegg til ordinær skrivemaskin. Treningscellen inneholder toalett med vask og dusj, tredemølle, ellipsemaskin, treningsmatte og multitreningsapparat. Han har mulighet for lufting i luftegård daglig». Det blir ikke enkelt. Men menneskerettighetene gjelder for alle, også de ondeste og mest grusomme blant oss. Anders Behring Breivik setter den norske rettsstaten på ekstreme prøver. Hittil har den bestått.

Breivik selv ser seg tjent med å anke saken, holde den gående, hale den ut og slik få nye muligheter til å kare til seg flere doser med oppmerksomheten han er så begeistret for. For staten, og ikke minst for de overlevende, pårørende og etterlatte, er det annerledes. Jeg skrev før forrige rettsrunde at en mild dom i statens disfavør kanskje ikke burde ankes. Det står jeg ved. Dersom lagretten kommer med en forsiktig irettesettelse som det er lett å tilpasse seg uten at det går ut over sikkerheten, bør det sitte langt inne for staten å gå videre i rettsapparatet.

Det er lite sannsynlig at dette ønsket blir oppfylt. Staten mener at Breivik er korrekt behandlet, i tråd med menneskerettighetene. Den vil ha store problemer med noe annet enn en blank frifinnelse. Og Breivik selv kommer til å anke nærmest uansett. Hans mål er menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Vi er neppe ferdige med denne saken før det kommer så langt.

Innen den tid vil Breivik ganske sikkert være i gang med nye rettsrunder på andre felt. Det er ikke så lenge til han han kan begjære seg løslatt på prøve, når minstetida på ti år er gått ut. Han kommer selvsagt ikke til å slippes løs, men det er heller ikke poenget. Han kommer til å gripe enhver mulighet til å få en dag eller flere i retten.

Breivik har ingen skrupler med å misbruke rettsstatens sikkerhetsventiler for å kunne fôre sin narsissisme. Men vi kan vi ikke la ham ødelegge disse sikkerhetsventilene.

Mer fra: Debatt