Kultur

Såkalt «etniske nordmenn»

Jeg har et problem med «etniske nordmenn». Et betydelig problem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det gjør meg unnvikende og jeg unngår dem. Altså, jeg har ikke noe problem med folka, men jeg liker ikke begrepet. Følgelig bruker jeg det heller ikke. For å være helt ærlig, har jeg ikke selv vært særlig oppmerksom på mitt eget problem, men for noen måneder siden fikk jeg en e-post fra en, for meg, ukjent person som skriver: «Det har kommet meg for øre at du liker å referere til «såkalt etniske nordmenn». Stemmer dette? I så fall blir mitt spørsmål hva du mener at denne folkegruppen skal kalle seg? Fortjener de ikke en egen benevnelse?»

Som ansatt i grunnskolelærerutdanningen blir jeg for så vidt litt smigret over at mine forelesninger og min undervisning kommer noen for øre langt utenfor høyskolens lokaler. Men viktigere er likevel spørsmålet som stilles i e-posten og det spørsmålet som naturlig ligger under: hvorfor velger jeg, en foreleser i samfunnsfag på lærerutdanningen, å legge til «såkalt» for å klare å bruke begrepet «etniske nordmenn»? Sitter den politisk korrekte begrepstvangstrøya så stramt på at vi ribbes for alle ord og uttrykk som kan brukes som beskrivelser på ulike grupper i samfunnet? Har angsten for begreper som «neger» og «fremmedkulturell» satt seg så dypt at vi ikke engang kan snakke om «etniske nordmenn»? Og hvordan kan det i så fall i det hele tatt finnes noe diskriminerende ved et begrep som beskriver majoriteten? Jeg vil påstå at det er betydelige problemer knyttet til å definere en gruppe mennesker som «etniske nordmenn». Noe av det viktigste handler om hvem som inkluderes i begrepet og hvem som ekskluderes. Hvem er «de» hvis «etniske nordmenn» er «vi»? Hvilke mennesker ser vi for oss når vi betegner noen som «etnisk norske»?

Jeg føler meg sikker på at jeg selv er inkludert. Jeg er født i Norge, mine foreldre og besteforeldre er født i Norge, norsk er morsmålet mitt, min navnebror skrev «Isslottet» og (ikke minst?) jeg er lys i huden. Men hva med den sju år gamle jenta som er adoptert fra Etiopia? Er hun «etnisk norsk»? Hun er norsk, hennes foreldre, besteforeldre og oldeforeldre er født i Norge, norsk er morsmålet og det eneste språket hennes, hennes navnesøster skrev blant annet «Amtmandens Døttre» - men hun er født i Etiopia, kom til Norge noen få måneder gammel og (ikke minst?) hun er mørk i huden. Jeg spør igjen: er hun inkludert i «viet» når vi bruker merkelappen «etniske nordmenn»?

Dette eksempelet viser noe av problematikken knyttet til etnisitet og det å bruke etnisitet som utgangspunkt for å gruppere mennesker. Jenta jeg skriver om over vil av noen antakelig være definert som «etnisk norsk», av andre ikke. Men det eneste som skiller hennes bakgrunn fra min, er fødestedet og hudfargen. Og jeg mener det er galt å ekskludere noen fra det som brukes som en majoritetsbetegnelse på grunnlag av f.eks. hudfarge og fødested. Og hvordan ville hun bli oppfattet dersom hun var adoptert fra Sverige eller Polen? Da ville hudfargen vært som min. Ville hun da være «etnisk norsk»? Ble hun rett og slett «etnisk norsk» av å få «riktig» hudfarge? En annen jente jeg kjenner er født i Australia og bodde der og i USA til hun var 4 år. Nå, som sjuåring, er det ingen som tviler på at hun er inkludert i begrepet «etnisk norsk» til tross for at hun kjenner to språk og har bodd mesteparten av livet i utlandet. Men hun er jo lys i huden …

Dette er mitt problem med «såkalte etniske nordmenn». Vi bruker begrepet som om det skulle være fritt for fordommer, diskriminering eller stereotypier. Vi bruker det som om det skulle være en nøytral beskrivelse av majoritetsgruppa i Norge. Men går vi begrepet etter i sømmene, ser vi at vi tillegger det de simpleste former for gruppetenkning basert på ytre karaktertrekk. Derfor vil jeg fortsette å dyrke mitt problem med «etniske nordmenn». Jeg vil fortsette å være unnvikende og unngå å bruke begrepet. Jeg vil referere til gruppen med andre ord - for eksempel «majoriteten», «majoritetskulturen» eller «den dominante kulturen». Og tar jeg ordene «etniske nordmenn» i min munn, vil jeg alltid legge vekt på et «såkalt» foran.

Mer fra: Kultur