I en kronikk i Dagbladet 31. juli poengterer Sjur Cappelen Papazian i BIEN Norge at borgerlønn kan være en effektiv fordelingsmekanisme. Men borgerlønn har ikke bare potensial til å være god sosial politikk – det vil sannsynligvis bli helt nødvendig i fremtiden – om vi vil ha lønn, da. Miljøpartiet De Grønne mener det er på høy tid å prøve ut borgerlønn.
"Hvem skal egentlig betale lønnen til store deler av verdens befolkning hvis alle jobbene er overtatt av roboter? Myndighetene". Slik lyder konklusjonen til Tesla-gründeren Elon Musk. Uansett hvor mange jobber robotene vil fjerne eller forandre, så støtter også nobelprisvinnere i økonomi, blant andre Angus Deaton og Milton Friedman, borgerlønn. Finansprofessoren Arturo Bris støtter borgerlønn, økonomiprofessor Kalle Moene og tidligere Høyre-mann Victor Norman støtter borgerlønn. I både Finland og Nederland er de allerede i gang med pilotprosjekter, som ser ut til å forbedre folks livskvalitet og stressnivå.
Produksjonen både her hjemme og globalt blir stadig mer automatisert og effektiv, og det er naivt å tro at dette vil stoppe. Enda mer naiv er utviklingen de store partiene i Norge legger opp til: å basere samfunnsplanleggingen på at vi stadig skal øke det materielle forbruket vårt, kjøpe mer, bruke mer, kaste mer ressurser. Vi må regne og tenke på nye måter for å få livskvaliteten opp og ressursforbruket ned.
Borgerlønn kan være med å bidra til et samfunn der økonomisk trygghet og livskvalitet står i sentrum. Nøyaktig hvordan det skal gjennomføres må utredes og diskuteres. Én modell for borgerlønn er kort og godt at alle borgere mottar samme sum fra staten hvert år, slik man nå tester ut i Finland. Hva dette beløpet skal ligge på, vet vi ikke ennå. En annen mulig modell er at kun de under et visst lønnsnivå mottar nok månedlig borgerlønn til å leve av.
Men hvor skal borgerlønn-midlene komme fra? For det første kan vi antagelig flytte på og forenkle store summer som i dag går til Nav, pensjoner og trygdeytelser. En annen mulighet er mer progressive skatter, særlig på kapitaleierne.
Elon Musks poeng er som følger: Ettersom robotiseringen fremprovoserer nødvendigheten av en borgerlønn, gir det mening at kapital- og robot-eierne beskattes høyere. Dette fordi de erstatter mennesker i arbeid med maskiner som ikke trenger lønn eller sosiale ytelser. Hvis vi ikke omfordeler denne robotiseringsgevinsten, vil verden på sikt sitte igjen med en enda mer skjevfordelt økonomi enn vi har i dag.
Stille i Norge
Borgerlønn er en idé vi finner over hele det politiske spekteret: Sammen med tidligere nevnte Victor Norman, har også stemmer i KrF omtalt borgerlønn som en mulig løsning på fremtidens problemer. Venstre har også tidligere vært inne på tanken. I Alaska var det republikaneren Jay Hammond som gikk inn for borgerlønn. Relativt sett er det allikevel tyst rundt borgerlønn.
De Grønne ønsker å sikre et anstendig økonomisk grunnlag for livsopphold for alle landets borgere. Derfor vil vi løfte denne debatten, og prøve ut ordninger for hvordan det kan fungere i praksis. Forkjemperne for borgerlønn argumenterer med at borgerlønn vil gi alle en større frihet og fleksibilitet til selv å velge hvordan de vil bruke tiden sin – enten med lønnet arbeid, mer fritid, frivillighet, eller annen kreativ virksomhet.
I tillegg sies det at en godt fungerende borgerlønn vil gjøre mange (ikke alle!) av dagens velferds- og trygdeytelser overflødige – og at dette kan redusere byråkrati og fjerne demotiverende behandlingstid og stigmatisering av trygdemottakere. Også derfor vil vi teste om borgerlønn kan være en god løsning i Norge. Samtidig må vi sørge for at de som trenger ekstra hjelp fremdeles får det. Fremtiden bærer med seg store muligheter, og dersom vi alle skal nyte godt av teknologiske framskritt, må vi våge å ta de store diskusjonene.
Og, ja: Det skal fremdeles lønne seg å jobbe. Lønn fra arbeid kan komme på toppen av borgerlønnen.