Robin Haug
Viser innlegg | Se kommentarer (283)Tre psykologer og en psykiater tilknyttet Sandvika distriktspsykiatriske senter har fulgt Breivik i tiden etter 22. juli, og nå konkludert med at Breivik hverken er schizofren eller utilregnelig.
Tre psykologer og en psykiater tilknyttet Sandvika distriktspsykiatriske senter har fulgt Breivik i tiden etter 22. juli, og nå konkludert med at Breivik hverken er schizofren eller utilregnelig. Det er heller ikke fare for at han skal ta sitt liv, og ikke behøver han medisiner.
Tidligere har NRK meldt at tre av kommisjonens medlemmer har ment at rapporten fra Husby og Sørheim ikke holdt mål. De ble senere kneblet under påberopelse av taushetsplikt.
Er det så behov for nærmere undersøkelser? Når det er såpass stor faglig uenighet ser det unektelig ut som at nærmere undersøkelser er nødvendige. Man må etterstrebe en faglig vurdering som uttrykker stor enighet. Spesialist i klinisk voksenpsykologi, Pål Grøndahl, sier at det uansett er "svært uvanlig" at rettspsykiatrisk kommisjon leverer rapporter med dissens. Han sier videre: "Det kan godt ha skjedd, men jeg har aldri hørt om det i de hundretalls saker jeg har arbeidet med."
Var kommisjonens rapport et bestillingsverk? I artikkelen 'Politikk og psykiatri' beskrives hvordan Breivik selv fryktet å lide samme skjebne som Hamsun, som utvilsomt ble utsatt for statlig bestillingsverk, hvor man skulle reddes fra internasjonal skam. Selv tror jeg det er betydelig grunn til å mistenke et bestillingsverk også i Breiviks tilfelle. Man vil redde nordmennene fra noensinne å møte Breivik igjen.
Kjetil Rolness forteller at heksejakten er i gang. Hos NRKs Ole Torp sier Ali Esbati og Mimir Kristjansson at heksejakten er legitim. Geir Lippestad vil stevne Peder Nøstvold Jensen og Hans Rustad. Eskil Pedersen krever ytringsansvar.
Kjetil Rolness forteller at heksejakten er i gang. Hos NRKs Ole Torp sier Ali Esbati og Mimir Kristjansson at heksejakten er legitim. Geir Lippestad vil stevne Peder Nøstvold Jensen og Hans Rustad for retten, og uttaler, ifølge NTB, at debattanter som uttrykker seg ekstremt på internett må ta ansvar for at Breivik utførte angrepene 22/7; Lippestad sier Jensen og Rustad vil bli spurt om de kan føre beviser for sine påstander på internettet. Eskil Pedersen har lenge snakket om ’ytringsansvar,’ og pekt på blant annet FrP og hele dets bakland som ansvarlige for at 22/7 kunne skje.
Når skal galskapen opphøre? Nok ikke med det første. Premissene for den offentlige debatt er allerede lagt. Og de følges prompt opp av media og politikerne. Så har borgerne fått klar beskjed. Konklusjonen er allerede klar: heksene skal straffes. Anders Behring Breivik defineres som utilregnelig og paranoid schizofren. Lippestad uttaler ganske direkte: nettdebattantene må ta ansvar for å ha radikalisert hans klient. Med andre ord: den egentlige respons på Breivik er medisinering. Det er noen andre som har det egentlige ansvaret for 22/7.
Hvor er Stoltenbergs diskurs? Den har forsvunnet som dugg for solen. Hva med hensynet til de etterlatte? Heksejakten er viktigere. Hva med det politiske og mediale ansvar for å holde ytringsfriheten i hevd? Det er underordnet. Nå skal vi alle realitetsorienteres på hva man må mene noe om og hva ikke.
Det kan dessverre virke som om ikke mange har funnet det betenkelig å la en så uhyrlig sterkt traumatisert mann som Pedersen sette dagsordenen for de utfordringer nasjonen møtte etter 22/7. Det kan synes som om de ekstreme posttraumatiske lidelser Pedersen gjennomgikk, og stadig gjennomgår, relativ 22/7, kanaliseres direkte ut i media og dermed ut til befolkningen: det er en kollektiv skyld og et kollektivt ansvar som skal fastsettes. Men Pedersens språk har skapt et splittet Norge, bestående av de som visste bedre og de som mer eller mindre har det egentlige ansvaret for 22/7. Toneangivende opinionsdannere, journalister, politikere, og jurister har allerede startet heksejakten. Men ser de ikke selv den diskursive kontekst for deres heksejakt? Det er som en vond drøm dette.
Så lenge Aps sentrale ledelse ikke uttaler seg om disse forhold, kan man bare spekulere over hvorfor den sentrale ledelse i Ap har kunnet la dette gå så langt, ja, så langt at statsminister
Stoltenbergs diskurs har blitt helt fortrengt til fordel for en diskurs preget av en uhyre sterkt traumatisert mann.
Den egentlige krise for landet ligger jo der.