Hallvard Surlien fra Grønn Ungdom skriver i onsdagens Dagsavisen at Norge bør bruke mindre penger på militæret og avvikle invasjonsforsvaret.

Forsvaret har nå etter politisk ønske omstilt seg fra et invasjonsforsvar til et moderne forsvar som er bedre rustet for de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor.

Norge må til enhver tid råde over relevante maktmidler for å motvirke press, aggresjon eller anslag. Med moderne kapasiteter og høy reaksjonsevne skal Forsvaret utgjøre en krigsforebyggende terskel som innebærer høy risiko og kostnad for den som måtte utfordre norsk sikkerhet og selvstendighet.

Forsvarets viktigste rasjonale er å forsvare Norge og norske interesser og verdier mot eksterne trusler og angrep. Det er i Norges interesse å bidra til internasjonal fred og stabilitet ved å delta i innsats for å opprettholde en FN-ledet internasjonal rettsorden, forsvare menneskerettigheter og styrke mellomstatlig samarbeid. I Norges internasjonale innsats på disse områdene utgjør Forsvaret et vesentlig element.

Opprettholdelsen av et moderne forsvar betyr ikke at man binder seg til å løse problemer med makt. Tvert imot ønsker vi at det norske forsvaret skal fungere som en krigsforebyggende terskel, og dermed redusere risikoen for væpnet konflikt i våre nærområder. Akkurat som Surlien ønsker jeg å jobbe for demokrati og fredsbygging, og jeg besøkte i forrige uke Sør-Sudan hvor Norge støtter nettopp dette. Dette besøket viste meg igjen verdien av et kompetent og moderne Forsvar i dette arbeidet, og jeg ser derfor ingen motsetning mellom kjøpet av F-35 og Norges rolle som fredsnasjon.

Forsvaret: NATOs tilstedeværelse i nord er ingen trussel mot Russland.

Nordområdene er viktige for Norge, og Russland er vår viktigste partner i nord. Både nordmenn og russere har lange tradisjoner for å utforske og utnytte ressursene denne regionen kan by på. I perioder har samarbeidet vært tett. Særlig under pomorhandelen da våre oldeforeldre solgte fisk og kjøpte mel hos russerne. Etter annen verdenskrig takket våre besteforeldre Russland for at de presset Tyskland ut av Nord-Norge i 1945. Samtidig har det også vært tider da vi har sett på naboen i øst som den største trusselen mot vår egen sikkerhet. I flere tiår fryktet våre foreldre at de en dag skulle våkne opp og se russiske stridsvogner rulle inn over grensen i Finnmark. 

I dag er situasjonen en helt annen. Heldigvis. Derfor må vi tenke nøye gjennom hvilket forhold vi mener at vi i dagens Norge og framtidige generasjoner skal ha til det store riket i øst. Vi bestemmer ikke framtida alene. Men våre valg betyr noe i naboskapet i nord.

Vi må ikke være redde for å utvikle et moderne og sterkt norsk forsvar i nord. Det er også i russisk interesse at vi som nasjon er i stand til å håndtere de utfordringer vi vil kunne stå overfor. Vi har et forsvar for å ivareta vår suverenitet og for å sikre våre nasjonale interesser. Samtidig vil et robust forsvar i nord ha en forebyggende og stabiliserende effekt, og signalisere at vi er i stand til å hevde vår suverenitet.

En viktig del av dette bildet er et sterkt NATO. Et sterkt NATO som øver i Norge står på ingen måte i kontrast til utviklingen av et tett og godt naboskap mellom Norge og Russland. NATOs tilstedeværelse i nord er ingen trussel mot Russland, men må sees som en av flere faktorer som bidrar til å sikre stabilitet og forutsigbarhet i regionen.

Vi vet ikke hvilke trusler vi vil stå overfor om ti eller tjue år. Vi vet at klimaet endrer seg og at isen smelter. Det vil føre til økt skipstrafikk. Også dette kan medføre utfordringer vi må være i stand til å håndtere, også fra Forsvarets side. Og sammen med Russland. Forsvaret må derfor struktureres på en slik måte at det også kan settes inn mot de utfordringer eller trusler som vil kunne oppstå i framtida. Det kan være for sent å bygge et forsvar for å håndtere nye utfordringer og trusler når de først har oppstått. Det er derfor vi må videreføre en sikkerhets- og forsvarspolitikk som kan håndtere både kjente, og så langt som mulig, også ukjente trusler.

Vi har gjort store investeringer allerede og skal gjøre nye i årene som kommer. Vi har i dag et av Europas mest moderne sjøforsvar. Sjøforsvaret, og ikke minst Kystvakten, spiller en helt sentral rolle i ivaretakelsen av vår suverenitet i nord. Vi har kjøpt inn nye militære helikoptre, og vi er midt i en anskaffelsesprosess for neste generasjons jagerfly. Våre trofaste F-16 vil bli erstattet av de topp moderne amerikanske F-35. Målet er selvsagt at vi aldri skal få behov for å bruke dette materiellet i skarpe situasjoner i nord. Samtidig kan vi aldri være sikre, og det er vårt ansvar å sørge for at vi er i stand til å forsvare norske interesser og håndtere enhver tenkelig situasjon som måtte oppstå i dette området.

Norge har ingen fiender i nord. Russland har ingen grunn til å se våre forsvarsinvesteringer som en militarisering av norsk nordområdepolitikk. De investeringene som er gjort og skal gjøres i det norske forsvaret, er helt nødvendige for å opprettholde vår forsvarsevne og vår troverdighet som en garantist for stabilitet og forutsigbarhet.

Russland gjennomfører selv en betydelig omstilling av forsvaret, også i nord. I likhet med Norge og en rekke av våre allierte satser de nå også på et forsvar der fokus er færre enheter og en reduksjon i antall soldater. De investerer tungt i nytt materiell, og de øver mer. Fokus er på en profesjonalisering av forsvaret for bedre å utnytte tilgjengelige ressurser. I nord har de lansert etableringen av en arktisk brigade. På samme måte som Norge har Russland et ønske om å sikre stabilitet og forutsigbarhet i nord. Og på samme måte som vi ønsker de å markere sin suverenitet. Militær tilstedeværelse er en naturlig konsekvens.

I dagens gode samarbeidsklima mellom Norge og Russland er tett kontakt mellom våre to forsvar helt naturlig. Vi må bygge videre på de nære kontaktene som er blitt etablert gjennom tett dialog og faste treffpunkter mellom norske og russiske militære ledere i en årrekke. Militær samtrening er en viktig forutsetning for at våre to land kan operere sammen dersom en ulykke eller katastrofe skulle oppstå. De to siste årene har vi gjennomført vellykkede øvelser med norske og russiske marinefartøy. Her kommer norske og russiske militære på alle nivå tett på hverandre og lærer hverandre bedre å kjenne.

Dette er framtida for samarbeidet i nord. Derfor har jeg, på vegne av regjeringen, under et besøk i Moskva gjentatt invitasjonen om at russiske hær- og luftstyrker er velkomne til å øve sammen med oss i nord. Land som ønsker fred i overskuelig framtid er ikke redd for å la soldater møtes til trening.