Drøye tre uker igjen til valget og Arbeiderpartiet får juling på en rekke nye meningsmålinger. Partiet har stabilisert seg rundt 30 prosent. Nå virker panikken å ha grepet partiet, og selvransakelsen er allerede i gang. Kilder Aftenposten har snakket med trekker fram at strategien med å gå til valg på mer skatt, kan ha vært en strategisk tabbe.
Skatt var ingen strategisk tabbe. Det er viktig at landets ledende parti er tydelig på at Norge er et spleiselag, og at høyresidas skatteløfter er feil veivalg for en nasjon der likhet og fellesskap har vært de viktigste verdiene. Nestleder Trond Giske sier det egentlig best da han til Klassekampen sier «hvis flertallet heller vil ha skattekutt enn velferd, har vi tapt uansett». I går la han og partileder Jonas Gahr Støre fram sine løfter om en bedre norsk skolehverdag med flere lærere, lærlingplasser til alle og bedret skolehelsetjeneste. Det er god, konkret politikk.
Det er mange gode grunner til å stille spørsmål ved Arbeiderpartiets overdrevne orientering mot posisjoner og konstellasjoner. Partileder Støres flørt med KrF kan ha kostet troverdighet, og sementert bildet av et parti som siger mot høyre. Det kan det siste året ha blitt for mye taktikk og strategi og for lite politikk.
Budskapet om økte skatter er ærlig og tydelig, og ansvarlig, slik vi forventer av Arbeiderpartiet. Norge går inn i en tid med betydelig større utfordringer enn landet har erfart på tiår. Bak oss ligger en eventyrlig oppgangsperiode. Et annet budskap enn mer skatt og å presisere viktigheten av oppslutning rundt felles velferd, ville vært å lyve om realitetene og redusere politikk til et rent spørsmål om makt.
Akkurat nå skinner sola over et Norge med lav arbeidsledighet og høy aktivitet, men sentralbanksjef Øystein Olsen har advart om at vinteren kommer. Det er i gode tider man skal stramme til og forberede nedturen. Arbeiderpartiets skattelinje er et forsøk på en nedbremsing slik at smellen ikke blir et sjokk. Skattebudskapet er helt nødvendig.