USAs Obama skal vinne framtiden med bioøkonomisk satsing på innovasjon, mens Norge glimrer med sitt fravær. Bondeaksjoner lover heller ikke godt.

I dag arrangerer Universitetet for miljø og biovitenskap konferanse om bioøkonomiens muligheter. Mens USAs president vil vinne fremtiden med en bioøkonomisk satsing på forskning, utvikling og innovasjon, lover den norske satsingen ikke bra for bærekraft og bioøkonomi. Derfor er det grunn til å utfordre Jens Stoltenberg før RIO+20 konferansen, som skal skape fornyet engasjement for bærekraftig utvikling.

Verden er på utkikk etter grønn og inkluderende vekst som kan bidra til flere jobber og bedre miljø. Ressursknapphet, arbeidsløshet og økte ulikheter preger nyhetsbildet - matkrise, energikrise, gjeldskrise og grasrotkampanjer mot konsentrasjon av rikdom. Rike land jakter på kontroll over ressursene til mindre rike land. Gjeldstyngede søreuropeere jakter på jobber. Snart samles verdens ledere igjen i Rio for å diskutere miljø, fattigdom og bærekraftig utvikling.

Lite er oppnådd de siste 20 årene. Viljen til å finansiere klima- og miljøtiltak er minimal. Fattigdommen er også fortsatt skremmende høy selv om andelen fattige i verden er redusert. Det er ikke enkelt å stille diagnosen for klodens tilstand. Hvor alvorlig er ressursknappheten i forhold til mat og energi? Hva vil økte ulikheter og kampen om jobbene medføre av politiske og sosiale kriser? Er bærekraftig utvikling en forslitt frase eller et samlende mål som kan bidra til handling og nødvendig endring?

Bioøkonomi er ett av svarene. En rekke land satser på den nye bioøkonomien. Bioøkonomi er bedre nyttiggjøring av biologiske ressurser. President Obama prioriterer bioøkonomi ut fra målene om bedre helse, redusert oljeavhengighet, bedre miljø, omstilling i industrien, produktivitetsøkning i landbruket og generell jobbskaping. EU går samme vei og planlegger en gigantisk forskningsinnsats på dette området. Målet er å utvikle et fremtidig biobasert samfunn med lavere utslipp, høyere ressurseffektivitet og nye arbeidsplasser. EU definerer bioøkonomi som bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter, industrielle varer og til energi. Kunnskapsutvikling, teknologi og innovasjon er viktige nøkkelord i bioøkonomien koblet til politiske føringer i forhold til miljø og samfunn.

I Norge har regjeringen nettopp lagt frem en ny landbruksmelding som også prioriterer bioøkonomien. Norge burde være i en særstilling når det gjelder bioøkonomiske muligheter med den store mengden biologiske ressurser vi rår over i landbruket, skogen og havet. Det norske lakseeventyret er et godt eksempel på bioøkonomisk innovasjon basert på kunnskap utviklet av husdyrforskere på Ås. Når det gjelder bioenergi vil sannsynligvis teknologiske nyvinninger komme på rekke og rad. Et eksempel er produksjon av biodrivstoff fra skogsavfall ved hjelp av en spesiell form for enzymteknologi, også den utviklet på Ås. Jordbruksavfall kan brukes som drivstoff for energiavfall.

Gjennom bruk av alger kan det lages medisin, bedre dyrefôr eller fornybar energi. Bioøkonomien kan bidra til økt verdiskapning og fremtidig sysselsetting i Norge. Når Stoltenberg reiser til Rio i juni, bør han ha med seg en fremtidsrettet idé om innsats på hjemmebane i forhold til bærekraft. Hvordan kan vi innrette utviklingen slik at dagens oljebaserte økonomi gradvis kan erstattes av en mer grønn økonomi? Forskning og innovasjon er av avgjørende betydning for at visjonen bak den bioøkonomiske tenkningen skal kunne realiseres. President Obama sier han vil vinne fremtiden med en bioøkonomisk satsing på forskning, utvikling og innovasjon. Hva med Norge? Manglende oppfølging av bioøkonomi-visjonen i landbruksmeldingen, brudd i jordbruksforhandlingene, bondeaksjoner og svak rekruttering til biobaserte utdanninger og yrker, lover ikke bra for bærekraften og bioøkonomien i Norge.

Men kunnskapsmiljøene i Norge har mye å bidra med i videre utvikling av et forskningsbasert grunnlag for en satsing på bioøkonomi. Det bør Stoltenberg ha med seg til Rio. Norge bør gå foran og satse på bioøkonomien.