Annonse
Annonse
Cxense Display
Annonse
Annonse
Cxense Display
Annonse
Annonse
Cxense Display
Cxense Display
Annonse
Annonse
Cxense Display
Annonse
Annonse
Cxense Display
Annonse
Annonse
Cxense Display
Annonse
Annonse
Cxense Display

12-01-2011

Rettssikkerhet for hvem?

Debatten om teletilbyderes lagring av trafikkdata er ikke en EU-debatt. Det er heller ikke en debatt om overvåkingssamfunnet, slik enkelte påstår. Tvert imot er det politiets evne til å forhindre og oppklare alvorlig kriminalitet som står på spill.

Annonse
Annonse
Cxense Display
Annonse
Annonse
Cxense Display

I dag lagrer teletilbyderne informasjon om telefonsamtaler for å kunne fakturere oss for faktisk bruk. I framtida vil teletilbyderne gå over til abonnementstyper med fast pris. Regjeringens forslag innebærer at teletilbyderne vil få plikt til å lagre trafikkdata, til tross for at de selv ikke lenger har behov for det. Jeg har ikke oppfattet at motstanderne av lagring av trafikkdata bestrider disse fakta; det er iallfall ikke omstridt i Europa.

Etter dagens system må politiet først anmode en tredjepart (post- og teletilsynet) om fritak fra taushetsplikt for teletilbyder. I en slik anmodning må politiet (1) anføre hvilket telefonnummer det bes om fritak for, (2) knytte telefonnummeret til en person og (3) sannsynliggjøre at personen mistenkes for et konkret straffbart forhold. Først da vil man få tilgang til historiske trafikkdata fra teletilbyder. Regjeringens forslag innebærer at denne kontrollfunksjonen i framtida skal legges til domstolene (på linje med andre straffeprosessuelle tvangsmidler).

Motstanderne av framtidig lagring av trafikkdata skaper et inntrykk av at dette representerer noe nytt og skremmende. Det er ikke riktig; trafikkdata lagres også i dag uten at noen hittil har besværet seg over det (bortsett fra de kriminelle da).

Det hevdes at kriminaliteten i andre europeiske land ikke er redusert og at oppklaringsprosenten heller ikke har økt etter innføringen av lagringsplikten. Det illustrerer med all tydelighet mangel på kunnskap, fordi også andre europeiske land har hatt tilgang til trafikkdata før implementering av direktivet.

Enkelte hevder også at politiet får tilgang til «dine samtaler og tekstmeldinger». Det er langt fra riktig. Historiske trafikkdata sier ingenting om innholdet i samtalen. De forteller oss hvilket telefonnummer som brukes og hvilken basestasjon samtalen rutes til.

Innimellom anføres også at politiet kan få trafikkdata på en konkret telefon uten at vedkommende er mistenkt for noe, men kun var i nærheten av et åsted. I svært alvorlige straffesaker innhenter politiet enkelte ganger det som kalles basestasjonsutskrifter. Denne informasjonen vil gi et slags øyeblikksbilde over alle telefoner som hadde trafikk til den basestasjon som dekker åstedet. Deretter må politiet arbeide videre for å finne telefonen til den aktuelle gjerningspersonen. Denne type basestasjonsutskrifter er med suksess benyttet i enkelte drapssaker og andre meget alvorlige saker. Hittil har jeg ikke registrert at noen har ønsket å ta denne muligheten fra politiet.

Denne korte gjennomgangen av de vanligste argumentene mot lagringsplikten, viser det som er politiets poeng: Dette er ikke noe nytt. Tvert imot er det spørsmål om å ta fra oss avgjørende viktig informasjon som vi i dag har lovlig tilgang til.

Trafikkdata har vært tilgjengelig siden tidlig på 90-tallet uten at det foreligger et eneste kjent tilfelle av misbruk. Bekymringen for at informasjon kan komme på avveie er uansett et argument for bedre sikringsrutiner, ikke et argument mot datalagring. Det burde derfor være i alles interesse at dette nå lovreguleres og ikke lenger kun baseres på teleselskapenes gjeldende bedriftsøkonomiske behov.

Grenseløs er et samarbeid mellom politidistriktene Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Asker og Bærum. Det siste året har vi pågrepet nær 300 mobile kriminelle som har stått for et stort antall butikktyverier, lommetyverier og ikke minst boliginnbrudd. Historiske trafikkdata er vårt klart viktigste våpen i kampen mot disse omreisende bandene. Uten disse ville antall pågrepne vært langt lavere. At politiet fortsatt skal ha tilgang til historiske trafikkdata, bør være et vesentlig moment for alle som er opptatt av trygghet og rettssikkerhet.

Annonse
Annonse
Cxense Display
Annonse
Annonse
Cxense Display

Tidligere kommentarer

  • Lommetyver og telefonregninger
    Pål Lykkja
    Publisert 12. januar 2011

    Jeg trodde dette direktivet var for rikets sikkerhet først og fremst, ikke for å fakke lommetyver? Dette drakoniske inngrepet i personvernet har Helga Pedersen tidligere ment var legitimt "dersom vi kan redde ett barn", nå altså lommetyver også. Toppen ble kanskje nådd da utenrikspolitisk talsmann Svein Roald Hansen gikk ut i Agderposten skriver: "Nei til datalagring gir oss høyere telefonregninger". Da spør jeg Kjell, mener du størrelsen på telefonregningene er et argument for å si ja til Datalagringsdirektivet? Mener du at vi skal gjøre så store inngrep i personvernet for å fakke lommetyver?

    Videre så skriver du: "Det hevdes at kriminaliteten i andre europeiske land ikke er redusert og at oppklaringsprosenten heller ikke har økt etter innføringen av lagringsplikten. Det illustrerer med all tydelighet mangel på kunnskap, fordi også andre europeiske land har hatt tilgang til trafikkdata før implementering av direktivet."


    Men lederen i Politiets fagforbund, Arne Johannessen skrev jo i 2005 at de organiserte kriminelle forlengst har sluttet å planlegge forbrytelser med telefon, og brukte det som argument for bedre tilgang til romavlytting! Nå er det plutselig motsatt i følge de. Har de kriminelle nå plutselig begynt å bruke telefon til å planlegge lovbrudd? Her er sitat fra Arne Johannessen (se http://dl.dropbox.com/u/10448118/Politiforbundmetoder.pdf ):

    En erfaring politifolk som arbeider mot organisert kriminalitet har gjort er at KK (kommunikasjonskontroll) i svært liten grad gir informasjon om hva som planlegges eller hva som skal skje. Planleggingen skjer kun i samtaler der personer møtes ansikt til ansikt. Møtene kan finne sted i leiligheter, på leide hotellrom, på utesteder eller ute i det fri.
    Telefonsamtaler blir ikke brukt i forbindelse med planlegging av organisert kriminalitet. Deltagerne i nettverkene er helt bevist på å ikke bruke telefoner til slike samtaler. Ofte er det også slik at det er svært få personer som kjenner helheten i planen, de fleste har kun kjenneskap om sin egen rolle.
    Den utviklingen som her er beskrevet gjør at politiet står ovenfor helt nye utfordringer når man skal forhindre eller avdekke slik type kriminalitet. Dagens metoder strekker ikke til.

     


  • Rettssikkerhet for opposisjonelle også?
    Pål Lykkja
    Publisert 12. januar 2011

    Jeg stiller meg spørsmålet om Datalagringsdirektivet er et forsvarsverk mot at folket skal kunne organisere seg mot makthaverne ved hjelp av sosiale media. I slike tilfeller vil politilovens regler om rikets sikkerhet bli lagt til grunn, og politiet vil derfor få i oppdrag å gå inn i et klappet og klart datalager for å luke ut de opposisjonelle, slik de nå gjør mot Twitter, Facebook, Google, Yahoo! og MSN i USA nå for tiden. Siste nummer av Foreign Affairs har en kommentar av Clay Shirky om akkurat dette som folk bør ta en titt på. Shirky skriver:

    "As the communications landscape gets denser, more complex, and more participatory, the networked population is gaining greater access to information, more opportunities to engage in public speech, and an enhanced ability to undertake collective action."

    Slik jeg ser det så er dere i politiet veldig interessert i å kunne beskytte makteliten mot angrep på maktgrunnlaget deres ved hjelp av sosiale medier, eksempelvis situasjonen i Sverige mot Julian Assagne. Har norsk politi slike holdninger til sine borgere?


  • Ingen troverdighet!
    Birger Andre Ruud
    Publisert 12. januar 2011

    Jeg har stor forståelse for at du brenner for arbeids plassen din samt at du er stolt over resultatene dere har opp nådd i forbindelse med lommetyverier, butikk tyverier og ikke minst bolig innbrud. Det er stimulerende med resultater på jobben, slik er det for oss alle!, men for venter du at alle oss andre skal selle sjela våres for at du og dine kollegaer skal fakke lomme tyver? Dette innlegget var vel et slag i blinde og svekker vel bare ytte ligere den loslitte tilliten politiet har, og det er skikkelig trist jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne ha tillit til det Norske politi vesen, men det kan jeg altså ikke!

     


  • DLD, EU og Schengen
    Kjetil Angell Blikom
    Publisert 12. januar 2011

    Dette er EU debatt, selvfølgelig vil noen legge ut "ulltepper" her. AP, HØYRE og FRP sørget for at Norge ble meldt inn i Schengen i praksis fri flyt av kriminelle fra øst Europa, ja gullsmeder, urmakere og private hjem har smakt tragedien fra vedtaket på stortinget.

    DLD kommer fra EU noe noen toner ned da motstanden mot EU i Norge er massiv.

    Folket har 2 ganger sagt NEI TIL EU og nå velter EU direktivene inn over Norge.  På tide at Stortinget sier opp EØS avtalen, hvem på stortinget tar opp handsken først ??

     


  • De enkle har det enklest
    Jon Wessel-Aas
    Publisert 12. januar 2011

    Når man som politiet har gjort før, og som gjør igjen med Abrahamsens,  erstatter alle rettsstatslige rammer for diskusjonen med ren polititeknisk pragmatisme, kan man begå denne typen innlegg.

    Problemet da er at argumentene også blir ugyldige - i en rettsstat. Dette har jeg blant annet oppsummert, med videre henvisninger til relevante kilder, i innlegget "Villedende og uredelig kampanje for datalagring".

    Jeg viser også til innlegget "Har du kommunisert med "feil" folk?", der jeg illustrerer at det etter regjeringens lovforslag ikke bare er norske myndigheter som vil ha tilgang til de lagrede opplysningene og at uthenting og utvekslingen av dem vil kunne skje til alt annet en demokratibyggende virksomhet.

    Jeg anbefaler folk å lese begge innleggene, før de svelger argumentene fra Abrahamsen.


  • ANBEFALES
    Birger Andre Ruud
    Publisert 12. januar 2011

    Jeg vil bare støtte opp under det som Jon Wessel-Aas sier, han fremstår som særdeles oppegåen med beina godt plantet på moder jords overflate! Hanes to innlegg som han har linket til belyser flere særdeles viktige punkter i denne diskusjonen.

     

    ANBEFALES.

    Villedende og uredelig kampanje om datalagring

    Har du kommunisert med "feil" folk?


  • Trafikkdata er privat
    Rikard Eriksen
    Publisert 12. januar 2011

    Det er klart at trafikkdata er nyttig for politiet. Ingen bestrider det. Jo mer politiet vet om borgerne i et land, jo lettere er det å oppklare (og muligens forebygge) kriminalitet. Men informasjon om hvem jeg kommuniserer med, hvor vi befant oss da vi kommuniserte, og hvor lenge kommunikasjonen pågikk, er privat informasjon. Den skal jeg selv ha alle rettigheter til å kontrollere.

    At jeg gir teletilbyderen min tilgang til noe av denne informasjonen, for å sikre at han får den betalingen han har krav på, er en nødvendig ulempe. Hva som skal lagres, og hvor lenge, skal holdes på et absolutt minimum. Staten skal og kan ikke pålegge at slik informasjon lagres.

    Hvis informasjonen først finnes, må politiet gjerne benytte seg av den ved etterforskning av alvorlig kriminalitet. De må gjerne også benytte virkemidler som frysing av trafikkdata, avlytting, etc for konkrete mistenkte der strafferammene for lovbruddet er tilstrekkelig høye. Men å pålegge forhåndssikring av bevis for mennesker som ikke er mistenkt for noe hører ikke hjemme noe sted i en rettsstat.


  • Prinsippdebatt
    Øystein Kvam
    Publisert 12. januar 2011

    "Det er politiets evne til å forhindre og oppklare alvorlig kriminalitet som står på spill, skriver Kjell Johan Abrahamsen, leder i politiets samarbeidsprosjekt Grenseløs"

    Her tar Abrahamsen i realiteten opp to ting: forhindre og oppklare. Skal politiet forhindre, oppklare eller både forhindre og oppklare? (Satte på spissen: hvis de forhindrer er det ingenting å oppklare). Vi må uansett være klar over at jo mer de prøver å forhindre, jo nærmere må de komme. Og et sted må folk si nei, nok er nok. Det har allerede gått over grensen, og jeg vil heller leve med risiko enn med myndighetene som overvåker og kontrollør.

    "Etter dagens system må politiet først anmode en tredjepart (post- og teletilsynet) om fritak fra taushetsplikt for teletilbyder." Stakkars politiet som ikke kan buse frem, men må søke bassert på mistanke.

    Jeg oppfordrer Ambrahamsen til å legge ut alle sine elektroniske og fysiske bevegelser de siste 3 årene. Jeg forventer et kart over hvor du har beveget deg, hvordan du beveget deg, hvem du har vært i kontakt med, når disse kontaktene fant sted, hvor du og mottaker var, hvilke nettsider du har besøkt, hvilke bøker du har lånt, filmer du har sett, dokumenter du har lastet ned osv. Du har vel ingenting å skjule, så jeg regner med det skulle være uproblematisk?

     


  • Skremmende retorikk om DLD.
    frode hansen
    Publisert 12. januar 2011

    Den misslykkede selmordsaksjonen i Sverige ble brukt som påskudd for å innføre DLD av politiet og AP. De grusomme pedofilisakene i Gambia og Alvdal også.

    Mitt inntrykk er at det kun er AP og politiet som vil innføre DLD. Vikarierende motiver for å innføre det dukker jevnlig opp, nå sist med innbruddstyver.

    Folkene innenfor politiet og AP er tydligvis villige til å gå svært langt for å få dette innført, om det blir innført vil vel politiet på sikt bli arbeiderpartiets revolusjonsgarde.

     


  • Revolusjonsgarde.
    Birger Andre Ruud
    Publisert 12. januar 2011

    Revolusjonsgarde. Det må være dagens utrykk. Morsomt.  :-))))


  • Godt innlegg fra en fagmann!
    Jonas Dalheim
    Publisert 12. januar 2011

    Dette var et godt innlegg fra en fagmann som arbeider hver dag med å gripe tak i kriminaliteten som mobile vinningskriminelle bringer med seg til landet vårt. Disse kriminelle er opportunister, og begår alt fra grove hjemmeran av eldre til lommetyverier.

     

    Angående lommetyverier:

    Noen her synes tydeligvis at lommetyverier er bagatellmessig. Og isolert sett er det vel ikke så alvorlig. Men når dette foregår på en organisert måte og som en liten del av et stort kriminalitetsspekter som disse folkene holder på med (deriblant grove, voldelige hjemmeran), kan man ikke lenger si at det er bagatellmessig. Det er ganske store summer det dreier seg om til slutt. Jeg tror de fleste synes det er riktig at at politiet gjør noe for å ta tak i slik kriminalitet.

     

    Til Wessel-Aas:

    "De enkle har det enklest", skriver du. Er det mulig å bli mer arrogant? Artikkelforfatteren arbeider i politiet, og skriver derfor om bruken av trafikkdata fra et politiperspektiv. Vi trenger også praktiske synspunkter på innføringen av datalagringsdirektivet, ikke bare rent prinsipielle synspunkter. Når direktivet tross alt innføres for å bekjempe kriminalitet, er det ganske naturlig at politiet engasjerer seg, selv om du tydeligvis mener at politifolk er altfor enkle til å delta i en slik kompleks debatt. Hvis du avskriver alle andre argumenter enn de rent prinsipelle som ugyldige, er det jo helt meningsløst å diskutere med deg.

     

    Til Pål Lykkja:

    Du skriver: "Slik jeg ser det så er dere i politiet veldig interessert i å kunne beskytte makteliten mot angrep på maktgrunnlaget deres ved hjelp av sosiale medier, eksempelvis situasjonen i Sverige mot Julian Assagne. Har norsk politi slike holdninger til sine borgere?"

    Du har rett, Lykkja. Du har gjennomskuet det norske politiet. Politiet har en skjult agenda med datalagringsdirektivet som overhodet ikke har med kriminalitetsbekjempelse å gjøre. Politiet bare later som om de driver med kriminalitetsbekjempelse, men egentlig blir trafikkdataene brukt til å overvåke deg, slik at du ikke kan organisere deg mot makthaverne ved hjelp av sosiale medier

    Ærlig talt, Lykkja!

     

    Til Rikard Eriksen:

    Du skriver: "Men informasjon om hvem jeg kommuniserer med, hvor vi befant oss da vi kommuniserte, og hvor lenge kommunikasjonen pågikk, er privat informasjon."

    Jeg synes at vi må tillate oss at en liten del av vår private sfære blir berørt for at politiet skal være i stand til å oppklare alvorlig kriminalitet. Jeg mener at tvungen lagring av trafikkdata ikke er noen stor trussel mot vårt personvern, men at dette er akseptabelt i kampen mot kriminalitet. Dette har jeg skrevet om i mitt innlegg "Jeg vil overvåkes!"

     

    Til Øystein Kvam:

    Du skriver: "Her tar Abrahamsen i realiteten opp to ting: forhindre og oppklare. Skal politiet forhindre, oppklare eller både forhindre og oppklare? (Satte på spissen: hvis de forhindrer er det ingenting å oppklare)."

    Hehe, dette var noen merkelige setninger! Men jeg tror jeg forstår hva du mener. Politiet skal selvsagt både forhindre og oppklare. Når det gjelder bruk av trafikkdata, ligger det jo i sakens natur at det ikke kan brukes rent forebyggende (fordi politiet henter ut trafikkdata etter at et straffbart forhold har skjedd). Men ved at gjerningspersoner blir tatt og dømt bl.a. ved hjelp av trafikkdata, forhindrer man jo fremtidig kriminalitet begått av de samme gjerningspersonene.

    Du skriver: "Stakkars politiet som ikke kan buse frem, men må søke bassert på mistanke."

    Her tror jeg du misforstod. Abrahamsen beskrev jo bare dagens praksis, og klaget ikke på at politiet måtte begrunne mistanke. Det vil jo politiet også måtte gjøre dersom DLD innføres. Politiet er selvsagt enig i at det må være mistanke om et straffbart forhold for å hente ut trafikkdata.

    Du skriver: "Jeg oppfordrer Ambrahamsen til å legge ut alle sine elektroniske og fysiske bevegelser de siste 3 årene."

    Og hvorfor i alle dager skulle Abraham offentliggjøre sine elektroniske og fysiske bevegelser? Tror du politiet offentliggjør trafikkdataene de innhenter i straffesakene sine?

     


  • La oss bevare også mindretallets ytringsfrihet
    Rikard Eriksen
    Publisert 12. januar 2011

    Med DLD ønsker staten å registrere all min elektroniske kommunikasjon med andre mennesker, tidspunkt og sted for kommunikasjonen. Det er ingen liten del av min private sfære, det er en svært stor og sentral del! Og jeg kan ikke skjønne annet enn at de ønsker å gjøre det nå kun fordi det er mulig. Hadde det vært praktisk like enkelt å registrere alle andre former for kommunikasjon, så kan du være rimelig sikker på at vi hadde hatt et direktivsforslag om det også.

    I et fritt samfunn må det være en rett til å kommunisere fritt og privat, uten at storsamfunnet skal notere ned hvem du snakker med, hvor og når. Det er også helt fundamentalt i et demokrati. Det kan godt hende at du og jeg, sammen med størstedelen av befolkningen, i praksis vil være upåvirket av direktivet. Det spiller uansett liten rolle. Ytringsfrihet og menneskerettigheter er spesielt viktige med tanke på å beskytte mindretallet mot overgrep fra flertallet. Når dissidenter, opposisjoner, varslere og kilder skal organisere seg eller ytre seg på tvers av hva flertallet (representert ved stat og regjering) mener, er det viktig at det ikke finnes uforholdsmessig kraftige våpen for å slå tilbake eller passivisere disse. Med en litt mindre omgjengelig styresmakt enn vi i dag har, kan DLD fort misbrukes og fungere som et slikt våpen.

    Ønsker vi å gi myndighetene tilgang til dette? Stoler vi nok på våre framtidige makthavere til det? Eller veier risikoen for misbruk, lekkasjer, chilling effekt og andre negative konsekvenser tyngre enn verdien av å på kort sikt gjøre politiets jobb litt lettere?


  • Erik Gifford
    Publisert 12. januar 2011

    Stoler vi nok på våre fremtidige makthavere, var det gode spørsmålet.

    Svaret er et øredøvende NEI, både med hensyn til nåværende og fremtidige makthavere.

    Andre begrunnelser er overflødige.


  • Prinsipper og praktikaliteter
    Jon Wessel-Aas
    Publisert 13. januar 2011

    Du fremstiller det som om prinsipiell tilnærming og praktiske synspunkter er to helt adskilte ting. Det er det ikke. De prinsippene og normene som juridisk sett skal styre slike vurderinger, er der nettopp for å beskytte demokratiet mot seg selv - i praksis, og ikke bare i ord.

    Leste du for eksempel artikkelen jeg lenket til, "Kommuniserer du med "feil" personer?" ?

    Er ikke det nettopp en aktuell og praktisk eksemplifisering av hvorfor en prinsipiell tilnærming er nødvendig i denne debatten - nettopp slik de rettslige normene som er nedfelt i blant annet EMK krever?

    Jeg vet av erfaring at anmodninger fra for eksempel FBI i USA blir "viderebefordret" av norsk politi, nærmest uten noen selvstendig vurdering på norsk side. Innenfor EØS-området foreligger det til behandling ytterligere avtaler om "smidigere" utveksling av blant annet trafikkdata over landegrensene. Mellom de hemmelige tjenestene, som PST og deres utenlandske, samarbeidende tjenester, utveksles informasjon enda friere, når det gjelder Norges nærmeste allierte. Derfor er det høyst "praktisk" å se dette i et noe større perspektiv enn den alminnelige, norske hverdagskriminaliteten. Direktivet ble opprinnelig nettopp begrunnet i terrorbekjempelse - og da bør man også fokusere noe mer på hvilke fullmakter som gjelder for de tjenestene som faktisk forvalter den del av kriminalitetsbekjempelsen.

    Derfor mener jeg at det fremstår som "enkelt" når politiet kun fokuserer på hva som er praktisk fra et politiståsted. Man skal være praktisk, men en debatt som ikke foregår innenfor de prinsipielle rammer som faktisk og praktisk gjelder i en liberal rettstat, blir like verdiløs og farlig som om man skulle diskutere hvordan en bro skal se ut, uten at man la inginiørenes grunnleggende prinsipper for bærende konstruksjoner til grunn for byggingen.

    Prinsipper er praktiske i en liberal rettsstat - og de er der for å ivareta høyst praktiske hensyn: Fundamentene for samfunnsformen vår.


  • Datalagringsdirektivet - Et spørsmål om personlig frihet
    Sjur Papazian
    Publisert 13. januar 2011

    Datalagringsdirektivet - Et spørsmål om personlig frihet

    http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread118731/


  • Praktisk virkelighet...
    Jon Wessel-Aas
    Publisert 13. januar 2011

    Ettersom debattdeltagerne fra politiet er mest opptatt av det praktiske, og øyensynlig ikke ser at de prinsipielle spørsmålene faktisk har noen høyst praktiske hensyn å ivareta, jf blant annet innlegget "Kommuniserer du med "feil" folk?" (som verken Abrahamsen eller Dalheim har kommentert), kan jeg vise til et enda mer "hverdagslig" eksempel.

    I det nye innlegget "Politiet vil snakke "praktisk" om datalagring - OK, la oss begynne...", gjengis en historie om hvordan såkalt "grenseløst" politisamarbeid kan foregå i praksis. Det er i sannhet en historie om manglende grenser....


  • Kommentar til Kjell Johan Abrahamsen
    Britt Lysaa
    Publisert 13. januar 2011

     

    Du innleder med å si at lagring av trafikkdata ikke er en debatt om overvåkingssamfunnet, men om politiets evne til å forhindre og oppklare alvorlig kriminalitet.

    Videre sier du at "i dag lagrer teletilbyderne informasjon om telefonsamtaler for å kunne fakturere oss for faktisk bruk. I framtida vil teletilbyderne gå over til abonnementstyper med fast pris. Regjeringens forslag innebærer at teletilbyderne vil få plikt til å lagre trafikkdata, til tross for at de selv ikke lenger har behov for det."

    Allerede i dag lagrer teletilbyderne mere data enn de trenger for faktureringen, bl.a. fordi de har tilpasset noen av politiets behov for trafikkdata.

    Der er intet som tilsier at fastprisabonnement endrer dette, så dette er et fiktivt oppkonstruert argument som stadig gjentas. Nettleverandørene bestrider dette utsagnet. Se  DLD høringen ved minister Kleppa,  8.juni 2010 , hvor Telenor forklarer hvorfor leverandører er avhengige av trafikkdata både nå og videre fremover for å kunne drive forretningsvirksomhet på en planlagt og forsvarlig måte. Årsaken er ganske opplagt, da de må registrere spesielle betalingstjenester og at de må monitorere bruken av alle tjenestene, for å beregne sine kostnader og marginer. De kan ikke selge fastpris-tjenester uten denne oversikten. Det er vel heller ikke ukjent at brukeren har krav på en detaljert utskrift av sin bruk av tele-tjenestene.

    Regjeringen har også skriftlig bekreftet pr. 14.desember 2010 (i brev til StoppDLD) at regjeringen ikke har  dokumentasjon som tilsier at trafikkdata vil "forsvinne".

    En bør kunne forvente at de innspill som er kommet frem i høringer ang. innføring av DLD, blir lest, slik at feil informasjon og myter ikke blir gjentatt og distribuert som begrunnelse for innføring av DLD.

    Videre skriver du:

    " Det hevdes at kriminaliteten i andre europeiske land ikke er redusert og at oppklaringsprosenten heller ikke har økt etter innføringen av lagringsplikten. Det illustrerer med all tydelighet mangel på kunnskap, fordi også andre europeiske land har hatt tilgang til trafikkdata før implementering av direktivet. "

    Dette argumentet er verdt å merke seg svært grundig. Jeg vil heller ikke bli forbauset dersom dette blir resultatet av EUs evaluering av DLD, i og med at EU sliter for å finne argumenter som rettferdiggjør en masseovervåking av 500.000.000 mennesker.

    Faktum er at trafikkdata har vokst i omfang grunnet teknologien, (uavhengig av DLD), og at denne trafikkdata har vært, og er, tilgjengelig uten et statlig pålagt datalagring direktiv. Med andre ord så har DLD ikke tilført noe her.

    Å forsøke å fremsette dette som at den trafikkdata som politiet allerede har tilgang til i dag, er et resultat av DLD, er stråmanns retorikk.

    I den konteksten du skriver, og de tilfellene du forteller om, så viser du at DLD er overflødig. Politiet har allerede tilgang til disse dataene, noe du forøvrig belegger med gode eksempler fra godt politiarbeide.

    DLD dreier seg derfor ikke om hvorvidt "politiet fortsatt skal ha tilgang til historiske trafikkdata", men representerer noe "nytt og skremmende", for å bruke ditt ordvalg. Det er ikke ubegrunnet at IKT advarer på det aller sterkeste mot DLD, som i realiteten er masseovervåking av borgernes kommunikasjon i den private sfære.

    Dette har jeg kommentert tilstrekkelig detaljert bl.a. her:

    kommentar til Håkon Haugli

    Erfaringer med DLD i Europa

    Ordspill og nytale

    Motstanden mot overvåking er sterkt voksende i EU.

    Dessverre ligger teknologien lysår foran politikernes forståelse, men etter hvert som dette blir en stadig større politisk verkebyll, så har det også overvåkning kommet inn i partipolitisk valgkamp. Dette har UK allerede erfart, og resultert i rapporten "Information Commissioner’s report to Parliament on the state of surveillance":

    The report defined the surveillance society as one that is organised and structured using surveillance-based techniques. There was no suggestion, then[2006] or now[2010], that the United Kingdom was or is becoming a ‘police state’, or a society under total and malevolent control, as some commentators may assert. The report stated that to be under surveillance meant having information about one’s movements and activities recorded by technologies, on behalf of the organisations and governments that structure the society. The report showed how this information is then sorted, sifted and categorised, and used as a basis for decisions that affect our life chances.

    Joda, Kjell Johan Abrahamsen, DLD dreier seg om hvorvidt borgerne ønsker et overvåkingssamfunn - og ikke om hvorvidt politiet fortsatt skal kunne ha tilgang til den trafikkdata politiet allerede har i dag.

    Jeg har stor forståelse for politiets behov for den trafikkdata politiet allerede har i dag, og at dette har nytteverdifor politiet, og at den trafikkdata som er tilgjengelig for faktureringsformål skal kunne benyttes av politiet. Men der er altså intete som pr. i dag tilsier at dette forsvinner.

    Jeg anbefaler også å lese Ranum's (tidl. politijurist) innlegg "Trenger vi datalagringsdirektivet?"

     

     

     


  • ...forts.på kommentaren
    Britt Lysaa
    Publisert 13. januar 2011

    At jeg har stor forståelse for politiets behov for den trafikkdata politiet allerede har i dag, og at dette har nytteverdifor politiet, og at den trafikkdata som er tilgjengelig for faktureringsformål skal kunne benyttes av politiet...

    betyr ikke at jeg er i favør av statlig pålagt datalagring. Tvert imot er jeg sterk motstander av at staten tvinger seg inn i min høyst private sfære.

    Og - skal vi tillate akkumulering av massive elektroniske databaser slik at staten kan benytte elektroniske tidsmaskiner for å reise bakover i vårt privatliv? 6 måneder? 12 måner? Eller minst 10 år, som UK-politiet ønsker?

    Og det er vel dette som diskusjonen burde dreie seg om: Ønsker vi at staten skal komme inn i hjemmet og privatlivet vårt - og til og med både i fortid og nåtid?

    Nei Takk.

     


  • Øystein Kvam
    Publisert 13. januar 2011

    Joans Dalheim: "Politiet skal selvsagt både forhindre og oppklare." Er det så selvfølgelig at politiet skal forhindre kriminalitet? Politiets primæroppgave er å oppklare kriminelle handlinger og sende de antatt skyldig til rettsystemet, som skal vurdere bevisene før dom. Politiets sekundæoppgave er å være synlig i bybildet og til tjeneste når befolkningen har bevov for dem. Politiets tertiæroppgave er å besøke skoler og ungdomsklubber og fortelle om hvor fint det er å være lovlydig og hvor dumt det er å være kriminell. Politiets oppgave er ikke å henlegge saken pga bevisets stilling, som har blitt en vane og en vits. Politiets oppgave er ikke å spionere på befolkningen. Politiets oppgave er å bevise skyld, befolkningens oppgave er ikke å bevise sin uskyld.

    Hvis all kriminalitet ble forhindret, sier det seg selv at det ikke blir noe kriminalitet å oppklare.

    "Og hvorfor i alle dager skulle Abraham offentliggjøre sine elektroniske og fysiske bevegelser?" I og med at han skal kunne kontrollere mine bevegelser, må jeg kontrollere hans først. Det kan jo hende at han har gjort noe galt, og jeg vil ikke ha en kriminell som overvåker meg. Forresten: jeg krever at alle ansatte i politiet, alle departementssekretærer og samtlige Stortingsrepresentanter offentliggjør sine elektroniske og fysiske bevegelser de siste tre årene. Det kan hende at noen av disse har gjort noe galt.


  • Til Wessel-Aas
    Jonas Dalheim
    Publisert 13. januar 2011

    Du spør: "Leste du for eksempel artikkelen jeg lenket til, Kommuniserer du med "feil" personer?"

    Det gjorde jeg! Jeg synes det er helt hårreisende av amerikanerne å skulle etterforske Wikileaks for spionasje og enhver annen paragraf de klarer å hoste opp. Det blir som å skulle innlede etterforskning mot New York Times hver gang de har fått tak i en kilde som lekker noe hemmelig informasjon om ting som absolutt bør være i offentlighetens søkelys.

    Jeg synes det er helt riktig at politiet må samarbeide over landegrensene for å bekjempe alvorlig kriminalitet, deriblant terror. Å dele informasjon er i dette samarbeidet helt nødvendig, som Janne Kristiansen skriver. Men jeg mener at politiet må være restriktive og vurdere grundig hver enkelt anmodning fra utenlandske myndigheter. Det bør ikke være så voldsomt og lite reflektert som du beskriver i det nyeste innlegget ditt om den italienske anmodningen (gitt at informasjonen i eposten du fikk er riktig).

    Men i disse situasjonene mener jeg ikke at det er selve trafikkdataene som er problemet. Selve problemet oppstår vel dersom politiet blir altfor ukritiske til anmodninger fra andre land. Vi må unngå at andre lands myndigheter ikke får tilgang til taushetsbelagt informasjon om norske borgere i saker som overhodet ikke gjelder alvorlig kriminalitet slik vi definerer det i Norge. Når det gjelder saker i utlandet der vi faktisk kan bidra til å forhindre eller oppklare alvorlig kriminalitet, synes jeg det er greit å dele informasjon.

    Dette temaet vet jeg for øvrig veldig lite om, må jeg innrømme.

     


  • Til Øystein Kvam
    Jonas Dalheim
    Publisert 13. januar 2011

    Du skriver: "Er det så selvfølgelig at politiet skal forhindre kriminalitet?"

    Ja, det er det faktisk. Det er mye billigere og bedre å forebygge kriminelle handlinger enn å vente til etter at de har blitt begått. Forebygging nevnes som høyt prioritert både i St.meld. nr. 42: "Politiets rolle og oppgaver" og det offisielle styringsdokumentet til POD som heter "Politiet mot 2020".


  • Til Dalheim
    Jon Wessel-Aas
    Publisert 13. januar 2011

    Takk for godt og saklig tilbakespill!

    Jeg er glad for at du - med de forbeholdene du tar - ser det problematiske i hva som, dessverre, skjer (ofte utenfor offentlighetens lys på grunn av sakenes natur) når det skjer utveksling av opplysninger over landegrenser.

    Vi må leve med at vi er uenige om hvorvidt dette er relevant i debatten omkring DLD.

    Mitt poeng er at dette er realiteter - dels på grunn av bevisst praksis, dels på grunn av manglende "omsorg" for personvern - som man ikke kan se bort fra, og som det ikke blir mindre av i en globalisert verden, hvor også kriminalitetsbekjempelse (særlig på terrorfeltet) blir grenseoverskridende.

    Selvfølgelig må politiet samarbeide over landegrensene, men da må også folk og politikere forstå at "konsekvensområdet" er langt større og mindre overskuelig enn vår nasjonale rettspleie. Det er snakk om meget forskjellige "rettskulturer" som samarbeider her. Og innenfor internasjonal etterretning har det alltid foregått, og foregår fremdeles, en ganske kynisk "handel" med informasjon. For amerikanernes del også med regimer som ingen av oss ville kalle rettsstater. Man spør ikke alt for inngående om hva opplysningene skal brukes til, særlig ikke når den andre parten representerer en alliert stat. Tysk høyesterett sa også at det var uholdbart at dld-data var tilgjengelig for alminnelig etterretning (forstått som forebygging).

    Dette er én av grunnene til at blant annet EMKs utgangspunkt er at borgerne skal ha kontroll på sine egne kommunikasjonsdata, inntil det foreligger en individuell grunn til at staten skal innskrenke den kontrollen.

     


  • Pål Lykkja
    Publisert 13. januar 2011

    Ok, så du mener jeg overdriver: les dette om Ungarn, som for tiden har formannskapet i EU og som vi blir forpliktet til å dele data med hvis de har mistanke om "ubalanasert" og dermed ulovlig spredning av nyheter.

    "There would be sanctions for unbalanced coverage or breaches of rules on coverage of sex, violence or alcohol.

    The government says the law will bring about a more balanced media.

    It would "give the new media authority absolute control" over coverage, said Endre Bojtar, editor-in-chief of liberal political weekly Magyar Narancs."..

    "The aim is to "guarantee the freedom of members of the [media] branch, while protecting the interests of the community", said parliamentary deputy Erzsebet Menczer, one of the authors of the bill."

    http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-11899075

    Ungarn er for tida under kraftig innflytelse av et åpent rasistisk parti som har homofile, jøder, romer og en del andre på sin hatliste.

    Forøvrig så ble overvåkningslovene i USA ført videre for n-te gang i dag uten diskusjon. Les her.

    Jeg forstår det slik at du ikke mener det er noe å bry seg om at en voldtektssiktet som Julian Assagne ble etterlyst via interpol. Slike etterlysninger via interpol gjøres bare i langt alvorligere tilfeller, men du synes tydeligvis at politiet bør få lov til å oppføre seg slik siden du valgte å ikke kommentere denne innvendigen? Synes du det også er greit at Østfold politidistrikt ikke greier å få gjennomført sine avhør av Oslopolitiet i ambassadesaken? Hva har du å si til at romavlytting har gått over streken i tiår etter tiår uten at noe har blitt gjordt? Når du bare latterliggjør alvorlige innvendinger og avfeier viktige prinsippielle spørsmål så forsterker det et inntrykk av at politiet har en snever og ugjennomtenkt holding om sin egen samfunnsrolle i et demokratisk samfunn.


  • Til Pål Lykkja
    Jonas Dalheim
    Publisert 13. januar 2011

    Bare for å ha sagt det, så skriver jeg selvsagt kun på egne vegne. Jeg har aldri gitt uttrykk for å skrive på vegne av politiet. Jeg synes derfor ikke jeg bør måtte forsvare hva politiet gjør og har gjort. Ulovlig avlytting er forkastelig, og deportasjonen av norske jøder var forkastelig.

    Når det gjelder Julian Assange, så er det ikke uvanlig å etterlyse personer som er siktet for voldtekt. Er ikke voldtekt en alvorlig sak? Jeg er ikke med på ideen om at Sverige etterlyste Julian Assange på grunn av WikiLeaks og ikke på grunn av voldtektsanklagene.

    Og så til det den opprinnelige artikkelen handlet om, nemlig datalagringsdirektivet.

    Du skriver: "Ok, så du mener jeg overdriver: les dette om Ungarn, som for tiden har formannskapet i EU og som vi blir forpliktet til å dele data med hvis de har mistanke om "ubalanasert" og dermed ulovlig spredning av nyheter."

    Hvor får du det fra at norsk politi blir forpliktet til å dele data med Ungarn dersom datalagringsdirektivet innføres i Norge? Norsk politi henter ut trafikkdata til bruk i norske straffesaker. Politiet har ikke, og vil ikke få muligheten til å hente ut trafikkdata fra norske tele- og internettleverandørene på vegne av andre stater.

    Jeg skjønner ikke helt hvorfor reaksjonære prosesser i Ungarn skal styre hvorvidt vi ønsker å innføre tvungen lagring av trafikkdata hos tele- og internettleverandørene i Norge.


  • Forebygge = forhindre?
    Øystein Kvam
    Publisert 14. januar 2011
    Til Jonas Dalheim
    Publisert 16 timer siden Kommentar #21

    Jeg skriver: "Er det så selvfølgelig at politiet skal forhindre kriminalitet?"

    Du svarer: Ja, det er det faktisk.

     

    Så du mener at å forhindre og å forebygge er synonymer?

     

    Du skriver: Det er mye billigere og bedre å forebygge kriminelle handlinger enn å vente til etter at de har blitt begått.

    Helt enig. Dog ville det aller rimeligste være å ha så få lover som mulig, for da hadde kriminaliteten gått ned. Lover skaper lovbrytere.


  • Upresist om lagring av posisjonsdata
    Jon Erland Madsen
    Publisert 15. januar 2011

    Kjell Johan Abrahamsen - du skriver:

    I svært alvorlige straffesaker innhenter politiet enkelte ganger det som kalles basestasjonsutskrifter. Denne informasjonen vil gi et slags øyeblikksbilde over alle telefoner som hadde trafikk til den basestasjon som dekker åstedet.

    Dette kan leses som at du må ha brukt telefonen i området for at posisjonen din skal bli lagret. Men det er ikke nødvendig. Så lenge telefonen er slått på, noe mobiltelefoner vanligvis alltid er, vil telefonen automatisk løpende opprette forbindelse med nærmeste basestasjon. Denne informasjonen lagres av teleselskapet.

    Siden praktisk talt alle har mobiltelefon, innebærer Datalagringsdirektivet at opplysninger om hvor hele befolkningen til enhver tid befinner seg faktisk blir lagret.

    Datalagringsdirektivet umyndiggjør oss. Vi er barn som må passes på. Våre foresatte synes det er deres selvfølgelige rett å kunne vite hvor vi er og hva vi driver med. De blir forbausede og forurettede når vi ikke er enige.


  • Kommentar til Madsen
    Tor Hagenborg
    Publisert 15. januar 2011

    At et basestasjonssøk viser hvor mobiltelefoner har befunnet seg har vært kjent siden den første mobilen ble tatt i bruk her i landet. At Politiet har kunnet etterforske i slike søk i alvorlige kriminalsaker er like kjent. Min nabofamilie på sju ble utsatt for et meget grovt ran hjemme hos seg selv for en tid tilbake. Barn ble vitne til at mor og far ble truet med våpen. I rettssaken ble et av de viktigste bevisene mot hovedmannen, som fikk 3 års fengsel, at hans mobil var koblet opp mot en basestasjon ved åstedet da ranet foregikk, mens han selv påsto han var et helt annet sted. Min mobil var sikkert også på Politiets liste uten at jeg følte noe ubehag av det. Ei heller av at Politiet kom på døra for å spørre om vi hadde lagt merke til noe spesielt.

    I lovforslaget foreslås det at saken må ha en strafferamme på minst 5 år for at Politiet kan gå til en domstol og be om å få tilgang til et basestasjonssøk. Det sier seg selv at dette dreier seg om veldig alvorlig kriminalitiet som må etterforskes bredt. Det er ingen andre enn Politiet som vil kunne få tilgang til et basestasjonssøk og det kun i saker som alle ønsker at de skal oppklare.

     


  • Datalagringsdirektivet utgjør intet skritt mot et overvåkingssamfunn
    frode klettum
    Publisert 16. januar 2011

    Britt Lysaa er ikke alene om å se for seg et storebror-ser-deg-samfunn etter George Orwell 1984, se hennes kommentar 17. Kommunalråd (H) Merethe Baustad Baune synes å vise en viss frykt for videre ”utglidning”, se hennes blogg Trenger vi datalagringsdirektivet? 15.12.10 kl 6.29. Joakim Møllersen skriver i kommentar 6 til Villedende og uredelig kampanje om datalagring - Nye meninger.”Jeg kan for øvrig nevne at det var veldig lite kriminalitet i Francos Spania. Slik er det ofte i politistater.” Jon Wessel-Aas’ motstand mot DLD synes delvis å basere seg på antakelser om at folk som tidligere har opptrådt anonyme når de sender/telefonerer interessant stoff til media ikke lenger vil gjøre dette hvis Datalagringsdirektivet blir implementert.

    Denne bekymringen er det ikke grunnlag for i Datalagringsdirektiv 2006/24/EF eller de regler som søkes fremmet for tilgangen til trafikkdataene. Dette blir nesten som å gå i mot en hver fartshevelse på enkelte strekninger av det norske veinettet fordi dette til slutt bare vil ende med fri fart på alle veier – og slik vil selvsagt ingen ha det.

    Ingen liker inngrep i privatlivet etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8. Ulempen man påføres, kan mer enn oppveies av at andre konvensjonsrettigheter øker. Her kan nevnes EMK artikkel 2 om beskyttelse av retten til liv og artikkel 5 ”Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet”. Alle ville rose politiet om de på forhånd kunne luke ut mennesker som planlegger å begå drap på uskyldige mennesker av religiøse, politiske, seksuelle, økonomiske, psykopatiske og maktbegjærlige grunner. Mange mennesker ville sette stor pris på å kunne gå inn på fly uten å bli ”avkledd” og kroppsvisitert opptil to-tre timer før flyet har avgang. Kvinner vil helst gå trygt ute om kvelden. Barn setter pris på friheten til å kunne gå til og fra skolen, i parker, skog og mark uten at de skal behøve å frykte for overgripere, se min utlegning av Baneheia-saken i dag Villedende og uredelig kampanje om datalagring - Nye meninger kommentar 42.

    Ved vurderingen av om vilkåret i EMK artikkel 8 annet ledd er oppfylt, må det legges stor vekt på barnekonvensjonens artikkel 3 om ”the best interests of the child shall be a primary consideration”. Jeg finner støtte for dette i artikkelen til Ingvild Bruce ”Datalagringsdirektivet – en menneskerettighetskrenkelse eller –forpliktelse” Lov & Rett 2010 side 6-26 på side 25: ”Det må etter dette være klart at statene har en positiv forpliktelse til å gjøre det mulig å finne frem identiteten til personer som står bak krenkelser av retten til liv, samt grove privatlivskrenkelser, og særlig der rettighetene til barn og andre sårbare individer står på spill.”

    Joakim Møllersens bemerkning om lovlydige borgere i Francos politistat, gir et tankekors. Hvis overvåkingen var total, slik at oppdagelsesrisikoen for ethvert lovbrudd ville være tilnærmet 100 %, ville ingen rasjonelle mennesker begått kriminelle handlinger. Handlefriheten innebærer både retten til å handle innenfor lovens ramme og til å gjøre noe galt og asosialt. Alle lovbrudd er dessuten heller ikke gjort bevisst, som ved mindre fartsovertredelse, og da ville det føles urettferdig om man ble bøtelagt for alle gangene man hadde gått litt over. Personlig føler jeg pendelen har svingt noe over i motsatt retning. Politiet har ofte ikke kapasitet til å reise påtale mot innbruddstyver hvor gjerningsmannen er kjent, for voldsforbrytelser, tjuveri, svindel og bedrageri fordi de må bruke unødig lang tid på store kriminalsaker hvor det er nesten umulig å få vitner til å stille i retten. Datalagringsdirektivet vil sørge for at politiet og Kripos fortsatt vil ha tilgang til trafikkdata, noe som vil lette deres arbeid.


  • Til Frode Klettum
    Jon Erland Madsen
    Publisert 16. januar 2011

    Du har da ikke noe belegg for påstanden i overskriften: "Datalagringsdirektivet utgjør intent skritt mot et overvåkningssamfunn". Alle bevegelser til alle borgere som har mobiltelefon - det vil si praktisk talt alle - skal lagres i ett år. Idag er det forbudt å lagre slike data ut over det behovet teleselskapet har for korrekt avregning.

    Er ikke dette et "skritt mot et overvåkningssamfunn"?

    I likhet med flere forsvarere av datalagringsdirektivet (dld) bruker du de mest opprørende forbrytelsene mot de alle svakeste i samfunnet, slik som Baneheiasaken, som hovedargument for overvåkningen.

    Men som det fremgår av denne debatten, ser politiet for seg at trafikkdata skal brukes for å oppklare langt mindre alvorlige forbrytelser. I Kjell Johan Abrahamsens innlegg, som danner utgangspunkt for denne debattråden, skriver han:

    Det siste året har vi pågrepet nær 300 mobile kriminelle som har stått for et stort antall butikktyverier, lommetyverier og ikke minst boliginnbrudd. Historiske trafikkdata er vårt klart viktigste våpen i kampen mot disse omreisende bandene.

    Det er riktignok slik at et nytt reglement for tilgang til trafikkdata antakelig vil hindre politiet adgang til data når forbrytelsen bare er simpelt tyveri. Som det er skrevet flere ganger i denne debatten, er denne endringen uavhengig av dld. Den inngår ikke i direktivet.

    Er jeg pessimistisk om jeg tror denne innskrenkningen vil bli omgjort med lynfart så snart dld er vedtatt?

    Pålegg om å lagre trafikkdata er noe kvalitativt nytt. Det er definitivt et skritt mot et overvåkningssamfunn og innebærer tap av frihet for borgerne.

    Når vi først har krysset denne linjen, vil det være vanskelig å argumentere mot at lagringsplikt også for bompengepasseringer, bankkortbruk og reiser med de nye Flexus-kortene i Oslo. Slik lagringsplikt innebærer jo ikke lenger noe kvalitativt nytt. - Den debatten tok vi da vi innførte datalagringsdirektivet, vil forslagsstillerne si.

    La oss trekke en strek i sanden mellom hva som er vårt og hva som er statens. La oss si - Hit og ikke lenger.


  • Til Jon Erland Madsen
    frode klettum
    Publisert 16. januar 2011

    For kritikere av DLD vil det kanskje være virkningsfullt å bruke sterke ord og vendinger som ”overvåking” for å appellere til andres følelser og sympati for egne synspunkter. Men dette begrepet innebærer noe langt mer aktivt enn at en mengde trafikkdata registreres på store datamaskiner som blir slettet etter ett år. Lagringsplikten er riktig nok øket fra dagens 3 eller 5 måneder for telefon, men av denne grunn har da regjeringen også foreslått å skjerpe tilgangen til dataene. Politiet kan derfor etter regjeringsforslaget hente ut informasjon først som hovedregel etter å ha fått rettens kjennelse der det kan være skjellig grunn til mistanke om at lovbruddet kan føre til minst fire års fengsel, se Lovforslag om datalagringsdirektivet: Viktig verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet - regjeringen.no.  Skulle man kalle dette overvåking, måtte politiets bruk av trafikkdataene utgjøre en langt mer aktiv handling, slik jeg ser det.

    Hvis du tror Kjell Johan Abrahamsen bruker trafikkdata for å oppklare småkriminalitet, da har du ikke sett alvorlighetsgraden i det han beskriver: kriminelle mobile bander som gjør notoriske og godt planlagte innbrudd og grove tjuverier i velorganiserte virksomheter. Noen av dem har dessuten også begynt å bruke vold. Selv her oppe hos meg i Odalen har de reist rundt. Verken du eller jeg ønsker å lukke alle vinduer i huset og låse dørene bare vi skal ut for å henge opp noe tøy på tørkestativet; eller skal vi ikke lenger få lov til å ha vinduet oppe på soverommet når det er tropenetter ute av frykt for at bandene kan ta seg inn i huset vårt mens vi sover.

    Det er slett ikke fritt fram for politiet og lovgiveren å lempe for mye på tilgangen til trafikkdataene. Hvis disse for eksempel ble lagt åpent ut på nettet for alle og enhver, ville dette utvilsomt komme i strid med EMK artikkel 8. Alle borgere har anledning til å klage sin sak inn for EMD, men først etter at alle nasjonale rettsmidler er utprøvd. DLD og reglene for tilgang til disse dataene må derfor ses under ett.

    Du tenker som en del andre DLD-motstandere: har man først sagt A så må man si B, men dette er ikke riktig. Det er ikke politiet, Kripos eller andre særinteresser som bestemmer vilkårene får tilgang; det er du og jeg gjennom våre tillitsvalgte i Stortinget som til enhver tid avgjør dette. Svinger pendelen for langt den andre veien, slik vi erfarte da AKP-ml ble overvåket på 1970-tallet, så kan Stortinget ta nye grep og gjør retrett.

    Jeg mener pendelen er gått for langt i retning av frihet for kriminelle på bekostning av frihet for lovlydige, men har likevel full forståelse for at andre oppfatter situasjonen på en annen måte.


  • Kommentarer...
    Britt Lysaa
    Publisert 16. januar 2011

     

    ... til Frode Klettum:

    Som Madsen ovenfor har skrevet så har du ikke belegg for å påstå at "Datalagringsdirektivet utgjør intent skritt mot et overvåkningssamfunn", og heller intet i ditt innlegg redegjør for dette.

    Jeg merker meg også at du forsøker å usynliggjøre fagkunnskap ved henvisning til fordummende floskler. Jeg utfordrer deg til å angripe argumentene du eventuelt er uenige i, samt å gjøre rede for hva "fortsatt vil ha tilgang til trafikkdata" betyr, i og med at intet tyder på at sådann forsvinner.

    .... til Tor Hagenborg:

    Jeg har selv erfart "grovt ran", hvorpå stjålne mobiltelefoner (grunnet omfanget) umiddelbart ble beordret IMEI-tracket fra samtlige av landets operatører. Ingen ble oppsporet da IMEI-kodene ble omprogrammerte - noe som er rimelig vanlig blant kriminelle.

    En trenger forøvrig ikke DLD for å oppsporte, tracke eller innhente trafikkdata i noen av disse tilfellene som har vært nevnt her.

    Der foreligger ikke noe pr. i dag som tilsier at trafikkdata blir ikke "borte" - et faktum som dere hopper over når dere argument for DLD.

     


  • Til Britt Lysaa
    frode klettum
    Publisert 17. januar 2011

    Datalagringsdirektivet er, etter min mening, ikke et ledd i en overvåking, men kanskje heller et skritt i retning av å gjøre det lettere å kunne misbruke trafikkdata og overvåke, men der er vi ikke nå.

    Det er en logisk brist i resonnementet ditt, se sitat over. Du er enig i at politiet kan bruke trafikkdata, bare så lenge Telenor og andre teleoperatører finner det for godt å oppbevare dette materialet. Derimot er du uenig i at folkets tillitsvalgte (Stortinget) skal bestemme hvor lenge Telenor skal oppbevare dette. I et demokrati er det du og jeg og alle andre som bestemmer hvor lenge personlige opplysninger om oss skal oppbevares og når dette skal slettes – ikke Telenor.


  • Til Klettum - Om overvåkning
    Rikard Eriksen
    Publisert 17. januar 2011

    Til Frode Klettum: Du sier datalagringsdirektivet (DLD) ikke innebærer overvåkning. Det er en ganske urimelig påstand. Teleselskapenes systemer er nødt til å overvåke kundenes telefonbruk for å i det hele tatt ha noe å lagre. Uten overvåkning, er det heller ingen data som kan lagres. Sammenlikn det gjerne med hvordan en fotoboks overvåker bilenes hastigheter på en vei. Uten denne overvåkningen har fotoboksen ingen mulighet til å vite hvilke kjøretøy den skal fotografere, og lagre bilde av.

    Den store forskjellen mellom DLD og en fotoboks, er at sistnevnte bare lagrer beviser mot bilførere som mest sannsynlig har brutt vegtrafikklovens bestemmelser. DLD vil lagre beviser mot samtlige innbyggere i Norge, uavhengig av om de er mistenkt for lovbrudd eller ikke. Fotoboksen samler bevis mot en konkret mistenkt etter at et lovbrudd er sannsynliggjort. DLD samler bevis ukritisk og vilkårlig uten noen form for mistanke, før noe lovbrudd har hendt.

    Jeg mistenker at du med overvåkning mener "tolkning og analyse av data, og handling på bakgrunn av dette". Er det riktig?


  • Til Rikard Eriksen
    frode klettum
    Publisert 18. januar 2011

    Jeg skal innrømme at overskriften i kommentar 28 virket unødig provoserende, enn så lenge begrepet ”overvåkning” ikke er definert.

    Hvis Telenor fortalte deg, i fall du opprettet et mobiltelefonabonnement på begynnelsen av 1990-tallet, at de ville registrere alle trafikkdataene og oppbevare dem i 5 mnd og at politiet ville få utlevert disse ved mistanke om alvorlig kriminalitet, så ville du, i likhet med tilnærmet 100 % andre, sagt at det er helt ok. Men hvis vi bytter ut begrepet å ”registrere” data, med å ”overvåke”, så ville du straks bli mer betenkt – men realiteten er jo akkurat den samme. I de senere årene er det gått ”inflasjon” i begrepet. Føler du deg overvåket og krenket når du blir filmet av overvåkningskameraer i butikker, sentrumsgater, ved bruk av visa- og kredittkort på nettet eller minibank og butikker eller kjører gjennom bomringen, som oppbevarer dine trafikkdata i 1 år? Svaret er nei, men samkjøres alle dataene sentralt, blir det annerledes.

    Det siste spørsmålet ditt gir en ganske god definisjon av “overvåkning” i ordets egentlige forstand, men er kanskje noe i smaleste laget. Se EMD-dommen case of S. and Marper v. United Kingdom 4. december 2008 avsnitt 82: ” In Friedl, the Commission considered that the retention of anonymous photographs that have been taken at a public demonstration did not interfere with the right to respect for private life. In so deciding, it attached special weight to the fact that the photographs concerned had not been entered in a data-processing system and that the authorities had taken no steps to identify the persons photographed by means of data processing”. Alene har ikke trafikkdata stor bevisverdi, da hvem som helst kan ha brukt telefonen, men sammen med andre bevis, kan disse resultere i en fellende dom.

    Sammenligningen din med fotobokser var artig. Ved gjennomsnittsmålinger, blir alle biler avfotografert ved punkt A og litt senere ved punkt B. Ved planlegging av en terrorhandling, vil teleoperatørene få inn rådata om mobilbruk for alle, både uskyldige og potensielt skyldige, men det er bare de som har begått alvorlig kriminalitet som ikke får slettet trafikkdataene. Kompleksiteten ved bruk av mobiltelefon i en terrorsak, tilsier at det må gå ”noe” lengre tid fra trafikkdataene registreres til de slettes enn det som er tilfellet for den automatiske trafikkontrollen.


  • Kommentar til Frode Klettum
    Britt Lysaa
    Publisert 19. januar 2011

     

    Som jeg har skrevet tidligere så er DLD elektronisk overvåking av borgernes elektroniske kommunikasjon. Dette må også aktivt iverksettes, og målrettes mot de data som skal lagres, og er en prosess som krever forberedelser (og kostnader). Det er heller ikke slik at du kan "definere" begrepet overvåking i den konteksten jeg har skrevet dette, for dette er en konkret, aktiv og målrettet teknologisk handling.

    Dette har du avfeid ved stråmann argumentasjon og tendensiøs hypoteser om folks følelser.

    Tilsvarende med å henvise til de tidligste GSM-nett (~1991++). De data som den gangen var tilgjengelig er ikke tilsvarende med hva som registreres i dagens nettverk, og hva DLD ønsker lagret er i tillegg adskillig mere enn hva allerede lagres av trafikkdata for faktureringshensyn.

    De dataene som så ble lagret for fakturering per samtale, ble pålagt lagret fordi brukeren skal ha kontroll med, og kunne verifisere, den bruken som angivelig er relatert et abonnement.

    DLD er (foreløbig) det dypeste inngripende i private sfære som noensinne er gjort i EU, og DLD bryter andre direktiver. Denne kritikken er også så alvorlig at EU sliter med å rettferdiggjøre DLD.

    Her er hva EU's Directive 2002/58/EC - privacy and electronic communications sier:

    (24) Terminal equipment of users of electronic communications networks and any information stored on such equipment are part of the private sphere of the users requiring protection under the European Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms..... enter the user's terminal without their knowledge in order to gain access to information, to store hidden information or to trace the activities of the user and may seriously intrude upon the privacy of these users.....

    (26) The data relating to subscribers processed within electronic communications networks to establish connections and to transmit information contain information on the private life of natural persons and concern the right to respect for their correspondence or concern the legitimate interests of legal persons. Such data may only be stored to the extent that is necessary for the provision of the service for the purpose of billing and for interconnection payments, and for a limited time. .... (les gjerne hele direktivet).

    Hvordan byråkratiet og politikere kan frem sine markedsførings-strategier med kollektiv psykologi, for å rettferdiggjøre overvåking og eksproriering av private data kan du også lese om i "Personvern og ITS-baserte trafikksikkerhetstiltak" (Tøi, ISBN 978-82-480-1143-9 nov2010)....for at folk skal handle altruistisk, dvs. ut fra hensynet til andres velferd (og ikke egoistisk), må man oppleve en moralsk plikt/personlig norm som begrunner den altruistiske handlingen. Og en slik moralsk plikt eller personlig norm kan oppstå dersom man opplever at saken det dreier seg om (for eksempel miljøvern) er tilstrekkelig viktig, og at egen atferd påvirker dette..... (Apropos "...redde et barn..."

    Du tillegger meg meninger jeg ikke har.

    At jeg har forståelse for politiets bruk av trafikkdata i de tilfeller som er (også) nevnt i denne debatten, betyr at jeg forstår både hvorfor de bruker trafikkdata innhentet fra basestasjon og hvordan de bruker dette. Dette betyr ikke at jeg "er enig i at politiet kan bruke trafikkdata, bare så lenge Telenor og andre teleoperatører finner det for godt å oppbevare dette materialet".

    Der er regler for hvor lenge en operatør har rett til å lagre sådanne data (fakturerings-hensys) samt at jeg har rett til å slette disse data. Dette er noe langt annet enn dine påstander om hvorvidt "teleoperatører finner det for godt å oppbevare dette materialet".

    Jeg minner deg også om det faktum at politiet har, og vil fortsatt ha, muligheter til å ta ut data fra basestrasjoner/trafikkdata.

    Årsaken til at jeg skrev at jeg hadde forståelse er fordi jeg leser gjentatte ganger hvordan mange forklarer de samme hendelsene, med henvisning til trafikkdata - og hvor ingen av disse er relatert behovet for DLD.

    Men der er én ting du har fått riktig her: Jeg er motstander av at staten skal bestemme over, eller ha tilgang til,  mine private data i min private sfære. Jeg ønsker ikke statens inntrenging i min private sfære, og ser det som en trussel for individets integritet.

    Fundamentale menneskerettigheter er ikke noe en forhandler om, via mindretallets/flertallets "tillitsvalgte".

     

     

     

     


  • Til Britt Lysaa
    frode klettum
    Publisert 20. januar 2011

    Du skriver: "Fundamentale menneskerettigheter er ikke noe en forhandler om, via mindretallets/flertallets "tillitsvalgte".

    Når man vurderer nødvendighetskriteriet i EMK artikkel 8 annet ledd, vil det alltid måtte foretas proporsjonalitetsavveininger mellom privatlivets fred på den ene siden og samfunnets sikkerhet, trygghet og økonomi på den annen. Bestemmelsene i annet ledd griper inn i hovedregelen i første ledd om vern av privatlivet og korrespondansen og må derfor være lovhjemlet, og lover er det våre tillitsvalgte som vedtar.

    Min bemerkning til deg i kommentar 32 annet avsnitt var ikke personlig ment, men kommentarene dine stakk seg ut og du sto dermed laglig til for hugg. Når det gjelder overvåking, kan vi enes om at de skjulte og aktive kameraene i leiligheten til Arne Treholt utgjorde overvåking. Derimot vil du vel ikke kalle det overvåking at flygernes samtaler blir tatt opp på den svarte boksen (cockpit voice recorder) hvor opptakene blir automatisk slettet etter 2 timer. Hvis politiet fikk mistanke om at pilotene smuglet narkotika og koblet seg inn på mikrofonene til den svarte boksen, da ble de overvåket. (OBS jeg vet ikke om dette gjøres i praksis). Det at pilotene vet at politiet har en mulighet til å koble seg til boksen om de har rettens kjennelse, gir ikke flygerne noen grunn til å føle seg overvåket så lenge de ikke driver med alvorlig kriminalitet. (Man kan selvsagt stille spørsmål ved om pilotene har samme vern for private samtaler i cocpiten etter artikkel 8 som privatpersoner har i sitt eget hjem, men det er ikke poenget her.)


  • Kommentar til Frode Klettum
    Britt Lysaa
    Publisert 20. januar 2011

     

    Når du skriver "Britt Lysaa er ikke alene om å se for seg et storebror-ser-deg-samfunn etter George Orwell 1984", så er det vanskelig å ikke se dette som en personlig kommentar.

    I klar tekst så ser jeg dette som en stråmann avledningsmanøver fra din side. Du angriper heller ikke argumentene mine, eller det jeg faktisk står for.

    Du går rundt i sirkel og du drar inn stadig flere uvesentligheter som overhode ikke er relevant for temaet her.

    Jeg er fullt klar over at det kan være (les; er) vanskelig for de som ikke kjenner teknologien å forstå den teknologiske siden,  men:  DLD er elektronisk overvåking over borgernes elektroniske kommunikasjon.

    Dette endres ikke ved hvorvidt du er enig eller uenig i dette, men du kan med stor fordel, etterstrebe å forstå, da dette er rimelig konkret.  Analogt så vurderer en ikke hvorvidt 2+2 egentlig er lik 4. For kanskje kan det bli noe annet på en annen planet, spesielt om en introduserer relativitetsteorien i politikken. Det er omtrent på dette nivået du beveger deg her.

    Ang. EMK så er din personlige tolkning oppfattet. Og det er vel her Orwell kommer inn, for mens han forlengst er utdatert angående teknologi, så er den Orwellske nytale introdusert i makt-apparatets irrganger.

     


  • Jonas Dalheim
    Britt Lysaa
    Publisert 20. januar 2011

    Takk for saklighet og henvisning til St.meld. nr. 42: "Politiets rolle og oppgaver" og det offisielle styringsdokumentet til POD som heter "Politiet mot 2020".

    Jeg leste "Politiet mot 2020" og hva som slår meg først, er at (ved siden av at politiet har mange svært viktige oppgaver) er at politiet mangler det meste (eller mye) av rimelig standard teknologi for daglige oppgaver. Som jeg har skrevet tidligere, så burde dette få høyeste prioritet (også på justisministerens budsjett) at ansatt innen politiet har disse verktøyene (topp moderne PC, smarttelefon, full internet aksess, mail, osv.). En annen tanke er de problemer Schengen har introdusert (ikke bare for Norge...)

     



Annonse
Annonse
Cxense Display
Annonse
Annonse
Cxense Display
Annonse
Annonse
Cxense Display