Debatt

Rettsikkerheten som ble instruert bort

Jussbuss er svært kritisk til at instruksmyndigheten foreslås videreført.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da utlendingsnemnda (UNE) ble opprettet var tanken at det skulle være et politisk uavhengig forvaltningsorgan med domstolslignende trekk. Helt fra planleggingsstadiet har det vært drøftet om Justis- og beredskapsdepartementet (JD) skal få utvidet instruksjonsmyndighet over UNE. Dette innebærer at JD blant annet skal kunne instruere om lovtolkning, prinsipper for skjønnsutøvelse og generelle vurderinger av faktum. Det ble imidlertid konkludert med at en fast instruksjonsadgang over nemnda var uforenlig med opprettelsen av en frittstående klagenemnd. Også senere utredninger om spørsmålet har vært negative til en slik instruksjonsadgang.

Det er derfor underlig at JD senhøsten 2015 fikk innført en midlertidig instruksmyndighet over UNE uten forutgående høring. Bakgrunnen var det som ble omtalt som «asylkrisen», ofte billedliggjort av media med asylsøkere som kom på sykkel over grensen ved Storskog. Ifølge JD var det behov for utvidet instruksjonsmyndighet over UNE for å ivareta behovet for raske avklaringer av praksis. Dermed har ikke Norge lenger et reelt faglig uavhengig klageorgan i utlendingssaker. Instruksmyndigheten er nå foreslått videreført, noe Jussbuss er svært kritiske til.

For det første mener vi at det ikke er behov for noen instruksjonsadgang over UNE. Bakgrunnen for forslaget er ifølge JD at «det er asylsøkere som har stått for de store ankomstene til Norge den siste tiden, med de utfordringer dette medfører for samfunnet som helhet». Statistikk fra UDI viser at det i 2016 kom totalt 3.460 asylsøkere til Norge. I løpet av uke 5, 6 og 7 i 2017 har det kommet til sammen 261 asylsøkere til Norge, hvorav 127 er relokaliserte asylsøkere fra Hellas og Italia. Tallene viser derfor at retorikken om «krise» ikke stemmer overens med realiteten.

For det andre medfører instruksadgangen en betydelig utfordring for rettssikkerheten. Instrukser er mindre tilgjengelige enn lover og forskrifter, og gjør det vanskeligere å forutsi sin rettsstilling. Det gjør det også mer krevende for rettsshjelpere og advokater å yte god bistand til sine klienter. I tillegg innebærer instruksjonsadgangen at tolkningspraksis og skjønnsutøvelse vil avhenge av den til enhver tid sittende regjering, noe som kan føre til store endringer i UNEs praksis i løpet av svært kort tid. Likebehandling og forutsigbarhet sikres best gjennom klare regler i lovs og forskrifts form, ikke gjennom å videreføre instruksjonsadgangen.

For det tredje kan forslaget være i strid med våre internasjonale forpliktelser. Dublin III-forordningen gir nemlig en asylsøker rett til å klage på overføring til en annen medlemsstat. Overprøvingen skal foretas av en domstol eller et «tribunal». Skal UNE tilfredsstille kravene til klageorgan i denne forordningen må UNE være et uavhengig domstolslignende organ. UNE har selv stilt spørsmålstegn ved hvor uavhengig organet vil være om endringsforslaget blir vedtatt. Om Stortinget godtar forslaget, vil Norge dessuten være det eneste landet i Europa som har en instruksjonsmyndighet over klageorganet i asylsaker. Instruksjonsmuligheten er blant annet kritisert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Blir instruksjonsmyndigheten videreført må departementet slutte å omtale UNE som et uavhengig kontrollorgan som er unndratt politisk styring.

Hvis det skal være noen realitet i toinstansbehandlingen på utlendingsfeltet kan ikke JD ha instruksjonsadgang over både UDI og UNE. Jussbuss mener at det på utlendingsrettens område er særlig viktig med en prøvingsinstans som er uavhengig av departementet og som er unndratt instruksjonsmyndighet. Vedtakene er spesielt inngripende i enkeltpersoners liv, og regelverket skal sikre grunnleggende rettigheter for dem det gjelder. Dersom UNE blir underlagt instruksjonsmyndighet fra departementet mister vi muligheten for en uavhengig prosess på et av de samfunnsområdene som behøver det aller mest.

Mer fra: Debatt