ANNONSE

20-08-2014

Rettferdig krig?

Israel har brutt kravet om proporsjonalitet i krigføring. Om ikke i rettslig forstand, så i hvert fall moralsk.

I skrivende stund hviler en kortvarig og skjør våpenhvile over Israel og Gaza og faren for nye krigshandlinger er fremdeles overhengende. Tapstallene etter krigen er ifølge FN følgende: På israelsk side 67 personer drept, hvorav tre sivile. På palestinsk side 1.975 personer drept, hvorav 1.417 sivile. Svært mange har reagert på skjevheten i forholdet mellom tapstallene på israelsk og palestinsk side, og Jonas Gahr Støre kritiserte tidligere i sommer utenriksminister Børge Brende for ikke å være klarere i sin fordømmelse av israelske angrep som uforholdsmessige. Men krigen hadde ikke vært mer forholdsmessig om tapstallene hadde vært identiske på hver side. Kravet om forholdsmessighet er vanskeligere å forstå enn den flittige henvisningen til kravet skulle tilsi.

I sin kronikk «En fortelling om manglende proporsjoner», som sto på trykk i VG 4. august, spør Israels fungerende ambassadør George Deek retorisk «Er det slik å forstå at hvis Hamas klarte å drepe 100 israelske barn (at rakettene traff de barnehager og skoler som de siktet på), hadde det vært mer «akseptabelt» å drepe 100 palestinere?». Nei, naturligvis ikke. Kravet om forholdsmessighet i krig er ikke noe gjengjeldelsesprinsipp, lik den gammeltestamentlige regelen «øye for øye, tann for tann». Til tross for ellers haltende argumentasjon har Deek rett i at man ikke kan bestemme forholdsmessighet i krigen utelukkende ved å se på forholdstallet mellom antall drepte på hver side.

Kravet om forholdsmessighet i krig er nedfelt i humanitærrettens prinsipp om proporsjonalitet, som forbyr angrep på militære mål hvis skadene angrepet kan forventes å påføre sivile ikke står i forhold den konkrete verdien av det militære målet. De rettslige formuleringene etterlater likevel betydelig tolkningsrom og hvorvidt Israel faktisk har brutt humanitærretten er gjenstand for diskusjon, slik Cecilie Hellestveit og Nils Butenschøns uttalelser til Dagsavisen 9. august illustrerer.

Det juridiske tolkningsrommet må derfor møtes med moralsk refleksjon. Den moralfilosofiske teoritradisjonen om «rettferdig krig» forsøker å gjøre nettopp dette ved å argumentere for hvilke moralske prinsipper som må etterfølges for at krig skal kunne rettferdiggjøres.

Innenfor denne tradisjonen er det for det første viktig at proporsjonalitetsprinsippet utelukkende skal leses framoverskuende. En militær reaksjon skal ikke stå i forhold til skaden av et allerede inntruffet angrep, men til trusselen om videre angrep. I likhet med det rettslige proporsjonalitetsprinsippet, handler det moralske proporsjonalitetskravet først og fremst om begrensninger på hvor mye skade man kan påføre sivile som utilsiktet, men uunngåelig konsekvens av et væpnet angrep mot et militært mål. Direkte og intensjonelle angrep på sivile vil alltid være en grov rettslig og moralsk krenkelse i krig (som i fred), slik rakettangrepene på Israel er et eksempel på.

For det andre er det vanlig innen denne tradisjonen å hevde at proporsjonalitetsprinsippet krever at forsvar må forhindre betydelig mer skade enn forsvaret ventelig påfører sivile. Grunnen til dette er at det moralske forbudet mot å drepe uskyldige regnes for sterkere enn påbudet om å redde uskyldige. Hvis den eneste måten å redde en uskyldig på er gjennom et forsvar som ventelig også vil ta livet av en annen uskyldig person, vil de fleste være enige i at et slikt forsvar ikke kan forsvares moralsk. For å innfri proporsjonalitetskravet må derfor skaden påført palestinske sivile være betydelig lavere enn den potensielle skaden nye angrep fra Hamas ville påført innbyggere i Israel.

Professor i moralfilosofi ved Universitetet i Oxford, Jeff McMahan, anslår i «Prospect magazine» i forrige uke, på bakgrunn av den moderate antakelsen om at tusen av de drepte på palestinsk side var sivile, at israelske angrep må ha avverget drap på over to tusen israelske sivile for at det skal kunne innfri et moralsk proporsjonalitetsprinsipp. Å tallfeste presist hvordan proporsjonalitetsprinsippet kan innfris er naturligvis urealistisk, men poenget bør likevel være klart. Gitt den svært begrensede kapasiteten rakettene fra Gaza har til å påføre Israels sivilbefolkning skade, er det ikke vanskelig å være enig med McMahan i at Israels forsvar virker uproporsjonalt med målet om å avverge trusselen disse angrepene utgjør.

For det tredje er proporsjonalitet kun ett blant flere krav en part må innfri for at krig skal kunne rettferdiggjøres. Blant de viktigste andre kravene er rettferdig sak (vanligvis selvforsvar) og at krig må være siste utvei (at ikke andre politiske initiativ kunne oppnådde tilnærmet samme eller bedre resultat til lavere menneskelig omkostning). At forsvar mot stadige rakettangrep i seg selv utgjør en rettferdig sak, virker rimelig. Men at krig er siste utvei for å hindre nye rakettangrep er høyst usikkert, så lenge det ikke gjøres genuine forsøk på å avvikle okkupasjonen av Vestbredden og blokaden av Gaza.

Når Deek spør (igjen retorisk) «Hvordan kan ‘proporsjonalitet‘ oppnås, når den ene part ikke ønsker å beskytte egne borgere?» er svaret like krevende som det er enkelt: Hvis man ikke kan innfri proporsjonalitetskravet, må den angrepne part avstå fra å forsvare seg. Hvis en militant motstandsgruppe gjemmer seg eller sine våpen på en skole og sørger for at et angrep vil påføre uskyldige langt mer lidelse enn det motstandsgruppen selv har kapasitet til å påføre, må den truede part avstå fra å angripe. Selv om bruken av menneskelige skjold er moralsk forkastelig, kan ikke motparten fraskrive seg ansvaret for lidelsen et angrep ventelig vil medføre. En analogi være til hjelp: Politiet kan ikke råkjøre gjennom en skolegård, selv om de jakter på en livsfarlig massemorder, og rettferdiggjøre de forutsette skadene dette påfører skolebarna med den kriminelles valg av fluktrute. Vi har moralsk ansvar ikke bare for de intenderte, men også for de forutsette konsekvensene av våre handlinger.

At militante grupperinger skal kunne unnslippe motmakt ved å spekulere i sin motstanders moralske skrupler, er en type moralsk utpressing som bør møtes med kraftig fordømmelse. Men ikke med militærmakt. Uavhengig av hva man måtte mene om okkupasjonen og ansvaret for oppløpet til sommerens krig mellom Gaza og Israel, har Israel antakelig brutt kravet om proporsjonalitet i krigføring. Om ikke i rettslig forstand, så i hvert fall moralsk.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!