Debatt

Retten til videregående utdannelse – en menneskerett også i Norge?

Leder i Press, Karoline Steen Nylander, påpeker i Dagsavisen 1. mars at om lag 70 barn i Norge nektes videregående opplæring på grunn av deres immigrasjonsstatus. De har enten fått «endelig avslag» på asylsøknaden sin eller såkalt «Dublinstatus».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter planen skal de sendes ut av Norge, men i praksis blir mange boende i landet i flere år. Med henvisning til barnekonvensjonen krever Press, med rette, at opplæringsloven § 3-1 må endres. Barna kan imidlertid støtte seg på flere menneskerettighetsforpliktelser.

Norge har gjort utdannelse til en hovedprioritering i bistandspolitikken. Blant annet har regjeringen nylig stått bak den såkalte «Oslo Summit on Education for Development» og den såkalte «Safe Schools Declaration» – en resolusjon som skal sikre retten til utdannelse i konfliktsituasjoner. Dessverre er det ikke like viktig å sikre alle barn utdannelse i Norge, og engasjementet omfatter ikke disse 70 barna.

Norge har flere internasjonale forpliktelser enn de som følger av barnekonvensjonen. Særlig relevant i denne sammenheng er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Når man skal tolke traktater – som skaper internasjonale forpliktelser – finnes det bindende tolkingsregler. Disse er nedfelt i Wienkonvensjonen om traktatretten, og krever at traktaten må tolkes i «god tro», i tråd med dens ordlyd, gjenstand og formål.

Etter ØSK art. 13 (1) anerkjenner statene retten for enhver til utdanning. Etter art. 13 (2) skal videregående opplæring «ved alle egnede midler gjøres tilgjengelig for alle, særlig ved gradvis innføring av gratis undervisning». Art. 2 (2) sikrer at rettighetene i konvensjonen blir «utøvet uten forskjellsbehandling av noe slag», inkludert «status for øvrig». Art. 2 (1) forplikter statene til «å sette alt inn på at de rettigheter som anerkjennes av denne konvensjon, gradvis blir gjennomført fullt ut med alle egnede midler, og da særlig ved lovgivningstiltak». Det kan vanskelig hevdes at Norge ikke har evne til å sikre disse barna utdannelse. Hvis det er viljen det skorter på vil man vanskelig kunne hevde at Norge oppfyller sine folkerettslige forpliktelser «i god tro».

FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er gitt mandat til å overvåke gjennomføringen av ØSK. Komiteen har i sin generelle kommentar nr. 13, ved henvisning til barnekonvensjonen art. 2 og UNESCOs konvensjon mot diskriminering i utdanning, uttalt at alle barn i skolealder har rett til utdannelse uavhengig av deres rettslige status.

Retten til utdannelse ble tatt inn i Grunnloven ved grunnlovsrevisjonen i 2014. Kontroll- og konstitusjonskomiteen mente grunnlovfesting av retten til utdannelse ikke ville endre rettstilstanden i Norge. Komiteen forutsatte, dessverre, at opplæringsloven tilfredsstilte kravene i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene.

Regjeringen må endre opplæringsloven slik at den er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

Mer fra: Debatt