Når Stortinget gjør et vedtak på å underkjenne utdanningen til mange tusen lærere, må dette få følger økonomisk. Svært mange av disse lærerne har allerede studiepoeng i fagene. Ettersom den tidligere allmennlærerutdanningen la vekt på breddekunnskap, har lærerne gjerne 15-30 studiepoeng i stedet for 30-60 studiepoeng. I tillegg har de selvsagt holdt seg faglig oppdatert, og deltatt på kurs som ikke gir studiepoeng.
Vi snakker derfor om en nyansert gruppe lærere, med ulike antall studiepoeng og realkompetanse.
Denne videreutdanningen som nå må på plass, gjelder kun matematikk, engelsk og norsk. Stortinget har vedtatt at lærerne må ha 30 studiepoeng for å undervise fra 1. til 7. trinn, og 60 studiepoeng for ungdomstrinnet. Dette tilsvarer henholdsvis et halvt og et års videreutdanning. Noen lærere trenger kun 10-15 studiepoeng mer for å bli godkjent igjen. Dette må det selvsagt legges til rette for.
Den nye kompetanseforskriften med tilbakevirkende kraft er vedtatt av Stortinget, og hele regningen må derfor gå over statsbudsjettet.
Det er altså viktig å ikke sause sammen disse to videreutdanningssakene.
Dette er lov i skolen.