Innlegget er skrevet i samarbeid med Krister Borge, avdelingsingeniør ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
Høye reparasjonspriser er en av grunnene at forbrukere ikke reparerer sine ødelagte ting, som Dagsavisen skriver om (16. oktober 2017). Men prisen er ikke det eneste som står i veien for å reparere. Norge, som resten av Europa, har sett en stor reduksjon i jobber i reparasjonsbransjen. Det finnes ikke en reparatør som vil reparere en gammel stavmikser (Dagsavisen, 24. november 2016).
Det er mange grunner til at det er få reparatører tilgjengelig. Svært mange produkter er laget på en slik måte at de er vanskelig å reparere, det finnes ikke reservedeler eller service-manualer eller de er veldig dyre. Ofte er det en kombinasjon av disse faktorene som gjør reparasjon av produkter ulønnsomt. I tillegg er det også slik at produsentenes garantiavtale sier at du bare kan reparere ditt produkt hos godkjente reparatører, med følge at uavhengige, og ofte billigere, verksteder ikke har tilgang til reservedeler eller service-manualer. Det er derfor viktig at vi også snakker om retten til reparasjon.
Store kjøretøyprodusenter, som GM og John Deere, med støtte fra elektronikkprodusenter som Apple, Sony og Microsoft, bruker sin makt og lobbypenger for å stoppe lovverk som vil innføre rett til reparasjon i amerikanske delstater. De sier det handler om opphavsrett eller sikkerhet, men den virkelige grunnen er at de vil beholde full kontroll over produktet ditt selv etter at du har kjøpt det.
Reparasjonsbransjen er en viktig del av en sirkulær økonomi. EU-forskning viser muligheten for stor vekst i bransjen. Mer reparasjon er bedre for miljøet og for mennesker. Vi trenger å få lovfestet rett til reparasjon i Norge, sammen med tiltak som null moms og skattefradrag som stimulerer reparasjon. Dette vil endre tilgjengelighet og priser på reservedeler og service-manualer, og gi utvidet produktinformasjon om hva som kan repareres eller ikke. Kanskje vi da kan se frem til en blomstrende reparasjonskultur i Norge.