Skattebetaleravhengige Dagsavisen er skeptiske til at folk skal få beholde mer av egne penger slik at de selv kan velge sine økonomiske disponeringer. Som for eksempel om de vil betale for Dagsavisen eller ikke. Derfor overrasker det heller ikke at medarbeidere i en avis som ikke går med overskudd eller betaler moms og skatt til fellesskapet ikke har noen forståelse for vanlige bedrifters hverdag. Det går nesten heller ikke an å bruke Dagsavisen som eksempel, fordi en setning med «dersom Dagsavisen hadde vært en vanlig bedrift» er absurd. Ingen vanlige bedrifter kan gå 40 millioner i underskudd i så mange år, uten at noen tar hintet om at produktet enten er for dårlig eller er uønsket og legger den ned.
Dagsavisens Irene Halvorsen har ingen forståelse for de norske bedriftseierne som må betale formuesskatt uavhengig av om de faktisk tjener penger eller ikke. I likhet med Arbeiderpartiet, underkjenner hun alle eksemplene på bedrifter som tappes for verdier og får forverrede konkurranseforhold på grunn av formuesskatten. Men når Halvorsen harselerer med familiebedriften Stensli i Brumunddal som konkurrerer mot utenlandskeide bedrifter som slipper formuesskatt, harselerer hun med vanlige folks arbeidsplasser over hele landet. Enten det dreier seg om en skraphandler i Brumunddal, et bryggeri i Drammen, familiedrevne hoteller i Telemark eller fiskeoppdrett i Finnmark. Langs kysten permitterer familieeide verft ansatte, men formuesskatt skal staten likevel ha. Halvorsen mener vi ikke kan ha en storstilt endring av et lands skattesystem på grunn av en håndfull bedrifter. Denne «håndfullen» er Norges ryggrad. Litt respekt for de som skaper verdiene Dagsavisen lever så godt av, hadde faktisk gjort seg. Norskeide bedrifter tappes for verdier, i stedet for å kunne bruke midlene på modernisering og sikring av norske arbeidsplasser.
Å redusere eller fjerne formuesskatten er heller ingen storstilt endring. De ti prosent rikeste betaler samlet sett 38,7 prosent av personskatten i Norge. Fjerner vi formuesskatten vil de fortsatt betale 38 prosent. Utbytteskatten norske bedriftseiere betaler når de tar ut penger av bedriften ble innført med sikte på å fjerne formuesskatten. Ironien er slående når norske bedriftseiere nå må betale utbytteskatt av pengene de må ta ut av bedriften sin for å kunne betale den særnorske formuesskatten.
Ingen stiller spørsmål til Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen om hvorfor en ideologisk begrunnet skatt skal bestå, selv om hun og partileder Jonas Gahr Støre sier de anerkjenner at formuesskatten har sine problematiske sider. Samtidig underkjenner de systematisk alle argumentene mot formuesskatten. Hvis det ikke er problematisk at norske bedriftseiere må betale en skatt som utenlandske konkurrenter slipper, eller at bedriftseiere må ta ut penger av bedriften for å betale formuesskatt, uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke, hvilke problematiske sider er det Arbeiderpartiet anerkjenner da? De ber om eksempler fra Høyre, men gjør som Dagsavisen, og harselerer med de som skaper de verdiene de er så ivrige etter å fordele.