ANNONSE

26-06-2016

Religiøs terror

Etter nok et islamsk terrorangrep: har det virkelig ingenting med islam å gjøre?

Terroristen Omar Mateen drepte 49 mennesker. Han støttet angrepet på World Trade Center. Han dro to ganger på pilgrimsferd til Mekka, og sverget troskap til IS under angrepet. Hans far ledet et Taliban-vennlig talkshow. Det tok likevel kun minutter før omsvøpet var i full gang: «Dette har ingenting med Islam å gjøre.» Ved hver korsvei serveres vi kravet om at islam ikke skal knyttes til terror.

Leder av Islam Net, Fahad Qureshi, skrev i Dagbladet at «islams holdning til homofili er irrelevant for denne massakren, da Mateen ikke var religiøs.» Qureshi bruker en for meg ukjent definisjon av religiøs, og etter mine begreper fremstår Mateen tydelig som en muslim. En mann som besøker sin moské fire ganger i uka for å be og reiser på pilegrimsturer, forekommer meg religiøs. At han muligens også var psykisk ustabil og hadde problemer med sin egen legning endrer ikke dette.

Alle kan psykologiseres, og det er vanskelig å finne en terrorist som ikke har en trøblete psykiatrisk profil. Det bør ikke få endre synet på de ytre påvirkningene som bidrar til å utløse gjerningene. De færreste ustabile mennesker ender som drapsmenn, og det er gode grunner til å tro at nettopp ytre påvirkning er det som utgjør denne fatale forskjellen. I tilfellet Orlando er den ytre påvirkningen nettopp troens møte med legning; det virker sannsynlig at islams forhold til homofili har spilt en nøkkelrolle.

«Terroren kan ikke være inspirert av islams syn på homofili,» mener Qureshi. Det fremstår noe bastant, all den tid mennesker verden over lider under islams syn på homofili. Forbindelsen mellom homohat og tro er åpenbar, og en fellesnevner for islam og kristendommen. Som et vondt pust fra en svunnen tid, da både kuriøse slaktemetoder, æresdrap og homofrykt hadde en viss stammelogikk.

«Drep han som gjør det, og drep han som blir gjort det på.» Blant mye annet står denne setningen å lese i Hadith (Muhammeds tale og gjerninger). Koranen kaller homofili for den verste synd. Bibelen har tilsvarende: Når en mann ligger hos en annen mann skal de begge dø, og deres blod skal «være over dem.»

Men kristendommen har tatt et skritt videre. Med drahjelp fra blasfemikere, satirikere, kunstnere, filosofer og kritikere har kristendommen blitt tvunget til å tilpasse seg en opplyst virkelighet. Det er ikke tilfellet med islam, der homohatet og kvinneundertrykkingen fortsatt lever altfor godt.

Det er ingen tilfeldighet at det hovedsakelig er den muslimske verden som forbyr og straffer homofili. Jeg tror dog at muslimer flest er i ferd med å modernisere sin rettsfølelse. En av hindringene ligger nettopp i å ikke se sammenhengen mellom islam og islamistiske terrorhandlinger. I å hindre og avspore debatten om verdier og holdninger.

Frikjenningen av islam følger ikke logiske regler. Men dette til tross, det er grunn til å tro at det ligger gode intensjoner bak. Et ønske om å ikke stigmatisere muslimer. Dessverre virker dette mot sin hensikt. Muslimske miljøer blir i forbausende liten grad presset på sine standpunkter til for eksempel homofili. Muslimske ledere i Norge slipper unna med standardfraser og bortforklaringer.

Dette er ikke en kuriositet i det offentlige rom. Hva forbilder, ledere og fremskutte muslimer mener er med på å prege islam i Norge. Islamsk Råd sine stadige utspill knyttet til dødsstraff, kvinner og homofili er til stor skade. Det hemmer utviklingen av sunne holdninger blant såkalt moderate muslimer, og det bidrar sterkt til den fremvoksende motstanden mot islam.

De siste ukene stadfester inntrykket av en offentlighet som ønsker å fortie holdningsproblemer i islam. Leder av Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, skriver i Vårt Land at Orlandohandlet om generell homofobi. Han tilskriver riktignok logikken til andre religioner: «Hvis noen begår ondskap i kristendommens navn, vil jeg si at dette ikke er kristendom.» Religiøs vold eksisterer således ikke, uavhengig av religionenes praksis, påbud eller hellige skrifter.

Linda Noor, leder i Minotenk, skrev i en ellers sindig Dagbladet-kronikk:«La oss hedre de drepte i Orlando (...) med å ta et samlet krafttak i hele vårt samfunn mot homofobi og homohets.» Hun tar feil, verken ansvaret eller konsekvensene skal legges på «hele vårt samfunn».

Et underlig bidrag i debatt kommer fra Skeiv Verden, en organisasjon for skeive med minoritetsbakgrunn. Leder Nora Mehsen mener at å blande inn islam er å sette minoriteter opp mot hverandre, og at kampen mot homofobi og islamofobi er den samme kampen.. Hun avfeier muligheten for at islam kan være en del av årsaken, uten at det kommer helt klart frem hvorfor.

Det finnes heldigvis andre stemmer. Shoaib Sultan og Alexander Mousavi skriver klokelig at «Svært lettvint påstår man at folk som gjerningsmannen ikke er muslimer. Noe som vi sier om ISIL og andre til stadighet. Dette, slik vi ser, er uriktig, svært naivt og i sin ytterste form tåkelegning av sannheten.»

Omar Akhtar skrev et av de viktigste bidragene i debatten, der han som homofil muslim argumenterer for at det nettopp er viktig å koble islamsk tro og kultur til terrorhandlingen. At han oppfattes som modig forteller også noe om stemningen knyttet til islam og homofili. Noe Sylo Taraku peker på til i en annen viktig kronikk, nemlig at homofobi er utbredt i muslimske miljøer, og at dette er noe man må ta et oppgjør med.

Den store frykten for homofili har få spor av rasjonalitet, og viser at religionene tilhører en annen tid. Nettopp her ligger muslimenes kollektive ansvar: å fornye sin tro i møte med det moderne samfunn. Den enkelte muslim bærer på ingen måte ansvar for ofrene. Men enhver muslim som forfekter denne delen av islam, bærer et ansvar for at slike ideer fortsatt har kraft til å påvirke.

Om du stilltiende godtar at kvinner må tildekkes eller holde kjeft, så kan du ikke la deg overraske om noen utnytter denne makten og straffer dem ut fra samme logikk. Om du uten protester godtar hatefulle holdninger mot homofile eller jøder, kan du ikke overraskes om noen setter hatet ut i praksis.

Kronikken sto opprinnelig på trykk i Dagbladet.


Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!