Den «uslåelige» rekorden fra Mexico er blitt enda mer uslåelig i dag. Til sommeren blir Powells rekord 16 år gammel. Han går til sak mot det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) hvis den blir annullert.
Det er Norges tidligere friidrettspresident Svein Arne Hansen som fronter forslaget om å slette alle rekorder satt før 2005. Han og hans medarbeidere ønsker å gjøre noe i kampen mot doping. Han har fått et snøskred av negative reaksjoner. Vi skjønner friidrettens behov for å rydde opp. Men dette er ikke måten å gjøre det på. Tallene vil alltid stå der. Rekorder er en viktig del av friidrettens sjel og egenart. De gir oss historiske tidsbilder og kan minne oss om tider som var. På godt og vondt.
Rekordene i slegge og diskos for menn er fra 1986, satt av utøvere fra DDR og Sovjet. En annen tid med andre nasjoner. Da kanskje friidretten var på sitt verste. Tsjekkias Jarmila Kratotsjilova har den eldste rekorden, 1.53,28 på 800 meter, satt i 1983. Da het landet hennes Tsjekkoslovakia. Siden har ingen andre utøvere en gang vært på 1.53-tallet. Kratotsjvilova ble senere trener, ble aldri tatt for doping og har heller ikke innrømmet noe. Den heftigste diskusjonen rundt henne var om hun var mann eller kvinne.
Først 31. juli skal friidretten eventuelt vedta forslaget. Det støttes av IAAF-president Sebastian Coe, selv en av mange tidligere rekordholdere. Men når alle rekorder før 2005 skal strykes fordi man før dette årstallet ikke har lagret dopingprøver, mistenkeliggjør man alle som har satt rekorder. Ja, mange av dem er satt av dopede utøvere. Men neppe alle.
Tidsskillet i 2005 blir også problematisk. Stoler vi mer på en ren idrett i dag? Hva med prøvene som ble skjult etter OL i Beijing i 2008? Konklusjon: Historien kan ikke slettes.