La meg gi tre konkrete eksempler:
1. Regjeringa har pålagt kommunene å utarbeide en forskrift om rett til sykehjemsplass. Dette i påvente av en nasjonal rett til å stå på venteliste for sykehjemsplass.
Men Oslo har ikke behov for å opprette venteliste, vi har mer enn nok plasser. Det tar kort tid, under en uke i snitt, fra våre innbyggere får vedtak om plass til de får tildelt en. Denne midlertidige forskriften blir for Oslo kommune ikke noe annet enn mer unødig byråkrati; i tillegg tar den fokus vekk fra deler av eldreomsorgen som er vel så viktig som sykehjemsplass.
2. Regjeringa vil tvinge Oslo til å bygge flere sykehjemsplasser, selv om etterspørselen etter plasser går ned, og vi har et skrikende behov for å rehabilitere gamle bygg.
Da er det helt bakvendt å be oss bygge ut antall plasser nå, framfor å la oss ruste opp eksisterende sykehjem.
Det blir helt håpløst når regjeringa ikke lenger vil gi tilskudd til rehabilitering av gamle sykehjem, uten at vi samtidig bygger ut tilbudet med flere plasser. Omleggingen fra regjeringa innebærer et potensielt tap på 3,5 milliarder kroner de neste ti årene for Oslo kommune, og det er dramatisk!
Hva vi ønsker er å rehabilitere gammel boligmasse, vi har hele 17 uegnete bygg. Samtidig vil vi bygge ut tilbudet av alternative boløsninger som Omsorg+, som vi har lite av i Oslo. I Omsorg+ bor eldre i egne, tilpassede leiligheter i samme bokompleks, med hjemmetjenester, fellesskapsarenaer og vertskap som er til stede døgnet rundt. Vi ønsker også å bygge flere lokale demensboliger med velferdsteknologi, som gjør det mulig å bo trygt hjemme uten risiko for institusjonalisering.
3. Regjeringa vil gjøre det vanskeligere for folk å bo hjemme gjennom et livsløp.
De foreslåtte endringene til ny byggteknisk forskrift TEK17, vil senke kravet om at minst 50 prosent av boliger under 50 kvadratmeter skal være tilgjengelige for mennesker med funksjonsnedsettelser – til minst 40 prosent.
Med andre ord: Det vil bli færre små leiligheter som det er godt å bli gammel i. Det er en alvorlig svekking av kravet om universell utforming, og særlig utfordrende for Oslo, som har en høy andel enslige eldre. Dette vil også ramme yngre mennesker med funksjonsnedsettelser, og er grunnen til at Pensjonistforbundet har gått imot forslaget sammen med funksjonshemmedes organisasjoner. Oslo kommune støtter deres krav.
At regjeringa velger å gå baklengs inn i framtida, er deres sak. Men de bør la være å trekke oss andre med. Regjeringas politikk må oppdateres, den er umoderne og firkantet, og den fører til store ekstrautgifter for en storby som Oslo.