Byrådet løper fra alle tidligere vedtak om Aker sykehus og ønsker nå tomta som ett av alternativene for OL – landsby, og deretter ”byutvikling” på tomta. Styret i Oslo universitetssykehus (OUS) kalkulerer med å selge deler av Aker-tomta.

Men salget kan ikke berge sykehusfusjonen i Oslo.

Kan noen ha snakket sammen? Man kan forstå at denne tomta framstår som en indrefilet for boligspekulanter, men den er og skal fortsatt være sykehustomt.

Aker Sykehus Venner (ASV) ønsker et fullverdig sykehus igjen, med oppløsning av den mislykkede fusjonen så de opprinnelige sykehusene gjenopprettes til de gode og styrbare enheter de var før fusjonen.

Et av de siste groteske utslag av fusjonen er at den moderne gastroavdelingen fra 2009 på Aker, med dusj og toalett på hvert rom, blir stengt. Det flyttes til lokaler på Ullevål med felles dusj/toalettavdeling, altså mye dårligere forhold. for pasientene. Like ved der avdelingen kommer på Ullevål er helikopterlandingsplassen. Hver landing vil forstyrre pasientene.   

Økonomien til Oslo universitetssykehus (OUS) er etter administrerende direktørs syn ikke bærekraftig, som beskrevet i forslaget til langtidsplan 2013-16..Helse Sør-Øst (HSØ) forlanger at OUS effektiviserer driften, men planene OUS legger for dette sier de selv har høy risiko for å mislykkes. Nedbemanningen det legges opp til, og økonomien i det hele, er ikke praktisk gangbar. OUS lands-og regionfunksjoner er for lite vektlagt av HSØ. Finansiering av opprustning etter Arbeidstilsynets pålegg, og av nybygg, er i det blå. Medisinsk-teknisk utstyr bryter sammen for det er utslitt, mye er dessuten lite moderne.

Felles IKT-system finnes ikke

Ullevål sykehus ligger på leirgrunn. Det nye akuttbygget må spuntes, dvs fundamenteres i leira, og blir dermed dyrere enn planlagt. Dette kommer til å gjelde også framtidige nybygg. Aker ligger på fjell.

Gjelden er nå et sted mellom 3 og 4 milliarder, og skal betjenes. Årsbudsjettet for OUS er på ca. 17 milliarder. Når skal HSØ forstå at hele fusjonsopplegget, derunder den stramme økonomien, ikke er praktisk gjennomførbart?

Salg av Aker-tomta vil ikke løse OUS´ problemer. Kast heller kortene og løs opp fusjonen, med en planlagt reversering som ikke koster flere kjempeformuer.

Etter ny folkehelselov er Oslo kommune pålagt å bygge ut samhandlingstjenester. Vi i ”folket” må vel godta nå at Aker foruten til sykehus også brukes til samhandlingsformål, legevakt, dagkirurgi og flere helseformål. Befolkningen i Oslo-området ser ut til å få en årlig vekst tilsvarende Moldes størrelse. I dag er Ahus overfylt og Ullevål mangler plass. Behovet for helsetjenester og sykehus vil øke. Å selge Aker-tomta i denne situasjonen er svært kortsiktig.

Tomta er attraktiv for boligspekulanter. Men Aker og tomta må beholdes til helseformål. I dag er hele området regulert til sykehusformål. Slik må det også være i framtiden. Leder i bystyrets helse- og sosialkomite er i Aften 10. mai heldigvis helt klar på at det er helsetjenester som har førsteprioritet på Aker.

Folket i Groruddalen, og de som kommer etter oss, vil ikke tilgi de som selger Aker-tomta ut av sykehusvirksomhet.

La oss demonstrere mot dette før bystyremøtet 23. mai! Møt opp i borggården  en halv time før møtet som er kl 15. Noen har med paroler og La Aker leve-plakatene.

Direktør Bjørn Erikstein er en administrator som vil gjøre det best mulige ut av Oslo universitetssykehus(OUS). I Aftenposten 17. april går han ut under overskriften ”Spillet om Oslo universitetssykehus” og forteller hvor bra det meste er i sykehuset

Men han kan ikke si, som han gjør mot slutten av innlegget: ”Gapet mellom vår trygghet på det vi gjør og andres insistering på at det er grunn til utrygghet er en av de største utfordringene vi har”.  Han sier med det at kritikken av OUS er noe ubehagelig bry i det han betegner som et ”spill”. ”Spillet” er ramme alvor. 

Et hovedmål for kritikerne er å få stoppet og evaluert fusjonsprosessen så de ansvarlige får en tenkepause og kan drive OUS bedre. Målet er ikke å skape utrygghet, men å få ryddet opp i utrygghet. Det er skapt utrygghet i OUS. Kritikken av nedleggelsen av barneklinikken på Ullevål gir ett eksempel på det. Samtidig vet vi at ventetidene øker. Det er rot med henvisninger. Pasienter har fortalt om behandlingssvikt. Leger er oppgitt over arbeidssituasjonen og situasjonen for pasientene. Flere sjefleger har sluttet, det har også spesialsykepleiere. Den økonomiske situasjonen er nærmest katastrofal, og personalet sliter ”på gulvet”. I styremøtene i OUS – hvor jeg selv har møtt som tilhører det siste året - har etter hvert ansatterepresentantene sagt kraftig fra om at budsjettopplegget, med innbygget nedbemanning, ikke er forenlig med forsvarlig drift.

Økonomi

Så vidt jeg har forstått økonomidirektøren hadde OUS ved sist årsskifte et akkumulert underskudd på ca.3 milliarder. Det antas å øke til ca. 4 milliarder ved utgangen av 2012. - Adm dir Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst (HSØ) regnet med at det skulle være 300 mill å spare pr år på fusjonen. Når økonomifokuset nå er blitt det viktigste i sykehusvesenet burde det vært en mer profesjonell økonomisk vurdering, i det hele bedre planlegging før fusjonsprosessen ble satt i gang.

OUS kan da ikke arbeide videre med dette underskuddet?

Noe vil det hjelpe om det kommer en nødvendig omdisponering fra Helse Sør-Øst for å kompensere for OUS’ lands- og regionfunksjoner,men:

Det er pålegg fra Arbeidstilsynet om utbedringer på Ullevål, med trusler om dagbøter. Et erstatningsbygg for bygg 3 og 7 må bygges før 2018. Nytt akuttbygg skal oppføres. I tillegg mangler OUS et felles IKT-system, og et nytt storprosjekt i IKT trenger å bli satt i gang.

Fusjonsprosessen
Styreleder Kvinnsland konstaterte i desember 2011 at OUS får gjort mindre for hver helsekrone. Kan det ha medfusjonsprosessen å gjøre? Det formelle fusjonsvedtaket  trådte i kraft fra 1.1.2010.

Direktør Erikstein har som mange andre en feil forestilling om at Stortinget vedtok flyttingen av Alna bydels og Follos befolkning til Ahus. Men det ble bestemt på foretaksmøte i HSØ hos helseminister Hanssen i november 2008. Så fulgte etter hvert, tross store protester og underskriftskampanjer, vedtaket i styret i OUS i februar 2010 om nedleggelse av Aker pr 1.1.2011.

Fusjonsprosessen i forhold til Aker kom da i gang for alvor 1.1.2011: En gradvis overflytting av avdelinger fra Aker til Ullevål og fra Ullevål til Rikshopitalet. Nå må OUS-ledelsen slutte å rasere gode avdelinger! Hvorfor skal man presse avdelinger fra gode lokaler på Aker inn i mugne lokaler på Ullevål? I motsetning til på Aker er halvparten av bygningsmassen på Ullevål uegnet til sykehusdrift. Det er heller ikke lett å se at det er så mye bedre å drive på ett sted.

Ullevål ligger på leirgrunn, Aker ligger på fjell. Det planlagte salget av halve Aker-tomta vil gi bare et engangsbeløp. Hele tomta må beholdes for sykehusdrift i framtiden! 

Frykten for å varsle om uholdbare forhold finnes vel ennå. Direktør Erikstein og styreleder Kvinnsland er faktisk blant dem som velger å føye seg etter systemet og godta økonomiske og andre pålegg fra det mektige regionhelseforetaket HSØ uten protester.

Antakelig er det for alle ansatte gunstigst for karrieren å føye seg, svelge ubehageligheter og slite videre i jobben. Tenk om styre og ledelse i OUS sluttet å føye seg etter HSØ og sa fra! - Det er et håp at ansatte som sier fra i media vil slippe advarsler og oppsigelser i framtiden.

 Ventelistene øker. - OUS er i en skvis: HSØ sier de skal ”ta ned” aktiviteten. Likevel skal ventelistene krympes, mens Fylkeslegen sier OUS skal ta i mot pasienter på grunnlag av fritt sykehusvalg. Det siste siterte Erikstein på siste styremøte. Ut fra reportasjer i pressen ser det likevel ut for at avdelingene i OUS sender henvisninger i retur.

Råd til styre og ledelse i OUS må bli:

Stopp opp, lytt til de ansatte og andre.               

Ta tenkepause, gå gjennom planene i OUS og tenk nytt.

Be om mer penger for å dekke opp lands-og regionfunksjoner og for å rette opp de bommertene som er gjort tidligere.

Bevar resterende avdelinger på Aker, og tomta!  -  Lykke til!

Den økonomiske situasjonen blir stadig verre. Styre og ledelse stiller seg lydig bak krav fra HSØ og HOD om at OUS skal spare MER og arbeide MER. Personale slutter når de ikke orker mer. Pasienter lider.

Det hadde vært klokt av de dyktige menn på feil spor i styre og ledelse å innse at OUS ikke kan drives på denne måten: Stopp fusjonsprosessen - inkludert utflyttingen fra Aker - tenk nytt og be om en ny basis for å beregne bevilgninger.

Hovedtrekk i det som er sagt i styremøtet er her notert så korrekt som mulig.(Kommentarer, merket K:, er satt i parentes)

Notatene er satt opp etter emne fordi samme emne kommer opp under flere saker.

 Ventelisteproblemene var som ventet sterkt framme. Man har klart å holde en gjennomsnittlig ventetid på 75 dager for rettighetspasientene. De pasientene som ikke har rett på å få satt en frist for behandling må vente stadig lengre.

(K: Opplysninger fra Norsk pasienregister viser at 26 353 pasienter ventet i OUS første tertial 2008, mot 37 636 i 3. tertial 2011 (nedgang til ca. 33 000 pr mars 2012)).     

Antall fristbrudd sank i 2011, men økte i januar og februar.

Det kom i møtet ingen direkte erkjennelse av at OUS hadde gjort feil ved å prioritere pasienter med fristbrudd som klaget.

(K: Her er det et paradoks: OUS må få behandlet flere fra ventelistene, men HSØ har ”bestilt” at aktiviteten skal ned. Samtidig har Helsetilsynet presisert at OUS må ta i mot søknad fra pasienter somvilbehandles der pga. reglene om fritt sykehusvalg. Det er vanskelig å se hvordan dette kan gå i hop – ventelistene må da øke enda mer?)

ØKONOMI

Generelt

Man har et underskudd i forhold til budsjett på 50 mill ved utgangen av februar (men som kjent er budsjettet gjort opp med et underskudd på 400 mill). ”Overbemanningen” er visst nå på ca. 400 månedsverk.

Investeringer må gjøres ut fra overskudd, bare IKT og omstillingskostnader er holdt utenom. – Det var ikke klart hva man gjør for å erstatte medisinsk utstyr som står i ferd med å bryte sammen.

Det finnes ikke pr. nå bevilgninger til større forbedringer etter Arbeidstilsynets pålegg, eller til nybygg.

Styreleder sier: ”Aktiviteten er for høy. Lønnsutgiftene er for høye. Disiplinen i innkjøp må bedres” (K:!! Se også under)

Oppdrag og bestilling fra HSØ

Fagforbundets representant spurte om hvordan oppdraget, hvor det for eksempel inngår nedsatt aktivitet med 3 % innenfor somatikk, skulle gjennomføres med tanke på de utfordringene OUS har.

Det skal arbeides hardt med å få ned ventelistene, og fristbrudd skal ikke forekomme.

Direktør Ingebrigtsen i UNN bemerket bl.a. at når

OUS´ oppgaver med lands- og regionsfunksjoner utgjørca. 2/3 av samlet aktivitet henger ikke dette i hop med å sette ned aktiviteten.

At disse oppgavene ikke er hensyntatt ved bevilgningene til OUS, og heller ikke i HSØs opplegg til aktivitetsnivå i OUS ble også behandlet senere i møtet.  (K:Det skal nå pågå arbeid i Helsedirektoratet med en KostnadPerPasient-modell for beregning av omkostninger i stedet for DRG-modellen. Denne vil gi OUS 300 mill mer i årlig bevilgning. I tillegg må utgiftene til undervisning dekkes (Jomar Kuvås i Dagsavisens ”Nye meninger” 24.3.)).

                                         - - - - - - - -

Arealplanen

Styret vedtok nå å gå for tre-steds-alternativet Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet fram mot 2025. Planene for dette er i følge konsulenter ikke tilstrekkelig kvalitetssikret, men de kan være et arbeidsgrunnlag.

Det er nå lagt inn i vedtaket at fag- og virksomhetsstrategi skal utarbeides og utgjøre det faglige grunnlaget for arealplanleggingen.

Framdriftsplanen er uklar. Bl.a. ble påpekt fra sykepleiernes tillitsvalgte at om man skal benytte en forenklet vedlikeholdsplan for å tilfredsstille Arbeidstilsynets krav til bygg 3 og 7 før flytting av gastro og indremedisin fra Aker, må det komme nybygg i 2018 for å erstatte bygg 3 og 7.

Aker sykehus

Aker-tomta deles i to. Øvre del skal beholdes til sykehusdrift og til samhandlings”arena”. Søndre del skal man forhandle med Oslo kommune om å få selge.

(K: Hele Aker-området er pr i dag regulert til sykehusbygg og –drift. Aker sykehus venners mening er at hele Aker-tomta må eies av OUS og brukes til sykehusdrift, det gjelder også framtidige nybygg).

Fagforbundets representant la inn en stemmeforklaring som bl.a. inneholdt at hele Aker sykehus med tomt og byninger må eies av OUS, og at Aker må drives med utstrakt virksomhet innen spesialisthelsetjenesten i samhandling med Oslo kommune og med andre sykehus i området.

 Samhandlingsreformen

Det er nå kortere liggetid for utskrivingsklare pasienter enn budsjettert.

Sykepleiernes representant spurte om det er flere utskrivningsklare pasienter nå enn før?

(K: Kommunene må nå betale for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus. Bydelene i Oslo får overlatt dårligere pasienter. Det blir ofte reinnleggelser)

Psykiatri

(K: I styremøtet 9.2. påpekte M. Borgen at bevilgningene til psykiatrien ikke samsvarte med oppdraget fra HSØ om å øke innsatsen. Borgen skal ikke fortsette i OUS-styret, grunnen vites ikke)

Klinikk psykisk helse sies å være ”frampå” – betyr det omstillingsvillig?

Storbyproblemer og problemer for ikke-vestlige innvandrere er ikke tatt med i psykiatri-opplegget.

Fagforbundets representant stilte spørsmål om den økte liggetiden i døgn-psykiatrien skyldtes at pasientene var dårligere ved innleggelse fordi ventetiden for innleggelse var økt. Dette skulle direktøren sjekke ut. Representanten påpekte også at rus- problematikken i Oslo er utfordrende og må tas hensyn til

(K: Psykiatriområdet er uoversiktlig for en uten innsideinfo). 

Kreftbehandlingen i osloregionen går dessverre ikke på skinner. Et flott personale jobber så godt de rekker, men sliter med at de er få, og med følgene av omorganiseringen i Oslo universitetssykehus. Her fortelles en sann sykehistorie om en bekjent

Anne merket en kul under armen i mai 2011. Ca. 10. juni var det påvist at det var kreft. 

Anne ble henvist til Drammen sykehus selv om hun ønsket Radiumhospitalet. Fritt sykehusvalg er det altså ikke. Diagnosen føflekkreft (malignt melanom) ble bekreftet ved full utredning. Den var klar 7. juli og henvisning ble straks sendt Radiumhospitalet.

En svulst som den Anne hadde må opereres på Radiumhospitalet, og som hasteoperasjon. (Radiumhospitalet er nå del av Oslo universitetssykehus, OUS).

 Da det hadde gått en uke fra henvisningen var sendt ble Anne utålmodig, og svulsten vokste. Hun ringte Radiumhospitalet i tre dager. Da traff hun endelig på en person som fortalte at henvisningene ble behandlet på Rikshospitalet (også del av OUS). Der fant de først ikke henvisningen, men så fant noen den i en bunke.Nå ble det litt fart i sakene. Etter flere purringer fikk Anne en time for samtale på Radiumhospitalet 4.august. Da ble operasjon tidfestet til 8.september.Det var jo ferietid. Men Anne er en ”stå-på-dame”, så hvor lang tid tok det før de mer saktmodige fikk operasjon? – og nå er det nettopp kommet fram at ”stå-på-personer” blir prioritert i OUS.

Operasjonen gikk fint, det ble ikke funnet spredning til flerelymfeknuter i armhulen fra hovedsvulsten. Anne var meget fornøyd med behandlingen på Radiumhospitalet og med personalet der.En merkelig iakttakelse nå i dataalderen var at selv innen Radiumhospitalet snakket ikke datasystemene i de forskjellige etasjene på sykehuset sammen.

Hun fikk opplegg med etterkontroll på Drammen sykehus, og 3-måneders-kontrollen viste ingen ytterligere spredning. Hun har imidlertid noen føflekker som hun vil ha fjernet. - Svulsten som ble tatt bort i september 2011 skrev seg sannsynligvis fra en ondartet føflekk som ble fjernet for over 40 år siden -. Derfor henviste legen som tok kontrollen henne til kirurgisk poliklinikk ved sykehuset, og time ble avtalt 4 uker fram i tid.

Henvisningsprosess nr 2

Noe forbauset ble derfor Anne da hun fikk brev fra Oslo universitetssykehus (OUS) der det sto at de hadde mottatt henvisning fra legen i Drammen(som hører til Vestre Viken, og altså likesom OUS sorterer under Helse Sør-øst (HSØ)). Fordi hun bor i Asker mente OUS at hun skulle behandles på Bærum sykehus, og henvisningen var derfor sendt dit.

Hvorfor kom henvisningen i det hele tatt til OUS?

Anne hadde heller ikke særlig lyst til å bruke Bærum sykehus fordi hun var utredet før operasjon og gikk til kontroll i Drammen etter operasjonen.  

Hun ringte Bærum sykehus for å høre om de hadde fått oversendt henvisningen, men det hadde de IKKE.

Lett urolig for at timen i Drammen var avlyst møtte hun opp der fredag 2. mars. Men hun ble tatt godt i mot og fikk fjernet de største føflekkene.

Kommentarer

Her er altså rot med håndtering av henvisninger, man må mase for å komme i gang med behandlingsprosessen, og det hele tar for lang tid.

Kapasiteten i OUS synes å være dårligere, og dårligere utnyttet, enn noensinne,nå etter at omorganiseringsprosessen i Oslo er satt i gang. Gjennomgående IKT-system har de ikke, men de har en slags sentralisert behandling av henvisninger, der ordningen ikke er kjent utover i sykehuset. Men i Annes henvisningsprosess nr 2 undrer man på om HSØ har fått et nytt system for inntak? Hva er vitsen med nytt inntakssystem om det som i Annes prosess nr 2 her fører til at henvisninger blir unødvendig dobbelbehandlet, og det av høyt kvalifiserte leger som gjør bedre nytte for seg i arbeid med pasientene?.

Ventetid og triksingen med ventelister

I Annes tilfelle med en voksende farlig kreftsvulst var det mentalt krevende å vente over to månederfra ferdig utredning til operasjon.Hvordan kan statsministeren gå ut og si at høyst 20 dager skal gå mellom ferdig utredning og behandling, nærmest som et pålegg til de hardt pressede og underfinansierte sykehusene?

Ventetiden for operasjon i alvorlige tilfelle av kreft er for lang - og hvor lang er den da for personer som ikke står på slik som Anne? Etter det vi har hørt nå er det de som maser som får behandling, de andre blir stående i køen.

Krise i pasientbehandlingen

Det økonomiske presset på sykehusene fører til mer og mer belastninger, kaos og feil. Likevel bør man høre på direktør Hansen i Helsetilsynet når han sier at penger betyr ikke alt - underforstått: Fornuftig og god organisering av driften og gode rutiner vil hjelpe.

HSØs styre og ledelse og OUS-styret må sette seg inn i den virkelige situasjonen i klinikkene i OUS. Kaos og ventetid selv for akuttilfelle er økende for eksempel i ortopedisk avdeling, og det skal kuttes ytterligere i antall ansatte. Personalet bøyer nakken og løper, det er nok endel frykt for å si fra blant dem. Det kan være risikabelt å si fra når noen skal sies opp.                              

HSØ ser ikke helheten i sitt regionhelseforetak.

Nei, de regionale helseforetakene må vekk, og et styringssystemsom gir direkte informasjon tilHelsedepartementet om den virkelige tilstanden i sykehusene må innføres.

Departementet har det overordnede ansvar for sykehusvesenet her i landet.

Punktreferat fra styremøte i Oslo universitetssykehus (OUS) 9. februar 2012 til og med sak 5. Her refereres fra møtet uttalelser som illustrerer forholdene i OUS. Det er lagt inn noen kommentarer (i parentes).

Bakteppet er at Oslo universitetssykehus (OUS) strever med å få til et balansert budsjett. Direktøren og klinikkene har ikke klart å ”ta ned” aktiviteten så mye som påkrevd, selv når det budsjetteres med et underskudd på 400 mill kr. OUS styrer mot et akkumulert underskudd på ca 4 milliarder ved slutten av året 2012.

Antall årsverk skal ned med 800.

Det økonomiske opplegget virker absurd..

Men det må da være høy aktivitet i OUS, som har bysykehus-, regions- og landsfunksjoner? Det ser ut som arbeidsoppgavene står i kø, og ansatte føler et sterkt arbeidspress.

 Styredokumenter, derunder styreprotokoll, finnes på

http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/styret/Sider/styredokumenter.aspx

Styremedlemmer og ledelse som omtales nedenfor:

Svein Erik Urstrømmen – ansattetilitsvalgt
Merete Norheim Morken - ansattetillitsvalgt for Sykepleierforbundet

Stener Kvinnsland – styreleder

Marianne Borgen - styremedlem (SV)

Aasmund Bredeli – ansattetillitsvalgt for Legeforeningen

Bjørn Wølstad Knudsen – ansattetillitsvalgt for Fagforbundet

Bjørn Erikstein – administrerende direktør

Sak 3 - Rapport og ledelsens gjennomgang
Man var glad for at antall avviksmeldinger var gått opp. Men det ble
bemerket at kanskje var det på tide å ta avviksmeldingene som de negative
meldingene de ER!
Følt arbeidspress var firedoblet (vet ikke helt når fra). Urstrømmen mente
man burde få greie på hva det økte arbeidspresset skyldtes.
Morken spurte om hvordan det gikk med pasientene som overlates i kommunens varetekt i følge samhandlingsreformen, men det visste ikke adm dir..

 Høres ut til at fryktkulturen blant personalet ikke er så sterk lenger. 

Sak 4- Årlig melding
Befolkningsutviklingen skal inn i arealutviklingsplanen (kommer i stedet
for strategisk plan)
Sykehuspartner får skylda for dårlig IKT-utvikling.
Utdanning savnes i årlig melding.
Det er for lite om arbeidsmiljø.
 
Sak 5- Budsjett
Pålagt planlagt nedgang i aktivitet er vanskelig. Budsjettet er fremdeles ikke i balanse.
Kvinnsland (K) ytret at innstrammingen ikke er stor nok.(K er fullstendig
systemtro, ikke snakk om annet enn å gjøre som "eierne" sier).
K foreslo et nytt vedtakspunkt 2, det ligner det fra desember, at adm.dir.bes "å finne
ytterligere tiltak for å få budsjettet i balanse". Dessuten er det et vedtakspunkt
om fullmakt til adm dir til reparering og samlokalisering i bygg 3 og 7, Ullevål
(hadde de ikke tenkt på penger til det før? De halser av gårde med
Arbeidstilsynet i helene).
K. var faktisk skeptisk til gevinst på kort sikt i fusjonen (!). Fristbrudd
tåles ikke (men hva med andre halvsjuke mennesker som må stå i kø i
årevis?)
Marianne Borgen var sterkt inne for psykiatrien. Hun la inn en stemmeforklaring, hovedtrekk: Eier sier det skal være 5% vekst i psykiatrien, men dette styremedlem kunne ikke se at budsjettet la opp til det.
Hun foreslo også et felles psykiatriprosjekt for osloregionen. Adm dir sa at det hadde vært et prosjekt for Oslo, og at styret ville få resultatet neste møte.

Ansatterepresentantene kom nå sterkt i diskusjonen.
Urstrømmen: Dette gir ikke økonomisk grunnlag for å drive sykehuset.
Bjørn Wølstad Knudsen (BWK) viste til AMU-anmerkningene. Det foreligger ulogiske forslag til tiltak som kan aksellerere de økonomiske problemene. Ansatte er slitne.
Adm dir svarte at de arbeidet med å luke ut "røde" tiltak, dvs tiltak som
kunne være fordelaktige for en avdeling, men gikk ut over andre.
Bredeli sa at klinikkene er underbemannet. Til og med kan det gå ut over
øyeblikkelig hjelp. Senere sa Bredeli også: En gang må boet gjøres opp!

Morken: Det er viktig å gå videre med planene, men KAN kommunene ta over som de skal? (etter samhandlingsreformen). Adm dir svarte at grenseflaten mellom kommunene og sykehusene er uklar.

Noen: Må få på plass en driftsøkonomi.
En av de nyutnevnte styremedlemmene: Det er et ANSVAR for styremedlemmer å få på plass et budsjett.
 BWK: Om de skulle ta ansvar måtte det være med å vedta et budsjett med enda
større minusramme.
Borgen spurte: Hva er pasientenes behov for innsats? (Ordet pasient var
utrolig nok nevnt flere ganger møtet)
Så ble budsjettet vedtatt mot de ansattes stemmer. De la inn en massiv stemmeforklaring, se i det offisielle referatet.

BWK snakket etterpå med to av oss og fortalte at nå var ansattes
standpunkt at man burde bruke Akers avdelinger så langt det var mulig (om
vi forsto ham rett).

Adm dir Erikstein virker som han prøver å få oversikt og få ryddet opp. Kanskje vil han gjøre litt mye egenhendig.

9.2.12, rev. 22.2.12

Randi Werner-Erichsen

mangeårig venn av Aker sykehus

Det vesentlige fra et brev til Helseministeren:Om informasjonsflyten mellom Oslo universitetssykehus og departementet; planleggingen av omorganiseringene i Helse sør-øst; økonomi; forslag om salg av halve Aker sykehus - tomta

Informasjonsflyten

Tidligere har Helseministeren fått brev fra meg 5. august 2011. Jeg fikk svar fra statssekretær Kåss 1. desember.

Kåss´ brev viser at departementet ikke har forstått problemene som oppstår fordi informasjon fordreies og forties i tjenesteveien fra Oslo universitetssykehus (OUS) via Helse Sør-øst (HSØ) og adm.dir. Bente Mikkelsen. HSØ ved adm dir har kommet med falskt positive meldinger om tilstanden og pasientsikkerheten i OUS til departementet og publikum.

Det var kjernen i mitt brev 5.8.11..

Det er påvist store problemer i OUS i daglig drift og i sammenslåingen, bl.a. ved sterke avisinnlegg fra ansatte leger og sykepleiere.

I en undersøkelse like før 20.12. ble påvist at det var en fryktkultur for å melde avvik i OUS. Dette kan også ha ført til at nødvendig informasjon ikke er kommet fram til departementet og publikum. I stortingsmøtet 20.12. om problemene i OUS med grunnlag i et representantforslag var jo det eneste man var enige om at fryktkulturen var uønsket.

Det er krevende å få fram totalbildet av tilstanden i OUS, men departementet burde ha kapasitet til det. Fylkeslegen/Helsetilsynet har nok klart å få et mer realistisk oversiktsbilde. Se intervju med Fylkeslegen i Dagsavisen 23.11.11. (kopi vedlagt til helseministeren).

Eller er det slik at departementet ikke VIL vite hvordan det står til i OUS, fordi  helseforetakene er regjeringens prestisjeprosjekt? - Leder for Folkeaksjonen for lokalsykehusene fikk i møte med Kåss og en statssekretær fra statsministerens kontor i desember inntrykk av at ”de visste ikke hvordan det sto til der ute i virkeligheten, og ikke ville de vite det heller”.

Departementet må stoppe og evaluere hvor man står i fusjonsprosessen i Oslo, ikke kjøre videre av prestisjegrunner i den lite planlagte og ikke konsekvensutredete prosessen.

Det kommer stadig nye avisinnlegg hvor fusjonen i OUS kritiseres. Artikkelen ”Et støtteverdig prosjekt?” i Aften 3.1.12. er skrevet av tre professorer ved UiO. Dessuten har jeg skrevet innlegget ”Hva driver de med i sykehusfusjonen?” i Akers Avis Groruddalen 3.1.12.. På samme side i avisen er en humoristisk, og alvorsfylt, refleksjon fra Lorang Jensen. (Disse tre avisinnleggene var vedlagt til helseministeren)

Planleggingen av omorganiseringene i Helse sør-øst

Det er manglende planlegging av Oslofusjonen med alle dens flytteprosesser.

Fra Kongsberg fortelles at nedbyggingen av Kongsberg sykehus skjer FØR Drammen sykehus er utbygget tilsvarende. Ambulansetjenesten er heller ikke utvidet.

Økonomi

Det som legges fram om økonomi og besparelser i styremøtene i OUS lever sitt eget autonome liv uten rot i virkeligheten.

Gevinstene ved fusjonen skal tas ut før prosessen er gjennomført. Omstillinger må jo koste penger og tid og arbeid; og kan koste liv.

 Salg av Aker-tomta?

I siste styremøte i OUS 15.12.11 ble lagt fram en sak om samhandlingsreformen og Aker sykehus. Lokalene på Aker er pr. nå planlagt fullt utnyttet. Det ble sagt at den søndre delen av Aker-tomta skal selges. Det MÅ ikke skje. Man må ta vare på utvidelsesmulighetene.

 Konklusjon

Det er altså mer enn godt nok belegg for at fusjonsprosessen i OUS må stoppes og evalueres; og helst reverseres. Man må ha en skikkelig plan før det fortsettes. Aker sykehus må brukes til sykehusfunksjoner så mye som mulig.

Statsråden må fremdeles se til at Aker-tomta eller deler av den ikke selges.

Med hilsen

Randi Werner-Erichsen