Åpent brev til helsemyndighetene: Oslo universitetssykehus (OUS) er for stort til å fungere optimalt, og bør deles i minst to administrative enheter, et universitetssykehus på Gaustad og et lokal- og storbysykehus på Aker.

Det påvises her at det er umulig å samle OUS på ett sted. Oslo universitetssykehus (OUS) ser mulighet for samling av virksomheten på Gaustad, Campus Oslo, med bygging over en Ringveitunnell (1).

I idegrunnlaget for Campus Oslo (2) så det ut til at man ville bort fra utbygging på Ullevål. 

Aktuelle tomter for utbygging må være Gaustad-området og Aker-tomta.

Viktige forutsetninger og bakgrunn:

Universitetssykehuset bør ligge på Gaustad, med tilknytning til Universitetet og Forskningsparken.

OUS eier Aker-tomta. Den må beholdes til sykehusformål og ikke selges til boliger. 

Befolkningsøkningen antar man blir i størrelsesorden 200 000 i Osloregionen fram til 2030.   I Arealutviklingsplan 2025 (3) blir det beregnet at antall normalsenger i somatikken i OUS i 2025 bør være 1250 (i dag 1500), men det sies at OUS i 2025 må være like stort som nå. -Forutsetningene for sykehusdriften er vanskelige å tallfeste, fordi f.eks. omfanget av dagkirurgi og poliklinisk virksomhet kan legges opp forskjellig. Virkningen av samhandlingsreformen er vanskelig å bedømme. 

Av bygningsmassen på Ullevål er ca halvparten uegnet til sykehusdrift. På Aker sykehus er ca 15 % uegnet (Multiconsult (4)). 

Det finnes en del gode bygninger både på Ullevål og Radiumhospitalet, som man ikke kan tenke seg at OUS kan få lov å oppgi på mange år. Dette gir ett nei-svar på spørsmålet:

Er samling på en lokalisasjon mulig og forsvarlig? 

Flere momenter taler i mot:

-Det kan umulig være plass til hele virksomheten på Gaustad, det går fram av det følgende.

- Aker sykehus sin tomt er heller ikke stor nok til å romme både universitets- og lokalsykehusfunksjonene.

– OUS er for stort ((5), (6)).

 Fra OUS-administrasjonen har vi nå fått opplyst at et utredningsprosjekt i kommende år skal belyse hvilke muligheter OUS som en helhet har for fremtidig sykehusutvikling.

Utbyggingsmuligheter og problemer

Ullevål bør kuttes ut som utbyggingsområde. Ullevåls byggegrunn er leire. En ombygging av de gamle tekniske installasjonene er kostbar. Pasientomsorgen er vanskelig å ivareta under utbygging.

Samling av alle OUS-funksjoner på Gaustad, Campus Oslo, forutsetter Ringveien i tunnel.Den delen av arealet som det ikke er bygg på nå, inkludert «lokket» over Ringveien i tunnel, har vi gjort enkle målinger av (på kart i 1:2000) og beregnet til å bli ca. 115 dekar (da).

Veiene i Gaustad-området, viktige tverrforbindelser, må kreve nær like mye plass som nå. Dette kommer til fradrag i det arealet det nå ikke er bygg på som vi har beregnet, er det tatt hensyn til?

En del bygninger er tenkt for fellesvirksomheter, men hvilke utbyggingsmuligheter får Universitetet og Forskningsparken i området utenom «Ringveilokket» om OUS skal ta store deler av det?

Hvor mye tenkes revet for å gi plass til sykehus- og forskningsbygg? Det ser ut til å bli riving av eksisterende brukbare bygg. Hvor mye av grøntområdene tenkes nedbygget?

Hvor stort bebyggbart areal ender man egentlig opp med?

Rikshospital-tomta er på ca. 350 da. Den anses fullt utbygd.

Det ville bli svært fullt med hele OUS på Gaustad, og manglende utvidelsesmuligheter.

 Aker-tomta har et totalareal på ca.129 da. Her er mulig å bygge en del nytt. Enkelte bygninger kan rives. Noen bygninger kan rehabiliteres.

Muligheter som ikke diskuteres for tiden: Å bruke tomta til yrkesskolen på Sogn.

Andre, muligens mindre kostbare, muligheter for utbygging/samarbeid over Ringveien enn en 1100 meters tunnel?

Størrelsen på sykehusene, funksjoner, og mer om plassering

OUS er nå for stort til å være en velfungerende enhet (Kuvås (5).- B.M. Andersen (6) viser at sykehus med 2 - 600 senger er optimale, når man opp i 6-800 senger faller lønnsomheten).

 Lokalsykehusfunksjonerer ikke mye tatt opp i idegrunnlaget for campus Oslo.

OUS har ikke lokal- og områdesykehusansvar for Stovner, Grorud og Alna bydeler, med ca. 105 000 innbyggere, det har Ahus. Ahus er sprengt. De fleste i de tre bydelene ønsker seg tilbake fra Ahus til Aker - og Oslo. Opptaksområdet for Ahus og OUS bør endres slik at de tre bydelene kommer inn under OUS sitt område i stedet for at Ahus utvider. Ahus er for stort, med sine i alt ca. 1100 senger, derav ca. 700 innen somatikk. Ahus har også ca 120000 for mange i pasientgrunnlaget i forhold til størrelsen.

La oss i Groruddalen få et sykehus der det er plass til oss!

OUS legger i idegrunnlagsdokumentet for Campus Oslo (2) sterk vekt påuniversitetssykehusfunksjonen.

Aker-tomta er for liten til å romme både universitetssykehusfunksjonen og en lokalsykehusfunksjon som dekker OUS sitt nåværende lokalsykehusansvar OG ansvar for Stovner, Grorud og Alna.

 Aker sykehus må bygges ut til et storbysykehus, med lokal- og områdefunksjoner. Samhandlingsarbeidet med Oslo kommune må utvikles videre.

Aker sykehus må ha en selvstendig status. Hvis nåværende sykehusorganisering opprettholdes: Som et helseforetak under Helse Sør-øst, sideordnet med Oslo universitetssykehus. Om vi får en ny organisering av sykehusene må det få en tilsvarende organisasjonsmessig plassering.

 I praksis må - som strakstiltak for å hjelpe på sykehussituasjonen i Oslo/Akershus - Akers lokaler som ikke er tatt i bruk til samhandling settes i stand og bemannes. Videre framover må Aker bygges ut til et sykehus av optimal størrelse, for Oslo.

 Muligheten for at Radiumhospitalet også er en egen institusjon bør overveies. Det kan lette presset på hvor mye som må utbygges på Gaustad.

 Utbyggingen av sykehusene må gå gradvis. Fordelingen av oppgaver må planlegges grundig. Eksempelvis må multitraumefunksjonen som i dag dekkes så godt på Ullevål ivaretas. Faglige hensyn må tas i større grad enn det har vært tilfelle i hovedstadsprosessen. Det trengs arbeidsro framfor ustanselig omorganisering. Ansatte må involveres bedre i prosessene. Byråkrati og rapportvelde må innskrenkes. Om det blir to hovedenheter i Oslo må de kunne samarbeide.

 Det er beredskapsmessig best å ha to større sykehus-hovedenheter i Oslo, i tilfelle terroranslag eller krig. 

Konklusjonen vår blir at OUS må deles i

1) ett sykehus, et Rikshospital, med universitetssykehusfunksjon, med forskning i samarbeid med Universitetet. Videre med de fleste landsdekkende funksjoner, regionsykehus- og eventuelt noen områdesykehusfunksjoner - på Gaustad, og

2) ett storbysykehus med lokal/områdesykehusfunksjon på Aker.

Kilder:

(1) Redegjørelse for OUS-styret 25.10.12 om forundersøkelse angående Campus Oslo.

(2) Mandat for idefase Campus Oslo, jan 2013

(3) Arealutviklingsplan 2025 versjon 8 15 12 11

(4) Multiconsult sluttrapport nåsituasjon 2011 OUS HF

(5) Jomar Kuvås, samtaler

(6) B.M. Andersen: Foredrag for Aker sykehus venner 27.11.12 med bl.a. henvisninger til driftseffektivitet i sykehus av forskjellig størrelse                                                     

18. mai 2013. Bente Odner

                     Randi Werner-Erichsen

Vi har fulgt styreforhandlingene i OUS de siste årene, og har slik fått innblikk i aktuelle rapporter og planer. Har dessuten fulgt med i media og på aktuelle møter.- Vår bakgrunn er: Odner: Arkitekt NTH.Werner-Erichsen: Cand.pharm., cand.mag. (realfag).

Befolkningen i Groruddalen mistet tryggheten vi hadde med lokalsykehuset vårt på Aker. Det viser seg at overflyttingen til Ahus har gått dårlig,det ser vi i aviser og på TV og vi hører det fra våre naboer. Vi vil ha Aker tilbake!

 Nærmere 40 000 skrev under for å bevare Aker sykehus.

Spesielt vi gamle er redde for hva som kan skje oss om vi blir lagt inn på Ahus. Engstelsen går på helsa løs, om en er i en situasjon hvor det er aktuelt med innleggelse. Det sies at det «skal god helse til å komme på sykehus». Dette har vist seg tydeligere og tydeligere for Ahus.

Det har kommet både positive og negative innlegg i avisene og i andre media om behandlingen folk har fått på Ahus. Men hva hjelper det at avdelingen for hjertesyke er god, og at slagenheten har gitt meget god behandling til mange, når man risikerer å bli liggende på korridoren uten tilsyn på det overfylte Ahus?

Det er viktig at bydelsutvalgene i Stovner, Grorud og Alna støtter opp om at deres beboere får komme tilbake til et gjenreist Aker, sammen med Bjerke bydel. Bydelsutvalgene kan ikke fatte de nødvendige vedtak om tilbakeføring til Aker sykehus, men befolkningen venter at deres bydelsutvalg sender tydelige henvendelser til helsemyndighetene om dette.

Historikken bak overflyttingen i kortform, avsluttet med noen framtidsvyer:

Da det skulle bygges ut på Ahus ble arealet kuttet med 30 000 kvadratmeter, for å spare 2 milliarder og få vedtaket gjennom i Stortinget. Kapasiteten ble da for et pasientgrunnlag på 340 000. Sintef helse pekte på muligheter som sannsynliggjorde at det kunne presses inn flere pasienter, slik som kortere liggetid, mer dagkirurgi og poliklinisk behandling. På et foretaksmøte i Helse Sør-øst i november 2008 hos helseminister Hanssen ble det bestemt at befolkningen i Follo på ca.105 000 skulle overføres til Ahus fra Aker 1.1.2011, i tillegg til Alnas befolkning (ca 47 000). Stovner og Grorud bydeler var overført Ahus i 2005.

Bare Bjerke bydel ble for lite pasientgrunnlag for Aker. Aker ble besluttet nedlagt av OUS-styret i februar 2010. Aker var da omdefinert til en avdeling av Oslo universitetssykehus. Fordi det ikke var et selvstendig lokalsykehus lenger kom det ikke inn under regjeringens Soria-Moria «garanti» om at lokalsykehus ikke skulle legges ned.

Nå har Ahus et pasientgrunnlag på ca 480 000 – det er ca 140 000 for mye. Follos befolkning skulle aldri vært overført fra Aker, og Aker skulle aldri vært lagt ned. Men nå er Follo, med pr nå ca 122 000 innbyggere, på Ahus. Da bør man heller overføre osloinnbyggerne fra Stovner, Grorud og Alna, pr nå ca. 105 000 fra Ahus, og Bjerkes 28 000 fra Ullevål, til Oslo og Aker sykehus igjen. Altså behandle oslofolk i Oslo og akershus-folk i Akershus. Sykehusene i Oslo og Akershus er i det hele ikke dimensjonert for å ta i mot befolkningsøkningen man regner med framover, selv med samhandligsreformen.

Personlige erfaringer og tanker

Jeg har erfaring fra en akutthenvisning i april 2010 til Ahus. Det var et skremmende kaos. Stovner- og Grorudbeboerne har hatt Ahus som «sitt» sykehus fra 2005, altså skal vi dit når det er snakk om akuttbehandling. De negative forventningene til hvordan det kom til å gå med overføringen av 150 - 160 000 pasienter i tillegg fra 1.1.2011 fra Aker er dessverre blitt overoppfylt.

Når man er opp i 70-åra som jeg har man ikke så mye krefter lenger. Man tåler dårlig slikt som nå stadig skjer på Ahus, at man blir lagt i korridoren og må vente på undersøkelser og behandling. Der får man heller ikke kontakt med pleiepersonale, får ikke hjelp til å gå på do, får ikke mat og drikke når man trenger det. Dette er så stressende og slitsomt at jeg er kommet til at om det blir bestemt at jeg skal akuttinnlegges på Ahus blir jeg heller liggende hjemme. Det ser ut til å være et lotteri om jeg får behandlingen jeg trenger på Ahus. Jeg er alvorlig redd for hvordan det går med meg om jeg blir akutt syk. Skal jeg forsøke å kjøpe meg en akuttplass privat? Jeg er heldig og kan klare det økonomisk.

Hvordan går det framover?                                                                                                       

Innbyggerne i Stovner og Grorud bydeler har for det meste vært lite fornøyd med Ahus. Stovners BU-leder, Karl P. Olsen,sier nå til Akers Avis at han heller ikke er fornøyd med dagens situasjon. Alnas BU-leder Knut Røli forutsetter at Alnas befolkning får skikkelig behandling. Alna har vært tilhørende Ahus «bare» fra 1.1.2011, mulig Røli ikke har hatt ubehagelig «nærkontakt» med Ahus?

Helseministeren og Helse Sør-østs direktør sier nå at man skal se på Ahus sitt opptaksområde med nye øyne, det gleder oss. HSØ-direktøren ber Ahus revurdere sin kapasitet. Ahus ledelse er inhabile og ikke kompetente til det. Direktør Gunnlaugsdottir er redd for å miste bevilgningene som følger (de alt for mange) pasientene. Denne floken må løses på høyere nivå, med hjelp av kompetente fagfolk. Helseminister, departement og helseforetak må la prestisjen fare og tenke seg om.. Aker sykehus må tas i bruk i størst mulig grad, og må bygges ut til å bli østkantens lokalsykehus igjen. Samhandlingsreformen har heldigvis ikke spist opp alt for mye av Aker ennå. Det er også viktig å beholde tomta ved Aker sykehus med sin fjellgrunn til sykehusformål, og ikke forbruke den til boliger. Groruddalen må ikke fratas denne sykehustomta.

Så må det gå an å bruke Stensby sykehus for folk fra det området, og Ski sykehus for Follo-befolkningen. Koster det ikke samfunnet en del å sende pasienter fra Eidsvoll til Ski, som man hører om? Ikke bare transport, men unødig langt fravær fra jobb f.eks..

Dessverre plages nå Ahus, og OUS, av personalflukt. Det merkes at de beste velger seg andre arbeidsfelt. Kapasiteten til å ta fornuftige beslutninger er tydelig for nedadgående på Ahus.

Kompetent personell forsvinner ofte til det private helsevesen. Dermed driver regjeringen Stoltenberg og fremmer oppbyggingen av privat helsevesen. Det er vel ikke god arbeiderpartipolitikk? Og om de har økonomi til det kjøper stadig flere private helsetjenester.

Et moment til slutt: I det siste er demninger brutt av flommen av meldinger fra slitne og oppgitte ansatte på Ahus. Nå må ikke ledelsen der bruke tid og krefter på å bortforklare klagene og forfølge klagerne, men bruke gjenværende kompetanse på å forbedre situasjonen. Og Helse Sør-øst må kjenne ansvar. Forbedringene bør som nevnt bestå i å bruke Aker, Stensby og Ski sykehus i størst mulig grad, og salget av Stensby må stoppes.

25.1.2013 Randi Werner-Erichsen, Stovnerbeboer.

Det har vært et notat om Huken pukk- og asfaltverk i begrenset sirkulasjon. Først i notatet gis en kort begrunnelse for hvorfor Huken må legges ned, deretter listes opp et «synderegister» som de driftsansvarlige har opparbeidet seg gjennom årene.

I innlegget «Huken og manglende respekt for fakta» her i Alle meninger 12.1. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1016/thread263735/#post_263930 har jeg tatt opp hvorfor Huken må legges ned, kort sagt på grunn av plager for beboere og ødeleggelse av nærområdet i Marka for friluftsliv. «Synderegisteret» berører sider av de samme problemene.

Huken er en verdifull steinforekomst, men den skal ikke utnyttes for enhver pris.

Driftsansvarlig for Huken var Oslo veivesen fram til det kommunale selskapet Oslo Vei AS overtok i 2001.

Rolf Utgård har fått fatt i det nevnte notatet, kommentert det og spredt kommentarene. Han har vært rådgiver for Oslo Vei AS de to siste årene.

Utgårds kommentarer er nedslående lesning. Det er mye mer sant i «synderegisteret» enn i hans innspill til det. Utgård har vært dårlig informert av Oslo Vei, og kan heller ikke selv ha fulgt sakens utvikling godt nok.

Her er noen kommentarer til Utgårds kommentarer på de viktigste punktene i det opprinnelige notatet. At Oslo Vei AS kan sies å ha et ”synderegister” går fram i det følgende:

A.   Steinuttak

Daværende Oslo Veivesen protesterte ikke mot reguleringsplanen fra 1973 med skrå kanter, men har så i praksis laget loddrette sider i bruddet. Utgård bagatelliserer, og er kanskje ikke opplyst om, det ulovlige uttaket av ca. 3 mill tonn stein i Huken. Det er bekreftet av Plan- og bygningsetaten (PBE). Mengden nevnes ikke av Utgård, han påstår at dette har skjedd hovedsakelig for 30 år siden! Mulig det 50-meters brede parkbeltet ble ødelagt alt da. Nå er det tatt ut stein til og med i Marka utenfor parkbeltet. Og de aller fleste i bransjen vet godt at parkbeltet ikke er til å bygge veier i!

Utgård påstår at det aldri tidligere enn i 2005 har vært snakk om å stanse uttaket. Hvis man går til arkivet i Plan- og bygningsetaten (PBE) finner man at ved prøveavstemningen i bystyret om 1973-utvidelsen var det EN stemmes overvekt for utvidelsen. I PBEs arkiv finnes også atskillige klager fra beboere gjennom årene. Arkivet til Akers Avis Groruddalen viser det samme. Eierne av Ammerud nordre gård fikk en lav erstatningssum ved ekspropriasjonen i 1946 fordi verket skulle stenges etter 20 år. OBOS ga ca i 1965 beskjed til sine andelseiere i Ammerudområdet at de måtte regne med at Huken-verket var i drift i 10 år til.Politikere fra flere partier har gjennom årene lovet stenging av pukkverket.

 B. Returasfalt

Returasfaltlageret er rett nok bygget opp fordi kommunestyret påla det i 80-årene, det er ikke Oslo Vei AS «feil». Synet på forurensningsfaren fra asfaltlageret har endret seg de senere år, nå menes at asfalten kanskje kan brukes som fyllmasse på stedet. Det skulle likevel vært innhentet tillatelse til deponi og mellomlagring fra forurensningsmyndighetene.

 D.Kjøring/trafikk

Trafikken har vært en plage og en fare for beboere og spesielt barn. Fartsgrenser brytes, og fortauene brukes når veien ikke er bred nok. Ikke alle sjåfører har overholdt fartsgrenser og trafikkregler.

 E.Transformasjon fra pukkverk til knuseverk

Oslo Vei AS startet innkjøring av stein da de ble pålagt uttaksstopp. Fylkesmannen har uttalt at det ikke er hjemlet i konsesjonen. Utgård spør hvordan man skulle drive pukk- og asfaltverk uten stein? Svaret er at man skulle stoppet driften. Antall lastebillass er doblet med både inn- og ut-kjøring av stein.

 F.Bryter forurensningsforskrifter

Det er mulig støv- og støyforurensning stort sett har vært holdt under kontroll. Imidlertid er Alna-elva stadig forurenset av steinstøv, i en slik grad at det er uforenlig med at man ønsker badevannskvalitet en kilometers vei lenger ned. Det har også gått ut over dyrelivet i elva.

 G.Feilaktig informasjon

I tidligere innlegg er dokumentert at betydningen av å ha et pukkverk på Ammerud pga kjøreavstander er sterkt overdrevet, spesielt fordi Huken har produsert kun ca 6 % av Oslos stein, og ca 20 % av asfalten. Og store kjøreavstander oppstår ikke bare av fra hvor man kjører fra, men også hvor man kjører til. Oslo Vei AS sine omfattende engasjementer i Lier, Follo, Aurskog og Hadeland gjør ikke Ammerud til det beste utkjøringsstedet.

Utgård sier det er «fullstendig useriøst» at OV har benektet og overprøvd befolkningens erfaringer med, og opplevelser av påkjenningene med Huken. Tør jeg spørre hva man ellers skal kalle det at han og hans kampfeller karakteriserer folks opplevelser av Huken som bl.a. sprøyt?? Det går ikke an å beskylde folk som opplever at de blir syke av Huken-lukta for å drive med vanvittige påstander. Astmatikere har erfart Huken-lukta som meget plagsom.  

Hvor er Utgårds dokumentasjon av at Oslofolk skades ekstra mye av svevestøv fra asfalt når Huken legges ned??

Hvorfor er det umulig for Utgård å oppfatte andres dokumenterte begrunnelser for standpunkter han ikke er enig i? Vi begrunner om og om igjen, Utgård kommer med sine samme forslitte påstander. 

Oslo Vei AS la i august 2011 (2010 feil fra forfatter av argumentlista) fram et notat til byrådet om avviklingsalternativer for Huken. Det er påvist med kontroll av priser, og kontrollregning, at Oslo Vei AS omkostninger var kalkulert kanskje opp til 40 mill for høyt (23 mill er for lavt). Og det er oppgitt 10 ganger for høy CO2- økning beregnet etter deres egne tall.

 Oslo Vei AS HAR initiert kommunens bestilling av rapport fra NGU. 11.august 2011 sendte Jan Engen (tidligere Oslo Vei-direktør) OG Rolf Utgård en mail til Alf Larsen i Direktoratet for mineralforvaltning og klaget over at steinuttaket var stoppet, og sa at de sterkt ønsket at Huken skulle fortsette. At det var tatt ut stein langt ut over rammene for reguleringsplanen ble ikke nevnt. Larsen svarte, og var bl.a. forbauset over at Oslo kommune ikke hadde varslet Direktoratet, med deres innsigelseskompetanse, om stansen i uttak. Larsens svar var vedlegg til OVs avviklingsnotat til byrådet i august 2011, nevnt over. Byrådsavd. for kultur og næring tok fatt i bl.a. Larsens svar (hva som ellers lå til grunn vites ikke) og skrev et brev 18.10.2011 til Direktoratet og NGU. Der ba de om å få en uttalelse fra Direktoratet og en rapport fra NGU.

Utgård bør ikke si at det er en fornærmelse å si at Oslo Vei AS har initiert bestilling av rapporten når han er med og står bak initieringen. Dette kalles løgn!

  H. (Motarbeiding av) Politiske beslutninger

Oslo Vei AS har av alle krefter arbeidet mot Bystyrets vedtak av 17.10. 2010 og juni 2011. I årsberetningene for 2010 OG 2011, den siste lagt fram våren 2012, står det: «Planarbeidet med utvidelse av Huken pukk- og asfaltverk ble satt noe tilbake ved Bystyrets behandling høsten 2012». En slik formulering viser at man ikke har tatt eieren, Oslo kommunes, beslutninger på alvor, og absolutt ikke vært villig til å jobbe henimot den avslutning som vedtakene legger opp til. Derimot har Engen og Utgård kontaktet Direktoratet for mineralforvaltning og bedt om hjelp til å begrunne fortsatt drift av Huken, se over.

Utgårds arbeid har fortonet seg som en utilslørt propaganda for fortsatt drift i Huken pukkverk, ikke som en informasjons- og miljøveiledning for bedriften.

Adm dir Rønning svarte på spørsmål i Samferdsels- og miljøkomiteen i mars 2012 at de ansatte ikke var orientert om bystyrets beslutninger som gikk på nedleggelse.

Et inntrykk i almenheten er at ledelsen i Oslo Vei AS ikke har forberedt verken ansatte eller bransjen på nedleggelsen av Huken. Man spør seg også om ikke et selskap i denne bransjen bør kunne drive uten gratis stein. 

Gjennomgangen her viser at den oppsatte argumentlista er seriøs. Dette er ikke som Utgård sier «fullstendig udokumenterte og grove anklager».

Jeg har fulgt Huken-saken tett de siste fire-fem årene, fordi beboernes plager gjør inntrykk, fordi jeg er friluftsinteressert og fordi jeg kjenner området godt fra turorientering og turer (og har vært styremedlem i Lillomarkas Venner). Derfor mener jeg å kunne legge fram fakta i saken.

Beboere og friluftsfolk ønsker å få lagt ned Huken pukkverk på Ammerud. Oslo Vei AS har drevet verket og ville drive videre, men er nå konkurs. Rolf Utgård og flere kjemper fremdeles for å bevare pukkverket.

Byrådets avgjørelse om at verket skal stenges 31.12.2014 er i fare, da kommunen etter konkursen ikke er eier av det lenger.

Utgård mener motstanderne har manglende respekt for fakta. Det mener motstanderne om Utgård også.

Selv om det er hele to år siden bystyret besluttet å avvikle pukkverket maser Utgård ustoppelig om å diskutere gamle og avsluttede problemstillinger med motstanderne.. Hvorfor klarer han ikke å oppfatte at Huken-motstanderne ikke har noe å snakke med ham om? Vi vil ikke ha pukkverket der!

 Vi ønsker en bedre og sikrere trafikksituasjon for skolebarna og alle andre. Vi ønsker å få slippe pukkverkstøy, støv og asfaltlukt,både i boligområdene og i Marka. Utgård og co mener visstnok at det bare er noen få beboere som klager. I realiteten er det massiv motstand mot Huken pukk- og asfaltverk i befolkningen. Det har det vært siden før første konsesjon ble gitt i 1962. Man orker bare ikke stå på hele tiden. Folks egne opplevelser av plager og sykdom kan ikke Utgård avfeie som usant slik som han gjør. Overflatedrift og ødeleggelse av Marka kan ikke godtas. Tunnel og underjordisk drift mener geologer er ensbetydende med stor risiko for uttapping av markavannene som ligger tett i området. Tanken på å få ødelagt Steinbruvannet gjør vondt.

 Statens vegvesen har motsatt seg direkte utkjøring i Trondheimsveien eller Fossumveien fra en Huken-tunnell .

 Dette er noen av våre lokale grunner til at vi ikke vil ha Huken pukkverk. Vi har ikke mer å snakke med Utgård og co om. 

Byrådet har vedtatt å stenge Huken-verket 31.12.2014. Men uklarheten råder etter Oslo Vei-konkursen. Sjansen for å drive med overskudd med tilkjørt stein er liten (steinuttaket ble stoppet av Byrådet januar 2011). En feil i økonomi-rapporten fra Pareto (mai-12) gjør sannsynlig at det blir svakere resultater enn de opprinnelig framlagte . Konkursen i Oslo Vei AS beklages av de fleste, også av byråden. Inntrykket er at det er Oslo Vei AS snarere enn byråden som har drevet sine forretninger dårlig. Bystyret har bedt Kontrollutvalget granske hva som har skjedd i Oslo Vei AS. 

Utgård har fartet rundt i Lillomarka i 40 år, og har aldri støtt på eller oppdaget Huken. Har han da forutsetninger for å uttale seg om beboernes og friluftsfolkets syn på Huken og området rundt? Dagens krater var et nærturområde med blåmerka stier, stier som ikke alt for gamle folk husker godt. Området rundt er i dag et område med et nettverk av stier, slik vi forbinder med "hundremeterskoger". Ikke alle, for eksempel barn og gamle, har like lange bein og like mye krefter som Utgård, og når like langt som han. 

Vi har ikke dårlig samvittighet overfor storsamfunnet. Det er mange flere grunner som gjør pukkverkdrift i Huken unødvendig: 

Påståtte miljøproblemer som ikke er av betydning:

Huken har dekket ca. 6 % av Oslos steinbehov.Dette er beregnet ut fra tall i Oslo Vei AS sitt Forslag til planprogram for utvidelse av Huken…. fra 2006. Huken har dekket ca. 20 % av asfaltbehovet i Oslo.

Utgård fortier at det finnes erstatningsstein i Oslos nære omland. Oslo Vei AS oppgir selv i samme «Forslag til planprogram» at Hadeland, Bjønndalen og Lierskogen har stein av tilsvarende kvalitet. Det er rikelig med muligheter for levering av stein til annen bruk enn asfalt. Forøvrig vil Follotunnellene i noen år framover overrisle markedet med stein av ulik kvalitet.

Oslo Vei AS har hatt store asfaltoppdrag utenbys de siste årene f.eks. på Hadeland, i Follo og i Aurskog/Høland. Utenbys leverandører dekker det meste av Oslos behov for asfalt og stein . Når en ser på andelen Huken dekker av Oslos forbruk i lys av dette, blir estimert økning i tungtrafikk og av CO2og NOX-utslipp ved stopp i steinuttak i Huken mindre enn det Utgård har påstått, og kan gå mot null. Oslo Vei AS hadde også langvarige service-avtaler på Romerike, til områder som lå 8-9 mil fra Ammerud og enda lenger fra Uelandsgata.

Selskapet har beregninger av ekstra CO2-utslipp ved nedlegging av Huken som synes å ha til forutsetning at leverende pukkverk er ca 100 km fra Oslo. Det er åpenbart en konstruksjon. Man finner også multipliseringsfeil, CO2-utslippet er satt å være ti ganger for høyt ifIg. deres egne tall. Dette er tatt ut fra Oslo Vei AS avviklingsnotat til byrådet august 2011.

Utsagnene om at Huken-asfalten er best mhp svevestøv er dårlig belagt.

Juridiske grunner til nedleggelse:

Huken ligger i Marka. Det finnes unntak etter markaloven for å fortsette igangværende steinuttak. I søndre del, med reguleringsplan fra 1962, har det ikke vært steinuttak siden 1973. Nordre del av Huken, med reguleringsplan fra 1973, er mer enn uttømt.

Utgård bagatelliserer, og er kanskje ikke opplyst om, det ulovlige uttaket av ca. 3 mill tonn stein i nordre Huken. Det er bekreftet av Plan- og bygningsetaten (PBE). Mengden nevnes ikke av Utgård, han påstår ulovlig uttak har skjedd hovedsakelig for 30 år siden! Mulig det 50 meters parkbeltet ble ødelagt alt da. Nå er det tatt ut stein til og med i Marka utenfor parkbeltet. Og de aller fleste i bransjen vet godt at parkbeltet ikke er til å bygge veier i!

Byrådet stoppet steinuttaket i Huken januar 2011. I 2011 og 2012 er stein kjørt både inn og ut i Huken.

Det ble satt grenser av Fylkesmannen gjennom uslippstillatelse i mars 1992 for hvor mye stein og asfalt som kunne produseres pr år. Steinuttaket er begrenset til 250.000 tonn og av dette kunne man framstille opptil 150.000 tonn asfalt (bekreftet av FM senest mars-12). I asfaltmengden inngår bitumen og eventuell innblandet returasfalt. Fra 2010 er det også kommet reguleringer vedrørende mengden som kunne kokes pr time. I 2009, 2010 og 2011 er øvre produksjonsgrense for asfalt kraftig overskredet(samlet ca 120 000 tonn for mye).

Markalovens § 8 krever at kommunens planer skal være i samsvar med loven senest 1.9.2013. Etter denne dato er derfor uttak i Huken reguleringsmessig ulovlig i «dobbel» forstand. Kommuneadvokaten har forvirret med å mene at det ER tillatt å ta ut stein i søndre del, men dette må være feil (uttalelsen er unntatt offentlighet). Plan- og bygningsetaten og byrådet mener det må søkes om tillatelse til å ta ut mer stein i Huken. En slik tillatelse kan man når markaloven skal innfris ikke vente å få fra myndighetene; Fylkesmannen og Miljøverndepartementet.

Noen representanter i bystyret har hatt et arbeidsdokument med et 32-punkts synderegister for Oslo vei. Dette har Utgård ment er uberettigede påstander, og svart på med forargelse, og med mange feil. Det er nedslående lesning.

Dette skal bli tatt opp i et nytt innlegg.

Jeg har fulgt Huken-saken tett de siste fire-fem årene, fordi beboernes plager gjør inntrykk, fordi jeg er friluftsinteressert og fordi jeg kjenner området godt fra turorientering og kortere turer (og har vært styremedlem i Lillomarkas Venner). Derfor mener jeg å kunne legge fram fakta i saken.

Ledelsen i OUS har sendt ut på høring Forslag til fag- og virksomhetsstrategi for Oslo universitetssykehus (OUS) 2013 – 18. Dokumentet er i store deler godt, men mangler strategi for lokalsykehusfunksjonene.

OUS har i følge oppdragsdokumentet fra Helse Sør-øst lokalsykehusansvaret for 240 000 av Oslos innbyggere.

Aker Sykehus Venner (ASV) ble oppmerksom på strategiforslaget, og har kommentert det i brev til OUS.

ASV beklaget at foreningen ikke var tatt med på høringslisten.

Strategi-forslaget er for sterkt fokusert på universitetssykehusfunksjonen.

OUS stiller opp fire mål. ASV foreslår ett mål i tillegg:

 - Sørge for å ivareta lokalsykehusfunksjonen OUS har ansvar for.

 Utdrag av ASVs kommentarer:

 Om lokalsykehus

OUS må ikke kjennetegnes ved manglende lokalsykehusfunksjoner eller manglende beskrivelse av dem.

OUS legger vekt på å sikre god funksjonsfordeling innenfor Oslo sykehusområde.

Samarbeidet må ikke føre til at alle lokalsykehusfunksjoner delegeres ut fra OUS.

 Pkt 3d. beskriver folkehelsearbeid som innsatsområde for OUS. OUS må ikke miste av syne sin praktiske del av arbeidetmellomfolkehelsearbeid og universitetssykehusfunksjonen, nemlig lokalsykehusfunksjonen!

  Aker sykehus lokaler tas nå i bruk for å lette plassproblemene i OUS. ASVs syn er at Aker sykehus må gjenopprettes og utbygges som lokalsykehus, først og fremst for Groruddalens befolkning. Befolkningen kan da tilbakeføres fra Ahus til Aker. Vi er aldri blitt spurt om vi ville flyttes!

 Befolkningen øker. Kapasitetsproblemene ved sykehusene i osloregionen viser at hele Aker-tomten, med sin gode byggegrunn, må beholdes til sykehusformål. Det er den regulert til, og må ikke omreguleres til boligformål!

 Økonomiske rammer

Styret i OUS må ikke godta de stramme økonomiske rammene. Nedslitte bygninger og medisinsk-teknisk utstyr, svake IKT-løsninger med mer gjør driften urasjonell og dyr. Konsekvensene blir menneskelige og samfunnsøkonomiske høye omkostninger.

 Utdanning uten lokalsykehusfunksjon?

Har OUS har glemt at medisinsk personell må få innsikt i lokalsykehusarbeid i utdannelse sin?

Organisering og arbeidsmiljø

I pkt 1 f står det bl.a.: Så langt det er mulig skal et tverrfaglig miljø som behandler én sykdom samles ved én lokalisasjon.

Store miljøer er vanskelige å administrere og å få til å fungere. Pr i dag, og i lang tid framover, er miljøene spredd på flere lokaliteter. Vi har sett hvor galt det går når det ikke er ledelse på stedet der arbeidet utføres. Fusjonsprosessen må stanses. De fire tidligere enhetene må gjenopprettes med egen lokal ledelse. Da vil også personalet føle tilhørighet til sin arbeidsplass.

 Nå må det ikke flyttes flere avdelinger fra Aker til Ullevål. Det må derimot gjenopprettes mest mulig på Aker.

Kultur og fryktkultur

I pkt 1g og 2g har man gode intensjoner om å ta hensyn til pasienters og ansattes opplevelser og innmelding av uønskede hendelser. Det er kjent i offentligheten at ansattes meldinger om faglige og arbeidsmiljømessige uønskede forhold ved OUS fører til at vedkommende blir stemplet som vanskelig, får ødelagt karrieren sin og risikerer å bli oppsagt. Dette kan ikke aksepteres.En grunnleggende holdningsendring hos ledere på alle nivåer er avgjørende for at de gode intensjonene kan realiseres. .

Lettes trykket med de alt for trange rammene for sykehusene i Helse Sør-øst nå når Mikkelsen har sluttet? Blir ansattes erfaringer lyttet til nå? Noe må gjøres med sykehussituasjonen i Oslo-området, både på kort og langt sikt.

Bente Mikkelsen (BM) flytter langt vekk, få beklager det. Men hjelper det på måten Helse Sør-øst (HSØ) drives på? Konstituert adm dir Peder Olsen kan se ut til å være en god elev av BM. Regjeringen har interesse av at pengeforbruket i helsevesenet er så lavt som mulig. Er omplasseringen av BM gjort for å berolige folket, og så fortsetter man med samme sulte-bevilgninger til de hardt pressede ansatte i HSØ? Det er lagt opp fra HSØ til å spare tresifrede millionbeløp både i OUS og på Ahus. Dette fører til panikktiltak som at Ahus vil selge Stensby sykehus for å skaffe kontanter. - Det er litt vanskelig for ikke-spesialister å trenge inn i dokumentasjonen til budsjett-styremøtet i HSØ den 22.11., men det ser ut il å være håp.

Både ledelse og ansatte ved OUS har sagt fra at sykehusene ikke kan drives med de økonomiske rammene som HSØ gir dem. På Ahus øker antall korridorpasienter fra måned til måned. Ventelistene i OUS er vanskelige å få ned. Det er ikke nok sykehuskapasitet i Oslo-området, og befolkningen vokser. Det er ikke til å forstå for vanlige folk at bemanningen i OUS skal ned med 1500 personer.

Det skjer unaturlige dødsfall i sykehusene pga høy arbeidsbelastning. Verst er kanskje de tilfellene som skyldes prestisjekamp i hjertekirurgien på OUS.

Noe er helt galt med sykehussituasjonen i Osloområdet. Det er å håpe at det finnes ledere i systemet som er ryddige nok til å få til en viss orden. Helseministeren bør jo følge opp, og høre på de som har skoene på! Han bør også velge sine rådgivere bedre enn hans forgjenger gjorde.

Og så skulle man ønske at prestisjekamp ble lagt til siden. En del av den skyldes fusjonsprosessen, en del er det vi dessverre alltid har sett mellom leger. - Det må bli slik at man kan si fra om arbeidsforhold som bør forbedres uten å bli frosset ut eller få sparken. Nå forsvinner gode fagfolk fordi de ikke orker arbeidsforholdene.

Hva skjer nå med statsbudsjettet? Er helsekomitéen og resten av Stortinget sitt ansvar bevisst? Man må sørge for at det bevilges så mye at personalet kan ha fokus på pasientene og ikke sliter seg ut. Eksempelvis ett område, medisinsk-teknisk utstyr (MTU), er i stor grad på sammenbruddets rand, utslitt og utdatert. HSØ legger opp til at 100 mill øremerkes til MTU i 2013, men OUS har dokumentert behov for 300 mill pr år til dette.

Foretakstillitsvalgt for legene, Aasmund Bredeli, kommer med sterk kritikk av helseforetakene i Dagens Medisin 7.11. Ansatte har ikke fått gi tilbakemeldinger på konsekvenser av omstillinger, dermed har feilutviklingen fått fortsette. Helseforetakslederne har feilinformert Stortinget og publikum. Når det går galt, får sykehusene skylda.

Oslo-fusjonen har vært mislykket. Å drive et ”samlet” sykehus på flere steder med ledelsen på ett sted fungerer dårlig. Men å reversere fusjonen helt vil jo være å belaste ansatte og pasienter med en ny omgang slit, det koster også penger.

Adm dir Erikstein har lansert en stor plan om å samle sykehuset på Gaustad. Det er bra det blir tatt initiativ. Det har ikke skjedd noe på byggefronten siden OUS ble opprettet, unntatt at man i sommerferien 2011 fant ut at det var for liten akuttkapasitet på Ullevål når Aker-akutten skulle legges ned, og vedtok nytt akuttbygg. Storutbygging på Ullevål ser heldigvis ut til å bli forlatt, det er ikke grunnforhold for store sykehusbygg der (det nye akuttbygget må fundamenteres med søyler gjennom leira). Flytting, midlertidige plasseringer, riving og tett med byggearbeider ville også slite enda mer på ansatte og pasienter ved utbygging på Ullevål.

Fordi det tar ca 15 år å bygge nytt stort sykehus, må det tilretteleggesfor levelige forhold for slitent personale og utsatte pasienter NÅ. Foretakstillitsvalgt Aasmund Bredeli sier at de kan ikke holde ut en unntakstilstand, slik den nå er, i 15 år. Å gjøre arbeidsforholdene best mulig til man får bygget nytt, må etter manges mening gjøres med å bruke Aker-lokalene mest mulig, ved en gjennomtenking av hva det er praktisk å gjenopprette på Aker. Samhandlingsarena-utbyggingen på Aker må ikke blokkere for nødvendig bruk til sykehusformål.

Så bør man tenke grundig over om det går å samle hele OUS på Gaustad. Om det ikke er plass, kan det bygges på Aker-tomta, som har steingrunn. En løsning som er nevnt er å bygge spesialsykehuset for OUS, et utvidet Rikshospital, på Gaustad, og et godt lokalsykehus for Groruddalen (og flere?) på Aker. Sykehuskapasiteten i Oslo-området er jo sprengt, befolkningen øker. Samhandlingsreformen til avlastning av sykehusene er underfinansiert og ikke særlig vellykket (men der har nok de som kjenner forholdene en minst like solid munnkurv som i sykehusene).

Det ventes i spenning på det endelige statsbudsjettet, på HSØ-styrets budsjettvedtak den 22. november og OUS-styrets budsjettvedtak 17. desember. Håpet er at økonomi og arbeidsforhold i sykehusene i Oslo-regionen blir bedre.

Pasienten må være i sentrum, ikke det å holde budsjettene!

Støre har vært på OUS og samtalt med både ansattetillitsvalgte og ledelse. Konstruerer Støre en uenighet dem i mellom som ikke eksisterer om de stramme økonomiske rammene fra HSØ? Vil HSØ utnevne ”systemtro” styremedlemmer?

Støre forstår at de ansatte har hatt en stri tid i fusjonsprosessen i Oslo, og han lover å høre på dem. Det er også viktig å høre på den andre parten, sier Støre – men har han ikke fått med seg at ledelse og ansatte er meget nære i synet på at de kan ikke drive OUS med de rammene de har fått fra Helse Sør-øst (HSØ)? Leser man underlaget fra ledelsen, spesielt ”Administrerende direktørs vurdering og anbefaling” til styresak 2012-61-00 30092012, Økonomisk langtidsplan 2013-17, sammenholdt med de ansattetillitsvalgtes stemmeforklaring til samme sak i protokollen fra møtet 20. september, ser man dette.  

Støre lovet ved dette besøket at det skal behandles mange flere pasienter. Legetillitsvalgt Bredeli sa da at dette får vi ikke til.- Har Støre likevel tenkt å piske dem til å jobbe mer og raskere og skrive enda flere rapporter? Det er ikke produksjon av standardenheter etter NPM-systemet sykehusene driver med, de behandler pasienter, hvor sykdomsforløpet ikke er forutsigbart. Et sykehus er ingen fabrikk, det er et reparasjonsverksted!

Hva om Støre, og flere, tok en arbeidsdag som hjelpepleier i OUS? Kanskje de da forsto at det trengs mer midler? Nå forsvinner dyktige medarbeidere fordi de ikke orker mer. En del av disse går til det private helsevesenet og øker kapasieten der. Var vel ikke DET Stoltenbergregjeringen ville? 

HSØ kjører de underliggende helseforetakene, som OUS, så stramt som mulig. Ikke bare er de økonomiske rammene meget stramme, det forlanges både nødvendige rapporter (f.eks.om fatale feil) og unødvendige rapporter etter NPM-opplegget. Støre, og dessverre visstnok også Høyre, holder fast på å trekke retningslinjer og forlange rapportering i mengder - de ansatte klager. Men når det er kommet fram hvor dårlig det kan gå for den enkelte arbeidstaker som varsler blir det nok ikke klaget så mye utad som det er grunn til.

Støre legger vekt på forebyggende helsearbeid. Han ser framover, og bryr seg ikke med å kommentere, eller lære av, de feilene som er begått. Den mislykte Oslo-fusjonen og overføringen til Ahus feies under teppet. De bør bli underkastet en skikkelig evaluering, så man kan lære av det.

De regionale helseforetakene, spesielt HSØ, framstår som mislykte og unødvendige. Man kan være fristet til å sitere Gaius Petronius Arbiter (27-66 e.Kr.), som Eli Berg gjør i sin utmerkete klartenkte bok ”På helsa løs”:

”Vi arbeidet hardt, men hver gang vi begynte å fungere, ble nye planer om omorganisering iverksatt. Jeg lærte meg senere i livet at vi er tilbøyelige til å møte enhver ny situasjon gjennom omorganisering. Og jeg lærte også hvilken vidunderlig metode dette er for å skape en illusjon om fremgang, mens det i virkeligheten forårsaker kaos, ineffektivisering og demoralisering”.

Kjenner noen seg igjen? 

I styremøtet i HSØ 25. oktober (samtidig med OUS) skal det utnevnes nye styremedlemmer til underliggende helseforetak. En mistanke melder seg: Kanskje er det ikke bare den nyutnevnte statssekretær Nina Tangnæs Grønvold fra OUS-styret som skal erstattes, kanskje skal man gå gjennom ”bemanningen” og sørge for at styremedlemmene er mest mulig velvillig innstilt til å gå med på å vedta de stramme budsjettene HSØ trer ned over hodet på dem?

Det er kanskje ikke rart at man/jeg blir litt paranoid i disse tider med de stalinisme-inspirerte opplegg?

Den 20.9. hadde OUS styremøte, om en stram økonomiplan fra HSØ. Før møtet kom ledelsen fra HSØ og fortalte at fusjonen i Oslo ikke gikk raskt nok. ”Debatten” i NRK avslørte pinlige fakta og holdninger. Helseministeren ble byttet ut 21. om morgenen.

Her er først noen punkter fra styremøtet torsdag 20. september slik vi noterte. Noen av diss notatene publiseres ikke på annen måte….

Vi fra den harde kjerne av Aker sykehus´venner tenkte som vanlig å stille opp før styremøtet med noen sannhetens ord til styret, men da vi kom hadde møtet startet. Styreleder Oksum og adm dir Mikkelsen i HSØ hadde meddelt OUS-styret at fusjonen ikke gikk raskt nok, og at de ansatte i OUS ikke var ”sultne” nok. Heldigvis var det organisert en info-lekkasje så pressen var til stede og fikk formidlet budskapet til folket. –Kommentarene har vært hoderystende.

Sak 61 om vedtak av en stram økonomisk langtidsplan, hvor det planlegges å gå i balanse i 2013, og med overskudd de følgende år, var første sak vi fulgte.

Adm dir Erikstein kunne ikke love å levere et saldert budsjett for 2013. Han sier i saksdokumentene til planen 2013-17 bl.a. at det er behov for omfattende investeringer i bygninger, medisinsk-teknisk utstyr og IKT. Skal man ha penger til investeringer innenfor rammene må ”produktiviteten ..forbedres betydelig ved at ressursbruken per pasient reduseres”. Og: ”Samlet innebærer gjennomføring av den økonomiske langtidsplanen svært store omstillinger for OUS i årene fremover. I dette ligger også en betydelig gjennomføringsrisiko”. - Av langtidsplanen følger at OUS i 2013 må skjære ned utgiftene med 700 mill. I planperioden 2013 – 17 er det tilsiktet å få 1500 færre ansatte. - Men OUS hadde aktivitetsøkning på 3 % i 2011. Forskningens andel av aktiviteten skal økes…..Det kuttes i utgifter til rengjøring, mens et av HSØs mål for OUS er at antall sykehusinfeksjoner skal ned….

Legerepresentant Bredeli mener at det er kapasitetsproblemer pr. i dag. OUS mister gode folk, får lederproblemer. Hva er viktigst, å holde planen eller å løse samfunnsoppgaver? Har OUS økonomisk rom for forbedringer?

Økonomisk langtidsplan ble vedtatt, men styreleder la inn i vedtaket at grunnlaget for vedtaket var HSØs styrevedtak om at slik skulle rammene være. – De ansattvalgte representantene la inn en kritisk stemmeforklaring, hvor det bl.a. sies: ”Budsjettrammen fra eier tar ikke høyde for at OUS har vært, og er, i en omstillingsfase. Budsjettrammen fra eier tar ikke høyde for OUS sitt investeringsbehov i forhold til eksisterende bygningsmasse, nybygg og medisinskteknisk utstyr.  Budsjettrammen fra eier tar ikke høyde for OUS sin reelle aktivitetsvekst inn i 2013….”

Hele referatet fra styremøtet finnes på OUS´nettsider.

Leder for avdelingen som håndterer medisinsk-teknisk utstyr (MTU) hadde en gjennomgåelse som viste at mye av utstyret er nedslitt, og mye også utdatert. Verdien av utstyret er noe over 3 milliarder. Fornyelse bør da være i størrelsesorden 300 mill pr år, men man har jo knapt penger til ”brannslokkingstilfellene”. Viktig utstyr har knekt sammen under operasjoner, og fatale hendelser kan skje når som helst.

Ole P. Ottersen, rektor ved UiO, sa her at problemene med MTU samler opp hele problematikken i OUS. Som eksempel har utstyrets alder betydning for ventetid på kreftbehandling. 

I sak 62 , orienteringssak om arbeidet med  budsjett 2013, gikk argumentene fra saken om økonomisk langtidsplan igjen.

Bredeli mente at styret burde ta sitt samfunnsansvar alvorlig og ikke godta de rammene som HSØ setter.

Sak 62 ble tatt til orientering.

Vi fulgte styremøtet hit.

”Debatten”

Noen av oss var publikum i NRKs ”Debatten” samme kveld. Hovedinntrykk herfra var først Bent Høies og Christian Grimsgaards klare beskrivelser av hvor galt det gikk med overflyttingen av 160 000 pasienter fra Aker sykehus til Ahus 1.1.2011. - Aker skulle ikke vært nedlagt. Prosessen var også preget av dårlig planlegging og hastverk.

Det andre hovedinntrykket var at daværende helseminister Strøm-Erichsen og HSØ-direktør Bente Mikkelsen (BM) ignorerte både at denne prosessen var feil i utgangspunktet og slett gjennomført. Dessuten ville de ikke snakke om de fatale hendelsene som Fylkeslegen har påvist på Ahus første tre kvart år etter overflyttingen. De konsentrerte seg om å ”se fremover” og arbeide med pasientsikkerhet…har de lært av Jens Stoltenberg?

Kommentarer

Skal man kunne gjøre tabber som overflyttingen fra Aker til Ahus ustraffet? Til og med uten å analysere forløpet og lære av det? Strøm-Erichsen er blitt løst fra sin stilling - hun har ikke klart verken å få tak i hva som foregår, eller å gjøre noe for å rette på det. Det samme kan sies om statssekretær Robin Kåss, som bør følge sin tidligere minister ut av HOD snarest, før han feilinformerer den nye helseministeren alt for mye. – Den som først og fremst har feilinformert HOD er BM. Hun legger nå skylda for den ulykkelige situasjonen på Ahus på styre og ledelse der. Men HSØ og BM må ta det overordnede ansvaret for at sykehusprosessen i hovedstadsområdet har gått så galt, pga. feilvurderinger og mangel på oversikt i det hele tatt. Mikkelsen har også manglende mot til å innrømme overfor regjering og Storting at det trengs penger til omstillingen. I stedet presteres løgner til HOD og almenheten om at ”alt går så bra” . Så har hun plaget ansatte ”på gulvet” med stramme budsjetter – å holde budsjettene er overordnet hensynet til pasientene, New public management herjer. Det skal også brukes tid på rapportering i stort omfang.

Styreleder Oksum og adm dir Mikkelsen i Helse sør-øst skulle skamme seg, å stille opp ved styremøtet i OUS og legge skylda på de ansatte for at fusjonen av oslosykehusene ikke går som planlagt, når vi vet hva slags planlegging HSØ har prestert. - Det er vel ikke nødvendig å gjenta at Mikkelsen må gå? Og Oksum?

Det har ikke gått bra på Ahus. OUS har til nå ikke hatt de store skandalene med pasientskader, de bare sliter, men med den stramme økonomien er det vel et tidsspørsmål før det går alvorlig galt.

Styrene i OUS og Ahus er i klemme- skal de gå mot HSØs stramme budsjettrammer og bli avsatt, eller skal de være med og sørge for stadig dårligere pasientbehandling og kjøre sykehusene i grøfta - og kanskje bli avsatt for det?

Det er på tide å ta samfunnsansvar og si fra i styrene, både i OUS og på Ahus!

Får håpe Støre lytter til ansatteorganisasjonene i helsevesenet. Ansatte må få ta seg av pasienter, og slippe å ha hovedfokus på å holde de uhørt stramme budsjettene. Dessuten må han lytte til opposisjonspolitikerne og til pasienters erfaring. Å lytte kun til departementets og de regionale helseforetakenes folk gir garantert feil bilde.

De regionale helseforetakene må legges ned. Aker sykehus må gjenreises!

Takk til vennene for gjennomlesing og innspill.

Mange har ytret kritiske meninger om hvordan det står til med sykehusvesenet i Osloområdet. De ansvarlige i Helse Sør-øst (HSØ) og i Helsedepartementet hører ikke etter, og gjør ikke noe med problemene.

(Dette er skrevet av en Aker-venn som har forsøkt å følge styremøtene i OUS fra våren 2011. Det har vært en til tider absurd opplevelse, spesielt av økonomisiden av sakene. Jeg har også fulgt med i sykehussakene i osloområdet gjennom flere år)

Oslo universitetssykehus (OUS) ledelse jobber i vei med en haltende fusjon og elendig økonomi. Tenk om styret i OUS kunne si fra på styremøtet 20. september at de ikke godtar de økonomiske rammene som settes av HSØ?

Oslo-fusjonen var ikke konsekvensutredet. Aker sykehus er unødvendig og katastrofalt nedlagt. De økonomiske forutsetningene, framkommet ved bruk av dyre økonomikonsulenter, har vist seg å være fri fantasi, fusjonsgevinsten skulle for eksempel komme før prosessen var gjennomført. OUS mangler felles IKT-opplegg, noe et hvert barn nå forstår er elementært.

Det underliggende hovedproblem i sykehusene i osloområdet er en uholdbar økonomisk situasjon, med ikke gjennomførbare krav fra HSØ om innsparinger, og med manglende handlingsrom til investeringer (Kuvås, 1, 2, 3). Dårlig organisering, med bl.a. dårlige arbeidsrutiner, ser ut til å være et problem spesielt Ahus har.

Hvem sier fra? Enkelte modige sykehusansatte sier fra. De som sier mest er penjonister og andre som har sluttet i sykehus, og journalistene. - En bitende analyse av tilkomst og utvikling av helseforetakene er publisert av Slagstad (4). - Helsetilsynet, ved Fylkeslegen og det sentrale helsetilsynet, sier fra om feil og om dårlige rutiner. - Stortinget har hatt høring om omstillingene i OUS, som også er kritisk drøftet i møter.

Styre og ledelse i OUS sier på en måte fra om problemene med basis i dårlig økonomi. Det går tydelig fram av underlagsdokumentene fra ledelsen til styremøtene, og av referatene, hvor vanskelig det er å drive OUS med den stramme økonomien, og hvordan risikomatrisene går mer og mer mot rødt. Det er ikke penger til nybygg. Gjelden øker. OUS ledelse mener HSØ avsetter for lite penger til dem til dekning av utgiftene med landsfunksjoner.

Men enda har ikke OUS-styret gjort vedtak som klart sier til ”eier” HSØ at OUS ikke kan drive på denne måten. Ansatterepresentantene i styret har lagt inn skarpe merknader til vedtakene i økonomiske saker.

Det ble gjort en undersøkelse fra NRK i desember 2011 som sier at det er en fryktkultur for å si fra i OUS, pga mulige konsekvenser for jobben, derfor er det

flere som ikke sier fra: - De som daglig sliter for å hjelpe pasientene, og ikke har tid og overskudd til å si fra. - De som står i fare for å bli sagt opp eller omplassert pga. økonomiske innstramninger og må passe seg for ikke å bli vurdert som vanskelige. De som ønsker å avansere i jobben – Tor Ingebrigtsen, direktør i UNN, sier det slik at de som er enige i systemet har lettere for å spille på lag. - Leger i midlertidig stilling på Ahus skal ha fått beskjed om at hvis de kommer med for mye kritikk blir det ingen fast ansettelse. Det dukker opp anonyme kommentarer (eks. til Kuvås´innlegg) fra leger av og til, bitre fordi det ikke er mulig å gi innspill til prosessene uten å ødelegge sin faglige framtid.

Styrene i helseforetakene kan vi også definere som personer som ”står i fare for å bli sagt opp”, skiftet ut eller ikke gjenoppnevnt, om de sier fra. OUS-styret oppnevnes av HSØ-styret – Det har vært mange utskiftinger i styrene i HSØ og OUS. Det gir dårlig kontinuitet og sakkunnskap.. Marianne Borgen i OUS-styret var kritisk til bevilgninger til og organisering av psykiatrien. Hun ble ikke gjenoppnevnt som styremedlem 1. april i år.

Ansatterepresentantene er valgt av sine kolleger.

Det er mulig at styret, og ledelsen, i OUS prøver å si fra til HSØ gjennom sin rapportering i styresakene, se over, men vedtak som går mot HSØs stramme økonomistyring har de ikke gjort.

Ledelsen, fremst adm dir Erikstein, kan vel også risikere å bli bedt om å finne seg noe annet å gjøre om de opponerer formelt mot HSØs økonomistyring.

Hvem hører ikke etter? Ledelsen i OUS ser ut til for en stor del å gjennomføre omstillingene uten for mye diskusjon, for de har ikke tid og kapasitet til slikt. Å holde budsjettene, og å skjære ned på aktivitet og antall ansatte er pålagte aktiviteter fra HSØ. . Arbeidsmiljø og pasientsikkerhet lider under økonomifokuset. Oppbyggingen av nye fagfellesskap går dårlig, gamle fagfellesskap raseres.

Ledelsen i HSØ hører/ser ikke på dokumentasjonen av de uholdbare økonomiske tilstandene i OUS, eller på argumenter og innvendinger mot fusjonsprosessen fra ansatte i sykehusene og fra utenforstående som har oversikt over det som skjer. Man kjører på sin ”New public management”-linje hvor det å holde budsjetter er viktigere enn pasientenes behov, og viktigere enn god organisering av de nye avdelingene og arbeidsfellesskapene etter omstillingen. Tilsvarende innvendinger framføres mot omorganiseringene i Vestre Viken og andre deler av HSØ. Sykehusene er ikke fabrikker som produserer enheter (unntak: Fødeavdelingene?). Kanskje kan de kalles reparasjonsverksteder? 

Adm dir Mikkelsen har i alle fall delansvar for at OUS-fusjonen kom i gang, og for den katastrofale feilvurderingen av økonomien i prosessen. Hun har gjennom innflytelse fra HSØ i styret for OUS ansvar for feil valg av IKT-leverandør i OUS på slutten av 2009. Arbeidet pågikk til april 2011, da OUS-styret måtte gi opp den såkalte ”kliniske arbeidsflate” og brøt kontrakten med leverandøren.

Da det ble stadig tydeligere problemer i OUS prøvde Mikkelsen å berolige opinionen og departementet med at ”alt går så bra”. Hun skal vel vise at fusjonen i Oslosykehusene er under kontroll og en vellykket satsing. Hun ber ikke Staten om de bevilgningene de fleste ser er nødvendige for å få OUS-fusjonen og resten av HSØ-omorganiseringene på skinner. Det vil jo være å innrømme egne feilvurderinger. Derfor plages personale og pasienter i hele HSØ av Mikkelsens stramming av økonomiskruen. Hun gir de enkelte sykehusforetakene ansvaret for å få pasientbehandlingen til å fungere - noe den altså for en del ikke gjør. Og, som vist over, tør folk for en stor grad ikke si fra heller.

Vi er mange som ikke forstår at Mikkelsen kan beholde jobben.

Slik helseforetakene er organisert er det meningen at de skal administrere seg selv. Men vi er mange, inkludert Stortinget, som mener at helseministeren, departementet og regjeringen har det øverste ansvaret for helsevesenet her i landet, spesielt hvis ting ikke går som de skal, som i Oslo. – Det er ikke nok at helseministeren fra Stortingets talerstol sier at ”det skal ikke være frykt for å si fra i OUS” og ”det er forståelig at fusjonsprosessen i Oslo tar tid”.

Et eksempel på helseministerens holdning er utsagnet ved framleggelsen av psykiatrimeldingen: Helsebyråkratene skulle stå for organiseringen av fagområdet og fordelingen av midler. Bl.a. dette viser en kunnskapsmangel, ansvarsfraskrivelse og feighet som er helt uakseptabel i departement og regjering.

Hele systemet med helseforetak er feil og fungerer ikke, det er en systemsvikt som får en til å tenke på politiets og regjeringens svikt 22. juli. Fryktkulturen har også vært et hinder for en god utvikling i politiet. - Helseforetakene må nedlegges snarest mulig, og politikere og departement må ha styringen med helsevesenet. Men styrende organer i helsevesenet må ha fagkunnskaper, vilje og evne til å få sykehusvesenet på rett kjøl. Det må bli slutt på grunnløse og dårlig planlagte omorganiseringer. Man har ikke spart penger på helseforetaksmodellen!

Styret i OUS må være så modige at de sier fra 20.september at de ikke godtar HSØs langtidsøkonomiplan, og heller ikke rammene for 2013. Uansett om statsbudsjettet er gjort ferdig eller ikke!

Ragnhild Rivertz takkes for hjelp med artikkelen.

Litteraturhenvisninger:

(1) Jomar Kuvås: Demokratisk underskudd i styring av sykehus. Ukeavisen Ledelse, publisert 14. juni 2012. http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/leserinnlegg/demokratisk-underskudd-i-styring-av-sykehus/zrm

(2) Jomar Kuvås: På helsen løs for pasienter og ansatte. Dagens medisin nr 12 , 2012, oppdatert 31.7..  http://www.dagensmedisin.no/debatt/ous-pa-helsen-los-for-pasienter-og-ansatte/

(3) Jomar Kuvås: Hva gikk galt i hovedstadsprosessen? Denne, og flere artikler fra sterke debattanter i tidsskriftet Overlegen, 2, juni 2012.

(4) Rune Slagstad: Helsefeltets strateger. Tidsskr. Den norske legeforening nr 12, 26. juni 2012., s. 1479-85