Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive noe her og nå. – Det hadde vært en fordel, vil noen lesere sikkert si. Men i morgen faller 1. mai på en søndag, selveste arbeidernes dag, og da trodde jeg vi kunne avspasere en arbeidsdag i forkant. Forrige fredag hadde skolebarna fri, nettopp på grunn av bortfallet av ekstra fridag 1. mai. Med skuddår i tillegg blir det veldig mye jobb i år. Jeg er redd dette ikke har sunket inn hos ledelsen her i avisa, eller på andre arbeidsplasser. Neste gang 1. mai kommer på en søndag, i 2022, må vi stå sterkere på krava.
Sammenfallet skaper også andre problemer. Statsråd Sylvi Listhaug skal holde tale i Drammen 1. mai, men synes ellers at dagen egner seg best for raking i hagen. De som synes denne rakingen 1. mai er en uting kan i alle fall glede seg til synet av alle de fornemme konservative i hagene sine, som raker og raker mens snøen forhåpentligvis fortsatt daler ned over dem. Jeg må imidlertid minne Listhaug, som kommer fra Vestlandet akkurat som meg, om at man ikke raker i hagen på søndager, uansett livssyn. Det er like provoserende som å henge ut klesvasken i kirketida. Provokasjoner er vel ikke hennes stil? For mange i Oslo faller raking dessuten på sin egen urimelighet. De færreste av oss har hage, og hva skulle vitsen være med å begynne på fellesarealene når det uvilkårlig kommer en dugnad like etterpå? Orker ikke, gidder ikke, passer me’kke, raker’ekke.
I den ortodokse kirken var det langfredag, den store fredagen, i går. Og likevel måtte vi jobbe? NHO Handel fikk nylig avslag på en søknad om at dagligvarebutikker kan holde åpent 2. pinsedag (den norske lutherske pinsen nå), fordi denne i år faller på 16. mai. De er bekymret for at folk ikke skal få handlet nok til nasjonaldagen. Det er jo lov til å prøve seg, men vi minner NHO om at både øl og spekemat har rimelig god holdbarhet, at is uansett er best når den kommer fra fryseboksen, og at vi bør holde oss unna pølser uansett. Men sånn kommer arbeidsgiverne til å holde på. Snart vil de at vi skal jobbe Kristi himmelfartsdag også, hvis den kommer før en fredag.
På grunn av den nettopp nevnte himmelfartsdagen blir kommende fredag en inneklemt fridag. Da stenger skolene igjen, og barna går fri enda en gang. En rekke voksne i frie yrker, hovedsakelig fra arbeidsgiversiden, kommer også til å ta seg til rette denne dagen. For mange er det derimot ingen selvfølge å ha fri verken på inneklemte fridager eller på søndager, enten de faller på 1. mai eller ikke. Sånne som jobber innen helse og transport, eller har andre viktige funksjoner i samfunnet, som fotballspillere og journalister. Jeg har imidlertid sett på turnusen for denne spalten og oppdaget at lørdag om to uker er den første av fire strake fridager. Da gjør jeg kanskje enda et forsøk på å ta fri fredagen også. – Det hadde vært en fordel, vil noen lesere sikkert si, enda en gang.