Svar: Ingenting.

I sommer har debatten gått mellom dem som vil hjelpe og de som ikke vil hjelpe romfolket. De som ønsker å hjelpe, peker på utdanning som nøkkelen til å gi rumenere i Norge bedre liv. Men er det utdanning romfolket vil ha? Forstår de som vil hjelpe til hva rumenerne har behov for og ønsker?

Jeg husker ett av mine første møter med romfolket, det var på deres nasjonaldag i fjor. Det var fest, og jeg satt ved siden av ei jente i 10-årsalderen som jeg ikke kjente. Jeg spurte henne om hvilken skole hun gikk på og hvilket klassetrinn. Hun gikk i 6. klasse. Jeg fulgte opp og sa: «Ja, nå skal du snart over i ungdomsskolen.» Hun svarte «nei». Jeg ble forbauset. Hun forklarte at romjenter ikke går på ungdomsskolen, i alle fall ikke ut alle klassetrinnene. På mine spørsmål om hva de da gjør, svarte 10-åringen at de er hjemme fordi foreldrene ikke liker at de går på norsk ungdomsskole. Senere på kvelden spurte jeg jentas bestefar om dette virkelig stemte. Han forklarte meg at romfolket ikke vil la de unge jentene bli kjent med det norske ungdomsliv, som de synes er umoralsk.

I Dagsavisen 20. juli 2012 oppsummeres resultatet av hjelpen til romfolket etter handlingsplanen fra 2005. Der slås det fast at: «Rombarna ikke ble meldt inn i norske barnehager, og at de får bare delvis norsk skolegang». Den samme dagen siteres også Johannes Andreas Muller, leder for den norske romforening. Han sier: «Vi opplever det samme gamle, folk har ikke respekt for oss.» Vi må ta Mullers uttalelse på alvor. Hva er det som gjør at møtene ikke fungerer godt nok? I Oslo ønsker romfolket seg sterkt et forsamlingshus eller kulturhus. Dette huset skal de kunne drive selv, de må ansvarliggjøres for driften.

Alle bør vite noe om kulturen til romfolket. De tilhører vårt land, og er en del av oss alle. Romfolket har lidd i mange generasjoner i Norge. Det bør ikke glemmes. Mange har en levemåte som ikke så lett harmonerer med den alminnelige norske. De utfordringene må romfolket delta i for å løse. Hjelpernes og mottakeres holdninger må utfordres, og alle må komme på banen. Veiene framover er nok ikke helt enkle, men gamle veier bør være ferdigtråkket. La oss finne nye spor der alle er aktivt med.