ANNONSE

18-11-2011

Problematiske EU

Hovedaktørene i Euro krisen har til nå vært Frankrike og Tyskland. Men unionen består av 27 nasjoner med et særdeles ulikt utgangspunkt. De har et altoverskyggende hensyn felles: alle ønsker fred i Europa og stabil utvikling basert på fri handel.

BBC 18.11.11: Storbritanias PM Cameron vil nå ha samtaler med med Merkel om eurokrisen.

Tyskland ønsker en sterkere integrasjon i EU rundt euroen. Storbritania er fortsatt komfortabel med å bruke britiske pund. Tysklands regjerende parti CDU ønsker iflg. BBC reportasjen jeg linket til en endring i Lisboa traktaten slik at den i sterkere grad blokkerer for en fiskal union.

EUs statsministermøte (the EU council) vedtok 26.10.11 EURO SUMMIT STATEMENT.Som kjent inneholder det flere umiddelbare tiltak for å avhjelpe Hellas’ og Italias finansiering av ny statsgjeld. I pkt. 12 heter det: “To this end we invite Greece, private investors and all parties concerned to develop a voluntary bond exchange with a nominal discount of 50% on notional Greek debt held by private investors”

Gjennom denne delen av vedtaket synliggjør statsministermøtet at europeiske statsobligasjoner er skumle å investere i for tiden. Vanligvis betraktes statsobligasjoner som helt trygge hva gjelder tapsrisiko. Markedet har umiddelbart reagert med å trekke seg ut av PIIGS landenes statsgjeld i den grad det er mulig for enkeltaktører. Kredittrisikoen er blitt en vesentlig faktor når halvparten av Hellas’ statsgjeld avskrives, og renten på europeiske statsobligasjoner presses opp. Samtidig vedtok ECB nylig å sette renten noe ned. EU fører med andre ord ikke en konsistent rentepolitikk.

Statsministermøtet 26.10.11 vedtok samtidig at den økonomiske overvåking av medlemslandene skal styrkes. Iflg. pkt. 28 vedtok møtet å komme tilbake til en endring av TFEU (Treaty For European Union dvs. Lisboatraktaten 2007) art. 136: “ In this context, we welcome the intention of the Commission to strengthen, in the Commission, the role of the competent Commissioner for closer monitoring and additional enforcement.” Møtet strakk seg med andre ord til kun å endre Lisboatraktens punkt om økonomisk overvåking.

Forøvrig inneholder vedtaket et 10 punkts anneks hovedsaklig om alle møtene de vil avholde fremover for å holde alle relevante parter involvert og informert på ulike nivåer innen henholdsvis EU og Eurosonen.

Daniel Gros, CEPS har i en kort artikkel 27.10.11 beskrevet sentrale svakheter i EUs redningpakke. Særlig fremhever han hindringene knyttet til TFEU art. 125:

“The Union shall not be liable for or assume the commitments of central governments, ……. of any Member State,….
A Member State shall not be liable for or assume the commitments of central governments, ……. of another Member State.”
In short, it is illegal. The Treaty does not allow the EU or its members to guarantee each other’s debt.

Jason Voss, CFA 27.10.11 gir en grei oppsummering av Europe’s Plan for Saving the Euro Han kommer der også inn på Bundestags motvilje mot å bidra mer: “ German legislators voted on 26 October 2011 that their country will not contribute more money to the EFSF. On the same day, German legislators also voted in opposition to the European Central Bank (ECB) purchasing the debts of European sovereigns.”

EUs statsministermøte virker så langt som lite handlingsorientert og sterkt møteorientert. Tyskland holder helt klart igjen i forhold til intergrasjonsprosessen. Storbritania har i utgangspunktet et noe perifert og fritt forhold til euroen. Det samme gjelder for alle de nylig innlemmede statene unntatt Slovakia. Slovakia ble som kjent nylig presset til å bidra til EFSF - noe nasjonalforsmlingen høylytt proteterte mot av årsaker jeg absolutt har sans for: De har egentlig ikke råd.

Hvordan vil EU fremover utvikles? Det er etter hvert blitt mer og mer synlig at unionen trenger en vesentlig sterkere sentralbank som kan finansiere seg i markedet med utstedelse av eurobonds eller trykke penger (quantitative easing). Videre trenger unionen en form for Marshall plan dvs. en vekstplan basert på etterspørselsstimulans. Erfaringene etter 2008 er at det er vanskelig å stimulere etterspørselen uten at det lekker mot utlandet. Det er etter hvert blitt velkjent at varer fra BRIC landene selger bra, og det har nok også vært et problem i eurosonens motkonjukturpolitkk etter 2008. Derimot burde det være interessant å innlede et samhandelsprogram mellom medlemmene i en utvidet eurosone som omfatter hele EU. Det kunne vært fokusert dels på generell etterspørselsstimulans og dels på bedring av konkurranseevnen særlig innen industri.

Kan det tenkes at EU landene utenfor Eorosonen dvs. Norden, Storbritania, sentral- og øst Europa vil ønske å innlemmes i eurosonen mot at de blir del av et stort samhandelsprogram innen en utvidet eurosone? Programmet kunne ha følgende hovedelementer:

Styrking av unionens føderale struktur (tilsier ending av TFEU)
Styrking av sentarlbanken gjennom adgang til utstedelse av eurobonds og trykking av penger
Avslutte spleiselagsfinansieringen av EFSF
Innlede betydelig underskuddsfinansiert etterspørselsstimulans
Innlede betydelige samarbeidsprosjekter for industriutvikling primært i fattige land men muligvis også i PIGS området
Om mulig bedre den utvidede eurosonens konkurransekraft gjennom ytterligere depresiering av euroen

Eller vil EU utvikles i retningen tyske CDU ønsker: en klarere markering i TFEU om å blokkere for en fiskal union?

Tyskland har allerede blitt sterkt kritisert fordi de har hatt for store fordeler i eurokrisen til nå. Jeg tipper denne kritikken vil intensiveres i tiden fremover. Foreløpig har Storbritania samt de nyinnmeldte statene forholdt seg veldig passive til situasjonen. Samtidig har PIGS landenes finasieringsproblem blitt fremstilt som om de tar av overskuddet til de andre medlemmene. Kan det tenkes at EU gjennom en debatt om et omfattende samhandelsprogram vil snu i synet på PIGS landenes “snylting”? Kan det tenkes at Polen allierer seg med andre nyinnmeldte og leder an for utviklingen av et samhandelsprogram? Vil Storbritania kunne trenge drahjelp ved å innlemmes i eurosonen og dermed delta i samhandelsprogrammet? Kan EU demme opp for den knallharde konkurransen fra BRIC landene og andre fremvoksende økonomier?

På kort sikt råder tilnærmet kaos i EU. Men vil det vedvare og i tilfelle hvor lenge? Vil vi på noe sikt se andre aktører i den politiske manesjen enn bare Tyskland og Frankrike? Det er nokså åpenbart at det må endre seg. EU er ganske enkelt for stor til at bare de to landene får all oppmerksomhet. Og vil ikke de andre landene når de trer inn på banen ha et særdeles godt argument om de taler for mer samarbeid?


Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!